paranoid personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Hei,

har noen erfaring fra forhold med en partner som sliter med paranoid personlighetsforstyrrelse?

Hvordan skal man takle "nedturene" best mulig? Søke avstand, eller tvinge seg til å stå i det.

Jeg elsker vedkommende, men er rådvill.

[Pandalove]

Hvor ille er "nedturene"? Hvis partneren din trenger tid alene, for å roe seg ned, samle seg, eller bare for å være alene så tror jeg det er veldig viktig at dette blir respektert og akseptert så situasjonen ikke blir "verre". Men om partneren din veldig gjerne vil ha nærhet og selskap så tror jeg det kan være greit å stå i det, så sant det ikke skader deg eller partneren. Selvfølgelig skal man ta hensyn til seg selv også, så hvis det er krevende for deg å ha det slik, må du selv kjenne på kroppen og tankene dine hva som er best for deg.

[vinterspeil]

Hei,

har noen erfaring fra forhold med en partner som sliter med paranoid personlighetsforstyrrelse?

Hvordan skal man takle "nedturene" best mulig? Søke avstand, eller tvinge seg til å stå i det.

Jeg elsker vedkommende, men er rådvill.

Jeg vet ikke egentlig, men du kan kanskje være med til psykologen en gang og ta opp ting som er vanskelig pga pfèn?

[AnonymBruker]

H*n trekker seg unna etter vonde episoder, h*n får for seg tilstander som ikke eier rot i virkeligheten, men det blir jo bare verre når h*n er helt for seg selv og lar tankene surre. Dagene hvor jeg er mye tilstede roer h*n seg veldig og blir tilnærmet normal.

Å bli med til psykolog er nok en god ide, men jeg tviler sterkt på at det forslaget faller i god smak.. H*n er av typen som ikke vil fremstå svak...

Er vondt å se på, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre noen ganger..

[Gjest Gjest]

Hvis han ikke er interessert i å få orden på lidelsen sin, så er han ikke interessert i fremtiden med deg heller.

Det er bra at du aksepterer hans følelser, men du må stille minste krav til handlingskraft. Han må gjøre alt i sin makt for at ting skal bli bedre. Og slik jeg ser det så er psykolog/kognitivt muligens det beste alternativet.

Medisiner som SSRI endrer jo ofte folk til det værre, så jeg ville prøvd alt annet før medisiner.

[Ethereal]

Det jeg lurer litt på er, siden du sier at det er bedre på dager hvor du er mye i nærheten, om noen av hans paranoide tanker gjelder DEG. Da blir det plutselig dobbelt så tungt for deg. Har DU noen du kan lene deg på når det er tungt?

[AnonymBruker]

Medisiner er ikke et tema.

Nei, jeg snakker ikke med noen om det Jeg orker ikke at andre skal mene noe om hva som er rett eller galt for meg, ingen kan forstå hvor sterke følelsene mine er uansett. Jeg tror ikke at han gjør det heller.

[AnonymBruker]

Svært mye av det kan gå på meg. Så det er ikke lett å stå i det, jeg vil ikke være en behandler, men det er viktig for meg at det er klart hvor mye forholdet betyr for meg.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det, kan det være en nødvendig forutsetning for å være sammen med en med en alvorlig psykisk lidelse, at vedkommende er interessert i behandling eller i det minste (dersom han har erfaring med at behandling ikke gjør ham bedre) at han vil jobbe for å få økt selvinnsikt og bedre dialog om sykdommen. Det kan man også bruke en psykolog til.

[vinterspeil]

Medisiner som SSRI endrer jo ofte folk til det værre, så jeg ville prøvd alt annet før medisiner.

Mot paranoid pf er det anti psykotika som gis.

[AnonymBruker]

Antipsykotika gir permanent hjerneskade, så det er ikke et alternativ.

[Gjest Gjest]

Hei,

har noen erfaring fra forhold med en partner som sliter med paranoid personlighetsforstyrrelse?

Hvordan skal man takle "nedturene" best mulig? Søke avstand, eller tvinge seg til å stå i det.

Jeg elsker vedkommende, men er rådvill.

Hei

Jeg har MYE erfaring med dette. Dessverre endte mitt forhold i en kjip skillsmisse. Vi har også to barn sammen.

Min eks ble psykotisk. Sykdommen kom snikende, og begynte med sterk sjalusi og kontrollbehov overfor meg. Dette førte til at jeg ikke kunne gå noen steder uten å få et "forhør" etterpå. På lang sikt førte det til at jeg mistet de fleste vennene mine. Etterhvert ble det verre-MYE verre, men jeg orker ikke skrive alt her. Han ble tvangsinnlagt to ganger.

Jeg var tapper, godtok mye over mange år, men da han flere ganger lurte meg og nektet å la seg behandle (for han var jo slett ikke syk!) orket jeg ikke mer. De gode følelsene var blitt borte etter alle utroskapsbeskyldningene og frihetsberøvelsen.

Men jeg gikk ifra en mann som lå nede. Dette gir meg fremdeles (det er mange år side) skyldfølelse. Men jeg VET at jeg gjorde det rette, både for meg selv og ikke minst for barna.

Så hvilket råd vil jeg gi deg? Ved å fortelle deg min historie kan jeg kanskje få formidlet at dette kan bli tøft. Du må være sterk. Jeg var sterk, holdt ut i mange år, men jeg vil si at jeg var sterkest da jeg klarte å forlate han.

Beklager hvis dette tar motet fra deg. Håper kjæresten din ikke er så plaget som eksen min var. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Antipsykotika gir permanent hjerneskade, så det er ikke et alternativ.

Og noen ganger HELT nødvendig

[vinterspeil]

Antipsykotika gir permanent hjerneskade, så det er ikke et alternativ.

Det er IKKE korrekt. Hvordan finner du på slikt vrøvl?? Link om du ønsker å fremstå som seriøs!

[AnonymBruker]

Info om dette finner du overalt.

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2008/mar/02/mythoftheantipsychotic

http://www.amazon.com/Myth-Chemical-Cure-Psychiatric-Treatment/dp/0230574319

Les og lær

Det gjelder ikke bare antipsyk., også antidepressiva endrer hjernens signalprosesser irreversibelt.

Big business, you know.

[Ethereal]

Nei, jeg snakker ikke med noen om det Jeg orker ikke at andre skal mene noe om hva som er rett eller galt for meg, ingen kan forstå hvor sterke følelsene mine er uansett. Jeg tror ikke at han gjør det heller.

Hvis du snakker med en annen person om dette trenger dere ikke å diskutere temaet om du burde bli eller gå. Dere kan heller ta for dere hvordan det påvirker deg i hverdagen, hva du føler om at han har paranoide tanker om deg (dersom han har det) - generelt hvordan du kan bli bedre rustet til å takle situasjonen. Det er nyttig både for han og deg at du har midler og psyke til å være en støtte for han når han sliter. Psykolog er det viktig at han går til, men du er der oftere enn psykologen er, derfor er det også viktig at du har evne til å takle situasjonen uten å bli helt ødelagt.

[Gjest titttamatam]

Info om dette finner du overalt.

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2008/mar/02/mythoftheantipsychotic

http://www.amazon.com/Myth-Chemical-Cure-Psychiatric-Treatment/dp/0230574319

Les og lær

Det gjelder ikke bare antipsyk., også antidepressiva endrer hjernens signalprosesser irreversibelt.

Big business, you know.

Du må nok linke til noe mer seriøst og forskningsbasert om du vil bli tatt seriøst

Se f.eks. pubmed.com om du finner noe som er i nærheten av det du har snappet opp på diverse useriøse sider på nettet.