Fraværende venninne

[Gjest TS-gjest.]

Da jeg begynnte på nye studier i fjor så klikket vi med en gang. Vi satt sammen og ble fort venner -> bestevenner. Hun var den venninnen som jeg kunne snakke med om ALT, ting jeg aldri har sagt til noen andre og det var det samme med hun, Det var vennskap som du merker er ekte og som du planlegger skal vare livet ut.

Så ble hun sammen med en og da forandret ting seg. De første månedene gikk alt preiket om han og det var helt greit for meg. Jeg er kjempe glad på hennes vegne, elsker hun og ønsker hun bare det beste. Men så gikk det aldri over den fasen. Snakket med andre venninner og de følte det samme. Hun skippet skolen for han, avlyste venninnedates, svarte aldri på meldinger, på face eller når vi ringte.. Han jobber på platform og er hjemme et par måneder og ute et par måneder og når han er hjemme så eksisterer vi ikke. Men når han ikke var der var det som om ingenting var forandret, tiden stod stille og som om hun forventet at vi skulle sitte og vente på hun.

Sånn har det foregått helt til nå. Vi sluttet på skolen for året, jeg begynnte å jobbe i som ett friåert , andre venninner flyttet bort for å studere videre og hun fortsatte i på samme studiet i samme by. Og som sagt, i begynnelsen var det greit, for vi tenkte det var nyforelskelse og blabla og da har man lov til å gå av hengslene.. Men som sagt så gav det seg ikke. Jeg og et par andre vennninner hadde en intervention, der vi satte oss ned med hun og klagde og sa vi var drittlei og hun beklaget og sa hun skulle forandre seg. Det varte vel i et par dager før alt gikk tilbake til slik det var.

Skulle møte hun for en jentedag med shopping og spise ute, hennes ide og hun viste kjæresten var hjemme da- det skulle være et par dager senere, men hun gav aldri tilbakemelding når vi skulle treffes. jeg ringte men hun tok den ikke, sendte melding, det var tross alt dagen vi skulle treffes, fikk ikke noe svar, før senere da hun sendte en kjip melding med dårlig og falsk unnskyldning..

Jeg er rett og slett MØKKLEI av oppførselen hennes! Sendte melding og regelrett kjeftet på hun og sa jeg ikke gadd å bli behandlet sånn mye lengre, men det begynner å gli tilbake slik det var før. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for at hun skal sjerpe seg! jeg vil ikke miste hun som venn for jeg vet hvor god venn hun virkelig er, og slik det var tidligere i år er det beste vennskapet jeg har hatt. Men igjen: jeg gidder ikke være en venn som hun bare tar seg tid til når hun ikke har noe annet å gjøre på!

Hva gjør jeg?? Hva sier jeg?? Hvordan får jeg hun til å se saken slik jeg gjør?

[AnonymBruker]

Du slutter å være en walkover, for det er først når du ikke er der lenger at hun kommer til å få et insentiv til å endre oppførsel. At dere kjefter og smeller for så å la alt gli tilbake hjelper ingenting. Slutt å invitere henne på ting, finn på ting med andre og ikke ta med henne i beregningen. Ha gjerne andre planer når kjæresten hennes er ute på plattform, slik at du ikke er tilgjengelig hele tiden. Enten spør hun hvorfor hun ikke lenger er en del av gjengen, og da kan dere forklare henne at det er fordi hun selv har skrevet seg ut og at hun må ta seg sammen om hun fortsatt vil ha dere som venner. Eller hun legger ikke merke til det, og det du har tapt er bare et vennskap som ikke er det du trodde det var.

[AnonymBruker]

Jeg har også en kjæreste som jobber offshore, og han er borte kortere enn hennes kjæreste, 1/3 av tiden. Jeg skjønner godt at hun vil være med ham når han er hjemme, selvom hun likevel burde funnet noe tid til dere.

Men det er ikke lett å gå å savne i et par mnd, ha en viss tid hjemme for så å gå å savne igjen...

[Gjest TsGjest]

Jeg har også en kjæreste som jobber offshore, og han er borte kortere enn hennes kjæreste, 1/3 av tiden. Jeg skjønner godt at hun vil være med ham når han er hjemme, selvom hun likevel burde funnet noe tid til dere.

Men det er ikke lett å gå å savne i et par mnd, ha en viss tid hjemme for så å gå å savne igjen...

Jeg skjønner også at hun vil være med han når han er hjemme, men alt jeg ber om er at hun sier ifra viss hun vil avlyse ting og svarer når vi prøver å få kontakt, pluss at hun prøver å delegere tiden litt, at hun innser at hun har vennskap som må vedlikeholdes også! Det er ikke alltid jeg er i byen og når jeg er der og vi har avtaler, som hun tok initiativ til så vil jeg gjerne ha en heads-up viss planene går i vasken. Det er bare det at hun ikke skjønner det i det hele tatt, at ingenting annet enn deres forhold betyr noe..