Han spiser i stuen og har ikke stuebord

[Zzyzx]

Folk har så forskjellige meninger om dette, og man er vant til forskjellige ting. Vi måtte spise foran tv-en i lange tider for vi hadde ikke plass til noe annet. Det var egentlig helt uproblematisk, men vi setter begge pris på å sitte ved et spisebord uten distraksjoner.

Hvis han foretrekker å spise slik så får han bare gjøre det. Det er ikke alle som har et forhold til det å nyte god mat som man har brukt lang tid på, og det er ikke noe jeg synes man kan tvinges til heller.

En annen ting: har du spurt ham om han synes det er greit å endre litt på det der? Det kan jo hende han er interessert i å endre vaner litt slik at det skal bli hyggelig for deg også, man er jo kjærester. Det kan fint holde med et stuebord som er mer praktisk for formålet, f.eks.

[Gjest badeand1]

Herregud, henger du deg opp i dèt?

Jeg spiser alltid i stua.

[Gjest badeand1]

Hvorfor bruker du lang tid på å lage mat til kjæresten din når du er hos ham, eller for å spørre på en annen måte, hvorfor er det du som lager maten? Jeg forstår det slik at dere ikke bor sammen. Han setter jo ikke pris på maten din, gafler i seg samtidig som han ser på tv. Det er ikke snakk om å nyte maten, ha oppmerksomheten på hva man spiser.

Guud, så hvis han sitter ved et bord så nyter han maten?

Han kan vel nyte maten selvom han ser på tv. og jeg mener at han ikke trenger å nyte maten. Det viktigste er jo at han liker den.

[AnonymBruker]

Hallo! Det er bare mat! Man spiser 4-5 ganger om dagen, liksom.. Hadde det vært et "penere måltid" så hadde det vært noe annet. (En romantisk middag - en spesiell anledning) Det er jo bare vanlig middag, eller lager du "restaurantmat" hver dag? *LurerPåHvaSomErGreiaLiksom*

[Raven Emerald]

Vi koser oss med Buffy til maten nå om dagene. Småprater og ler av det som skjer, og har det generelt ganske hyggelig... De mer "alvorlige" samtalene tar vi på andre tidspunkt, når vi ikke spiser. Synes det er koseligere med litt lett underholdning vi begge setter pris på til maten, jeg.

Men vi spiser ved salongbordet, da, så vi nyter jo åpenbart maten. =P

Endret 12. november 2011 av Raven Emerald

[Gjest Blondie65]

Er ikke helt enig. Om man spiser i sofaen foran tv/film/serier betyr det ikke at man ikke snakker om hva som har skjedd den dagen, fremtidsplaner, og alt slikt. Jeg syns bare det er litt... teit? å spise ved bordet når man bare er to. Så fort vi får besøk bruker vi spisebordet, det er noe annet.

Du har omtrent 99 % av alle samlivseksperter mot deg på dette punktet. Det å spise og ha kun oppmerksomheten om partneren og maten er en svært viktig del av å bygge et forhold.

Jeg forventer likevel ikke at dette blir forstått - i dag må man jo ha mobilen fremme mens man kjører, ha TV på mens man spiser - ha iPod på mens man vasker - etc. Jeg gjør det selv - men det er fordi jeg bor alene. Hadde jeg bodd sammen med noen hadde det vært en dealbreaker at TV stod på hver gang vi spiste (og musikk på ørene for å ekskludere partner), og spesielt dersom jeg hadde laget noe ekstra. Hvis dette er et problem for en fremtidig partner så forblir han ingen fremtidig partner.

Endret 12. november 2011 av Blondie65

[Gjest Sitronmelisse]

ta bort "kiste-bordet" å se hva som skjer.

Nei, ta bort TVen og se hva som skjer.

Det er jo TV-avhengigheten som er problemet her.

[CeeCee]

Det går helt fint an å prate selv om TVen står på altså... Selv om man ikke har 100% oppmerksomhet på partneren, går det helt fint an å føre en samtale. De dypere samtalene skjer vel nødvendigvis ikke mens man tygger middagen??

[ViC*]

Hmmm.. Når vi lager god mat, gjerne i helgene, spiser vi ofte i stua foran tven. Vi har ikke alltid tven på da :gjeiper: Men da tenner vi masse lys og demper lyset i taket, også har vi en stor, koselig peis rett ved. Men om vi har middagsgjester, julemiddager o.l. spiser vi ved spisestuen. Og noen middager, sånn til hverdags, spiser vi på kjøkkenet.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri tolerert det. Jeg kommer fra et møblert hjem hvor man spiser middag ved spisebordet og snakker sammen under måltidet. Det eneste som spises foran tv'en er pizza.

Har aldri møtt en fyr som ikke var enig med meg i dette, men det er vel kanskje fordi forholdet gjerne begynner med at han komemr til meg på middag og lærer hvor hyggelig det er å sitte ved middagsbordet.

[CeeCee]

Jeg kommer også fra et meget møblert hjem der vi ikke spiste foran tv'en (med mindre det var noe veldig spesielt på TV en lørdagskveld).

Har da ingenting med saken å gjøre hvilket hjem man kommer fra!

[Gjest Jente]

Jeg er vokst opp med at familien min sitter samme og spiser middag, og jeg når jeg er hjemme hos foreldrene mine sitter vi sammen og spiser - jeg syns det er veldig koselig. Det er jo ikke sånn at man føler at man har behov for å holde foredrag om hva som har skjedd i det siste, vi småsnakker og koser oss i hverandres selskap uten at TV'n forstyrrer oss.

Når det er sagt, så er jeg student og bor alene - og da kan jeg aldri tenke meg å sette meg ved et bort helt alene og nyte maten. Da foretrekker jeg å sitte foran tv'n eller dataen mens jeg spiser. Og jeg ser heller ingen problemer med å spise ved stuebordet med en kjæreste - så lenge det ikke blir uhygienisk og at TV'n ikke tar 100% av oppmerksomheten, altså at det er mulig å småsnakke selv om man ser på TV - ser man på yngdlings tv-serien, så må man så klart holde kjeft

[AnonymBruker]

Hehe, jeg kommer også fra et godt møblert hjem ( ) hvor vi spiser ved bordet i et rom hvor vi har et stort spisebord (hvis det skulle ha noe å si), men jeg foretrekker å spise ved TV'n - syns det er veldig koselig Selvfølgelig vil jeg ikke spise ved TV'n hverdag, men som oftest foretrekker jeg faktisk det.

[Herr Langbein]

Hmmm.. Når vi lager god mat, gjerne i helgene, spiser vi ofte i stua foran tven. Vi har ikke alltid tven på da :gjeiper: Men da tenner vi masse lys og demper lyset i taket, også har vi en stor, koselig peis rett ved. Men om vi har middagsgjester, julemiddager o.l. spiser vi ved spisestuen. Og noen middager, sånn til hverdags, spiser vi på kjøkkenet.

Jepp. Man kan tilpasse middagen til situasjonen.

Når jeg er alene, så spiser jeg alltid foran TVen. Når barna er hos meg, så spiser vi nesten alltid ved kjøkkenbordet fordi jeg synes de skal vennes til å prate rundt måltidet - bortsett fra en fredag i blandt, så får de lov til å se barne-TV mens de spiser.

Hvis jeg skulle ha ei jente på besøk så kommer det an på situasjonen. Hvis én eller begge har lagt arbeid ned i et godt måltid synes jeg bare er riktig at maten får fokuset og ikke TVen. Hvis det er en hverdags-pasta-med-kjøttdeig-og-Dolmio blir det sikkert fort sofaen og TVen.

Endret 12. november 2011 av Herr Langbein

[Athene]

Haha... "ikke studenter lenger" og "dårlig forhold"? Det var voldsomt da.

Man er forskjellige. Vi tar fort med oss hver vår tallerken ut i stua, selv om vi har laget god mat. Enten er TVen på, vi leser avis/bok eller er på PC. Etter en lang dag på jobb er jeg ikke klar for en dyp samtale ved middagsbordet, vi tar det heller igjen med en felles treningsøkt senere.

2-3 ganger i uka spiser vi middag i spisestua, da dekker vi opp og tenner lys, og sitter lenge til bords.

Vi er over 30, godt gift, og har et fantastisk forhold med mye kommunikasjon. Og vi kommer begge fra veldig godt møblerte hjem på Oslo Vest, med middag på bordet kl 1700. Og vi elsker å ikke være nødt til å ha det like strikt hjemme hos oss selv.

Det er ingenting som er riktig og galt. Men ønsker TS å ha flere gode samtaler med mannen ved middagsbordet, må hun snakke med mannen om dette. Og så får de sammen komme frem til en løsning begge er fornøyd med.

[Mr Trist]

Å spise forran tven er greit en gang i mellom. Men ellers høreer HVERTFALL middagen hjemme på kjøkkene/ spisestuen ! Min mening

[Gjest Daenerys]

Du har omtrent 99 % av alle samlivseksperter mot deg på dette punktet. Det å spise og ha kun oppmerksomheten om partneren og maten er en svært viktig del av å bygge et forhold.

Jeg forventer likevel ikke at dette blir forstått - i dag må man jo ha mobilen fremme mens man kjører, ha TV på mens man spiser - ha iPod på mens man vasker - etc. Jeg gjør det selv - men det er fordi jeg bor alene. Hadde jeg bodd sammen med noen hadde det vært en dealbreaker at TV stod på hver gang vi spiste (og musikk på ørene for å ekskludere partner), og spesielt dersom jeg hadde laget noe ekstra. Hvis dette er et problem for en fremtidig partner så forblir han ingen fremtidig partner.

99% av alle samlivseksperter? Jaha.

Nei, jeg tekster ikke mens jeg kjører, og nei, jeg hører ikke på musikk mens jeg vasker. Jeg hører på samboeren min når han snakker, jeg er da ikke så oppslukt i tven at jeg ikke kan føre en samtale samtidig! Herre. Som sagt, er det spesielle anledninger (bursdager, årsjubileum osv) spiser vi ved spisebordet. Vil ikke akkurat si at dette gjør at forholdet vårt er dømt til å gå i vasken, du vet ikke noe om vi er i nyforelska eller gift Syns du går ut fra ganske mye. Dessuten, hvem sier at det bare er jeg, kvinnen, som lager mat? Hm?

[melly666]

Jeg er oppvokst med å spise foran tv-en (fordi jeg bruker så lang tid på å tygge, så ingen orket å sitte sammens med meg ), og ser ikke problemet. Kan fint nyte maten selv om den er på fanget. Men nå er jeg i studentalderen da, så har kanskje en sammenheng der?

Og er fult mulig å gi komplimenter for maten selv om den blir konsumert foran TV-en. Min kjæreste - som er vant med tradisjonelle, norske matretter fra bunnen av, skryter alltid masse av min mat når jeg lager, selv om alt han har fått fra meg er halvfabrikata Og det tiltross for at vi har null bord som kan brukes, og vi følger med på tv.

Enig med en annen som skrev her - liker ikke å snakke når jeg spiser. Er mer opptatt av å .. faktisk spise den.

[AnonymBruker]

Vi spiser en del foran tv, det er nok samboeren som har påvirket meg til det, og jeg er egentlig ikke fan av det, men synes det er ok til hverdags når vi er slitne, mindre sosiale og hvis maten er enkel. Når vi (oftest jeg) har lagt mye arbeid i maten pleier vi å spise ved spisebordet. Vi MÅ ikke sitte og glo på hverandre eller fortelle om personlige ting da heller, men man ser maten bedre, sitter i en stilling som ikke klemmer magesekken eller legger opp til søl, og viser i hvert fall på én måte at man setter pris på arbeidet som er lagt i måltidet.

Jeg synes trådstarter burde prøve å snakke med samboeren sin om dette. Han er antagelig så vant til det fra ungkarslivet at han ikke tenker over det, men hvis du er heldig lar han seg påvirke og forstår hensikten med spisebord og stoler.

[Gjest utlogget bruker]

Jeg ser litt ned på folk som spiser alle måltider foran tv'n... Kan skjønne det litt om man er alene, men har litt fordommer mot par og familier som gjør det hele tiden.

(Hybel uten plass til spisestue blir noe annet, men selv der går det faktisk ann å slå av tv'n og konsentrere seg om måltidet)