Argumentere mot en 3-åring

[Gjest Ruccola]

Jeg ville heller sagt at om du ikke kommer på badet snart, så blir det ikke tid til å lese bok, og så er det opp til henne

Er hun glad i å lese bok før sengetid, så skjer ikke dette mange gangene før hun tar hintet

Og det viktigste av alt er å ikke gi henne valgmuligheter på ting du egentlig ikke kan la henne velge

(Hun har nok forstand til å velge om hun vil ha rød eller rosa strømpebukse under kjolen, men ikke OM hun skal ha strømpebukse eller ikke om det er kaldt ute

En spør ikke "Skal vi gå å pusse tenner"? Når det å IKKE pusse dem ikke er et valg...Da sier man "Kom, nå skal vi pusse tenner" Og kommer hun ikke da, så har man jo igjen den konsekvensen at da mister man tid til noe annet, som f.eks lesingen )

[Gjest frøken am]

Min gutt spiser mye, så jeg er ikke bekymret for det. Jeg vil bare ikke ha en trend-endring, så jeg er føre var. Jeg vil ikke ødelegge det gode mønstret hvor han spiser godt og spiser det meste, med å la han løpe til og fra bordet.

Jeg har nemlig en nevø hvor de har sendt ham fra bordet når han ikke oppfører seg, og idag er han 5 og for meg bildet på hvordan jeg IKKE vil min sønn skal bli! Han er utrolig vanskelig å få til å sitte ved bordet, sitter aldri gjennom et helt måltid, det å spise er en krigssone hvor foreldrene driver med "en bit til så er du flink" "tre biter til så skal du få gå og se på tv". Det nytter ikke å prate og kose seg ved bordet når han og foreldrene er på besøk, all matprat er overtalelsesforsøk mot nevøen - nevøen får ALL oppmerksomheten rundt bordet, men foreldrene ser ikke dette tror jeg. Når det ikke går an å få gutten til å sitte ved middagsbordet med storfamilien på julaften, men han får sitte og se tegnefilm istedet i bakgrunnen, så har man passert en alvorlig grense i min bok. Jeg ville vært offensiv for å få snudd uvanene hans

Min gutt er også utrolig grei å ha med å gjøre, så det er ikke så mye kriging mellom oss foreldrene og ham. Han viser personlighet og vilje, og det vil vi ikke plukke av ham, men når mamma og pappa er bestemt, da blir det slik

Høres veldig slitsomt ut. Nevøen din altså! Å streve så ved middagsbordet...

Vår spiser f.eks. tomat fremfor sjokolade - helt supert!

Sånn sett er han kjempelett og han hører egentlig alltid etter.

Det hender det blir tull, sånn er jo alle unger. Men det er bare når han er ferdig og mett.

Noe av det vi som foreldre synes er viktig er at det er koselig å spise mat, dessuten skal vi ha GOD tid!

Middag skal være noe positivt og vi prøver å ikke drive oppdragelse VED bordet, om du forstår hva jeg mener.

Ved bordet er det fokus på å spise og ha det hyggelig sammen.

Etter middag sitter gjerne vi voksne en stund og prater og da vil han gjerne være med. Synes dette er positivt!

Endret 12. november 2011 av frøken am

[SummerJoy]

Jeg ville heller sagt at om du ikke kommer på badet snart, så blir det ikke tid til å lese bok, og så er det opp til henne

En 3 åring har ikke særlig tidsbegrep så det vil hun ikke forstå konsekvensene av.

[Gjest Drageløperen]

Jenten din er jo i den mest kjente trass alderen. Studier har faktisk regnet ut at foreldre og deres to–tre-åringer har små konflikter hvert tredje minutt og store konflikter tre til fire ganger i timen! Et barn i trassalderen kan virkelig få fram det verste i foreldrene..

Hun utforsker nok grensene for hva som er tillatt og ikke. Og det er jo bare bra, for på den måten lærer hun regler for menneskelig omgang og enkle moralnormer. Hun får også et større erfaringsområde og modeller for hvordan hun skal håndtere situasjoner og ting. Derfor er jo det viktig at dere setter grenser. Men jeg tror ikke trusler er den beste måten å sette grenser på. Det er slitsomt for både dere og jenten deres, tror jeg ihvertfall. Men om du må komme med en trussel, så må den i det minste være en logisk konsekvens av noe.

Jeg tenker det er viktig å være litt avslappet og innse at hun også trenger å lære at verden ikke er konsekvent og forutsigbar til enhver tid. Noen ganger er det enklest å bare gjøre en avledningsmanøver, ignorere henne eller å faktisk gi henne en anlednind til å oppføre seg bra på forhånd. Ellers er jo det viktig å gi ros til henne ofte og fortelle hvor flink hun er til helt hverdagslige ting.

Viktigst av alt: snakk rolig. Det kan være lettere sagt enn gjort, men er veldig viktig. Om du selv hever stemmen når hun er rasende eller trassig, kan det fort utvikle seg til en maktkamp.

Jeg sliter for øvrig litt med det samme med to små barn jeg passer. Jeg prøver å gjøre måltidene, stellet, på og avkledning og lignende om til en lek eller noe annet morro. Fortell et eventyr mens dere spiser, syng mens dere pusser tenner og bader, lag en konkuranse av hvem av dere som er raskest til å kle på dere ytterklærene osv. Hvis hun forbinder dette med positive stunder, som ikke innebærer noe hun MÅ gjøre for ellers mister hun et gode, så tror jeg den trassen vil dabbe rimelig fort av =)

[Gjest Ruccola]

En 3 åring har ikke særlig tidsbegrep så det vil hun ikke forstå konsekvensene av.

De aller fleste 3 åringer vil nok det jo

Jeg har jobbet i barnehage i 13 år og de fleste 3-åringer forstår forskjellen på snart og lenge, i dag og i morgen og det at "nå er klokken så mye at vi ikke rekker en lek til".

Men de er forskjellige ja, absolutt ikke sikkert det passer for TS sitt barn

[meesah]

Tenk på HVORDAN du ber henne om noe.

"sett deg ordentlig, er du snill" er et bedre alternativ enn: "ikke sitt sånn!"

Nordmenn er vedensmestere i å bruke ordet "ikke", og vi er fryktelig vage når vi gir beskjeder fordi vi ikke vil oppfattes som dominerende. Men, det gjør ungene forvirret. Gi EN konkret beskjed,mog ros med EN GANG den blir fulgt. Ta henne på fersken i å gjøre gode ting, og pøs på med ros. Og ros konkret: NÅ er du flink til å sitte på stolen. "NÅ var u flink til å komme med en gang."

Det er veldig viltig å ikke starte lange tirader med hva som blir gjort galt. Og når hun ikke følger beskjeden, går du nære, tar på henne og gjentar beskjeden med ti sek intervaller. Ros med en gang hun følger beskjeden.

Og ordet IKKE, er forbudt i beskjeder.

[Gjest imli]

Er det ikke bedre om de får erfare det?

Det er en grunn til at vi har ett uttrykk som går "brent barn skyr ild", og ikke "barn som har blitt fortalt å holde seg unna kokeplata, vil sky den". Erfaring funker, men er ikke alltid trivelig.

Det kjem litt an på. Eg ivrar i alle fall ikkje etter dausjuke ungar Naken ute i november er ikkje noko sjakktrekk Her er det i alle fall ein regel at dei skal ha klede på seg. Rett og slett. Og tøyet skal sjå pent ut når me går ut - altså ikkje flekkar osv, har dei søla på seg, må dei bytte tøy før me skal noko, uansett om dei vil eller ikkje. Eg sender ikkje grisete ungar i bhg e.l fordi dei ikkje vil kle på seg noko anna... For meg er ikkje det "erfaring" for ungane, men å gje opp...

Det at man ikke får godteri siden har ingen sammenheng med spisesituasjonen her og nå. Men om man sitter og tøyser så forstyrrer man de andre og må gå bort. Så kan man komme når man kan sitte rolig. Det har en direkte sammenheng med situasjonen man er i. Hvis barnet ikke vil spise måten sin er det en konsekvens at det må være litt sultent til neste måltid. Å ikke få bok eller barnetv mener jeg er en straff.

For min del tykkjer eg det berre blir ulike definisjonar av omgrepa. Fordi "straff" høyrast negativt ut, byttar moderne foreldre omgrepet ut med "konsekvens" fordi det høyrast betre ut, medan handlingane er dei same, er mitt inntrykk...

[Gjest frøken am]

Jeg er enig med Drageløperen - det å variere har vist seg å være det mest effektive her hjemme.

Å KUN skulle følge regler er som å be om bråk, da er man garantert trass og opprør.

Her veksles det på å ignorere oppførsel, være overbærende, avlede og sette ned foten.

De gangene foten settes ned er ikke nødvendigvis fordi vi "synes" sånn eller slikt er riktig, men fordi det er til guttens beste. F.eks pusse tenner eller kle på seg. Og kanskje det å hjelpe til med å rydde, ettersom det skaper gode rutiner for fremtiden og sosial omgang.

Men cluet er å gjøre det fristende og morsomt. Og jeg innrømmer gledelig at vi glemmer det her i hus til tider.

Noen ganger vil jeg bare rive av meg håret...

[MellonCollie]

Jeg ville heller sagt at om du ikke kommer på badet snart, så blir det ikke tid til å lese bok, og så er det opp til henne

En 3 åring har ikke særlig tidsbegrep så det vil hun ikke forstå konsekvensene av.

Vi har sagt akkurat det samme som Ruccola siden gutten her var omtrent 2,5 år og han har absolutt forstått konsekvensen av det. En gang i mellom glemmer han seg og det har faktisk ikke blitt tid til å lese, og da husker han det godt i dagene etterpå... "i går tulla jeg så mye og hørte ikke etter, og da rakk ikke du lese bok for meg mamma"..

[flickan]

Jeg føler det litt på samme måte med min 2,5-åring og har nå gått til lån av et par bøker om barneoppdragelse på bibliotket. Er ikke ferdig å lese de enda, men har allerde hat noe nytte av de.. En av de viktigste tingene jeg har fått med meg så langt, er at positive tilbakemeldinger fungerer langt bedre enn negative. Det betyr ikke at straff og trusler ikke virker eller ikke er nødvendige, men det er langt mer tidkrevende og mindre effektivt enn positive tilbakemeldinger. Det er imidlertid mye lettere å legge merke til negativ oppførsel enn positiv, så det er veldig lett at fokuset blir på det negative.

Jeg har allerede positiv erfaring med å rose sønnen min de gangene han oppfører seg på ønsket måte. Eksempler på dette kan være

"så fint at du tok på deg jakken med en gang jeg ba deg om det, det gjør meg veldig glad."

" Takk for at du ryddet opp uten å krangle i dag, du bør være stolt av deg selv."

"I dag var du veldig flink til å spise middagen, det var så hyggelig, og både jeg og pappa er stolte av deg og har bestemt at du kan få en yoghurt til dessert hvis du vil."

"Så kjekt vi hadde det på bilturen i dag. Jeg er så glad for at du oppførte deg pent og var rolig under hele turen. Det var nok ikke lett, du bør være stolt av deg selv"

Det føltes litt rart de første gangene, fordi jeg er ikke vant til å en gang legge merke til disse tingene, og enda mindre kommentere det. Men jeg ser at sønnen min blir stolt og glad når jeg sier disse tingene og jeg merker en gradvis endring i væremåten. Barn elsker skryt og vil hige etter dette hvis de tror de kan få det. Problemet i de fleste hjem er at positiv adferd i stor grad ignoreres fordi vi tar det litt for gitt. Det har jeg sluttet med nå og synes jeg merker forskjell. Vi har selvsagt våre krangler fortsatt, men det er blitt markant færre etter at jeg aktivt begynte å lete etter positiv adferd og rose dette. Det kan noen dager være en utfordring å finne adferd som er verdt å rose, midt i den verste trass-alderen, men desto viktigere er det å finne det og se det.

Uønsket adferd ignorerer jeg i litt større grad enn før, men dersom jeg må bruke straff eller trusler om straff, er jeg blitt mer oppmerksom på å være meget konsekvent. Nå gis instrukser/beskjeder kun én gang før det får konsekvenser. F eks hvis jeg ber ham om å gå ut på badet fordi vi skal ha kveldsstell, så henter jeg han med en eneste gang dersom han ikke hører, sånn at han vet at det ikke nytter å diskutere, hale ut tiden, eller på annen måte unngå kveldsstell/legging. Dette har også vært ganske effektivt da jeg tidligere gjentok meg selv sikkert 7-8 ganger før jeg faktisk fulgte opp med noe mer. Det eneste sønnen min lærte da var at jeg ikke mener det før jeg har sagt det 7-8 ganger og dermed utnyttet han det ved å ignorere eller starte en diskusjon/krangel.

Dette er hvertfall noen råd som har fungert bra for oss foreløpig selv om han bare er knappe 2,5 år.

[SummerJoy]

Vi har sagt akkurat det samme som Ruccola siden gutten her var omtrent 2,5 år og han har absolutt forstått konsekvensen av det. En gang i mellom glemmer han seg og det har faktisk ikke blitt tid til å lese, og da husker han det godt i dagene etterpå... "i går tulla jeg så mye og hørte ikke etter, og da rakk ikke du lese bok for meg mamma"..

Altså, det er jo klart at de lærer seg betydningen av setningen. "Vi har ikke tid" betyr for de gjerne at det leses ikke bok. Men de forstår ikke tidsbegrep, så jeg føler det er bedre å møte barnet på en annen måte. Her snakker jeg aldri om tid til 3 åringen min, nettopp fordi hun har ikke begrep om tid enda.

[Gjest sarah]

Hvorfor ikke si det omvendt? "Hvis du blir med på badet nå, så leser jeg for deg etterpå" eller "Hvis du spiser opp maten din så får du godteri etterpå", osv.. Og hvis ungen din da spør deg om å lese eller å få godteri, og hun/han ikke har gjort det som ble bedt om, så kan du fortelle hvorfor. Da blir det jo ikke trusler.

Ved første øyekast høres dette fint ut, men for min del så fungerer det ikke da jeg mener barnet selv ikke skal kunne velge om det vil spise/pusse tenner. Videre så er det viktig for meg at det læres at så elimentære ting (som spising og pussing tenner) ikke nødvendigvis skal belønnes. For min del er belønning noe som gis for noe 'ekstraordinært', mens 'straff/konsekvens' er noe som gis om man ikke gjør som "forventet".

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke si det omvendt? "Hvis du blir med på badet nå, så leser jeg for deg etterpå" eller "Hvis du spiser opp maten din så får du godteri etterpå", osv.. Og hvis ungen din da spør deg om å lese eller å få godteri, og hun/han ikke har gjort det som ble bedt om, så kan du fortelle hvorfor. Da blir det jo ikke trusler.

Veldig enig! Det er nemlig veldig lett å vri dette om til belønning istedet for trussel om straff. Og det er jo så mye triveligere for alle involverte.

Barneoppdragelse er veldig likt hundetrening. Men folk flest belønner hunden med en godbit fremfor å gi en dask over snuten hvis den ikke lystrer. Belønning er mye mer effektivt, og man får en lykkelig hund. Skulle ønske man var like bevisst belønning vs straff i barneoppdragelsen.

Og husk at belønning også kan være bare ros også. Kom henne i forkjøpet og si "åååh, så flink du er til å sitte ved bordet altså. Nå blir mamma glad! *smiiiile og nusse på kinnet*" "Greier du å ha på deg denne gensern tror du? Da er du skikkelig flink altså!". Unger faller fort for smiger og blir stolte når de får skryt. Til og med trassige 3-åringer.

[Gjest sarah]

Veldig enig! Det er nemlig veldig lett å vri dette om til belønning istedet for trussel om straff. Og det er jo så mye triveligere for alle involverte.

Barneoppdragelse er veldig likt hundetrening. Men folk flest belønner hunden med en godbit fremfor å gi en dask over snuten hvis den ikke lystrer. Belønning er mye mer effektivt, og man får en lykkelig hund. Skulle ønske man var like bevisst belønning vs straff i barneoppdragelsen.

Og husk at belønning også kan være bare ros også. Kom henne i forkjøpet og si "åååh, så flink du er til å sitte ved bordet altså. Nå blir mamma glad! *smiiiile og nusse på kinnet*" "Greier du å ha på deg denne gensern tror du? Da er du skikkelig flink altså!". Unger faller fort for smiger og blir stolte når de får skryt. Til og med trassige 3-åringer.

Dette er jeg, til tross for mitt innlegg ovenfor, veldig enig i. Belønning i form av ord, ros og oppmuntring. Men jeg mener det er et skille mellom dette og godteri etter middag. Barnet mitt skal ikke forvente at det vanker snop etter middag så lenge h*n er 'så flink til å spise vanlig mat'.

[SummerJoy]

Veldig enig! Det er nemlig veldig lett å vri dette om til belønning istedet for trussel om straff. Og det er jo så mye triveligere for alle involverte.

Barneoppdragelse er veldig likt hundetrening. Men folk flest belønner hunden med en godbit fremfor å gi en dask over snuten hvis den ikke lystrer. Belønning er mye mer effektivt, og man får en lykkelig hund. Skulle ønske man var like bevisst belønning vs straff i barneoppdragelsen.

Og husk at belønning også kan være bare ros også. Kom henne i forkjøpet og si "åååh, så flink du er til å sitte ved bordet altså. Nå blir mamma glad! *smiiiile og nusse på kinnet*" "Greier du å ha på deg denne gensern tror du? Da er du skikkelig flink altså!". Unger faller fort for smiger og blir stolte når de får skryt. Til og med trassige 3-åringer.

Flink flink flink. Det er viktig å ikke bruke ordet flink om omtrent alt barnet gjør. Barna får jo helt prestasjonsangst, og det er bare det å være flink som gjelder!

Selvsagt kan man bruke ordet flink noen ganger, og det er viktig, men "flink å ha genser på"? Et sted går grensen..

Jeg prøver å bruke andre ord også. Som feks.. "Så bra at du sitter i ro på stolen din, da blir det så koselig her rundt bordet!" Eller "Det er så lurt at mamma får pusse tennene dine, du er kjempelur!"

Endret 13. november 2011 av SummerJoy

[Gjest imli]

Flink flink flink. Det er viktig å ikke bruke ordet flink om omtrent alt barnet gjør. Barna får jo helt prestasjonsangst, og det er bare det å være flink som gjelder!

Selvsagt kan man bruke ordet flink noen ganger, og det er viktig, men "flink å ha genser på"? Et sted går grensen..

Jeg prøver å bruke andre ord også. Som feks.. "Så bra at du sitter i ro på stolen din, da blir det så koselig her rundt bordet!" Eller "Det er så lurt at mamma får pusse tennene dine, du er kjempelur!"

Eg prøver også å ha fokus på at ikkje all ros må handle om å vera "flink". Det er ikkje alltid så lett, men det er lurt å prøve å rose ungen for den han/ho er, ikkje berre for alle tinga han/ho greier og gjera. Som "så snill/go/skjønn/hjelpsam osv du er", "eg blir så glad når du....", "det er så koseleg å vera i lag med deg" osv.

Då eldstemann slutta med bleie, prøvde eg å ha fokus på at det skulle bli deilig å slippe å ha på den ekle bleia, ikkje berre at han var "flink" som gjekk på do.

Endret 13. november 2011 av imli

[Gjest frøken am]

Vi pleier å ha fokus på ros i form av ting slik de faktisk er!

Ikke bare fordi han er flink eller blid. Men "supert at du tok på deg klærne så du slipper på fryse ute!"

Eller "så fint at du spiste maten din, da blir du mett i magen, da får du ikke vondt i magen." osv.

Ting som gagner barnet.

Endret 13. november 2011 av frøken am

[SummerJoy]

Eg prøver også å ha fokus på at ikkje all ros må handle om å vera "flink". Det er ikkje alltid så lett, men det er lurt å prøve å rose ungen for den han/ho er, ikkje berre for alle tinga han/ho greier og gjera. Som "så snill/go/skjønn/hjelpsam osv du er", "eg blir så glad når du....", "det er så koseleg å vera i lag med deg" osv.

Då eldstemann slutta med bleie, prøvde eg å ha fokus på at det skulle bli deilig å slippe å ha på den ekle bleia, ikkje berre at han var "flink" som gjekk på do.

Vi pleier å ha fokus på ros i form av ting slik de faktisk er!

Ikke bare fordi han er flink eller blid. Men "supert at du tok på deg klærne så du slipper på fryse ute!"

Eller "så fint at du spiste maten din, da blir du mett i magen, da får du ikke vondt i magen." osv.

Ting som gagner barnet.

Ja, er dette jeg mener. Ros er viktig, men det er ikke bare det "å være flink" som er tingen.

Når jenta mi feks går på do og tisser så prøver jeg å si "så lurt at du tisset nå så slapp trusen å bli våt, det er ekkelt". Fremfor å si "nå var du flink å tisse".

[Caramba]

Ja, er dette jeg mener. Ros er viktig, men det er ikke bare det "å være flink" som er tingen.

Når jenta mi feks går på do og tisser så prøver jeg å si "så lurt at du tisset nå så slapp trusen å bli våt, det er ekkelt". Fremfor å si "nå var du flink å tisse".

Enig med alle dere! Man skal ikke rose dem ihjel for daglidagse ting, men absolutt være positiv når ting går greit. Feks i går skulle jeg på tur med alle tre barna alene. Mens jeg kledde på tvillingene (2 år) så var 5-åringen kjempeflink til å kle på seg selv uten klaging og somling. Da ble jeg glad og fornøyd og sa til barnet at nå ble mamma glad, nå kommer vi oss fort ut fordi du kledde på deg selv. Stemningen er god med en gang.

Vi har hatt nok ganger med tre hylende unger som ikke vil kle på seg når vi skal ut. Dersom den store slår seg vrang så smitter det over på de små. Jeg kunne aldri tenkt meg å sende dem ut døra uten klær, jeg kler heller på dem med litt "tvang", og sender dem ut, selv om de er sure og klager. Man klarer fortsatt å få klærne på 2-4 årige unger selv om de ikke samarbeider. Heldigvis har min store nå blitt veldig flink til å kle på seg og jeg tror det er fordi han har skjønt at det er ingen vei utenom, han får IKKE gå ut uten nok klær.