Mannen skifter ikke bleier på egen initiativ

[AnonymBruker]

Jeg, som er hjemme i permisjon tar selvsagt mesteparten av mating og stell. Men jeg kunne tenke meg at mannen tok litt mer ansvar for dette når han kommer hjem. Han gjør det hvis jeg spør, og han gjør det jo hvis han er alene med babyen. Men han gjør det sjelden helt av seg selv hvis jeg er hjemme samtidig som han.

Han er oppmerksom på babyen sånn ellers. Det er en rolig baby og jeg får en del tid til å slappe av på dagen. Han har en krevende jobb. Dette er nok grunnen til at han ikke tar stell o.l. av seg selv fordi han er sliten etter en dag på jobben. Det er forsåvidt greit, men i helga hadde det vært fint med mer avlastning. Vi har pratet om dette, men står på "stede hvil".

Er det andre som har erfart det samme? Har dette tatt seg opp etterhvert som barnet har blitt større og gir mer tilbake enn et spedbarn gjør?

[Gjesten]

Hva sa han da du pratet med ham om det? Jeg synes ikke egentlig det er greit at han går ut fra at det er "din jobb" så lenge du er tilstede. Dere har begge fulltidsjobb for øyeblikket, han på jobben, du hjemme. Når dere begge er hjemme, er babyen begges ansvar - også bleiene. Hvis du merker at han er mer sliten enn deg, kan du selvfølgelig tilby deg å gjøre det, men det er ikke greit at han tar det som en selvfølge at du gjør det.

[Gjest Mysticgirl]

Gratulerer du har en MANN

[Gjest *Røyskatt*]

Gratulerer du har en MANN

Dessverre må jeg si at dette kan stemme.. Min skifter bleier om han blir bedt om å gjøre det. Han lager til flaske om han blir bedt om det, men hovedsaklig er det jeg som tar arbeidet. Jeg syns ikke det er så farlig at jeg gjør mest i ukedagene, men syns det er fortvilende når han ikke klarer å våkne om natten i helgene og da ikke ta noe av nattmatinga. Jeg gir flaske to ganger hver natt, ikke noe problem å ta det i ukedagene, men jeg får jo aldri sovet ut..

Mannfolk..

[AnonymBruker]

Gratulerer du har en MANN

[AnonymBruker]

Hva sa han da du pratet med ham om det? Jeg synes ikke egentlig det er greit at han går ut fra at det er "din jobb" så lenge du er tilstede. Dere har begge fulltidsjobb for øyeblikket, han på jobben, du hjemme. Når dere begge er hjemme, er babyen begges ansvar - også bleiene. Hvis du merker at han er mer sliten enn deg, kan du selvfølgelig tilby deg å gjøre det, men det er ikke greit at han tar det som en selvfølge at du gjør det.

Jeg foreslo å ta det annenhver gang, men det syns han ikke noe om. Han syns det er greit at jeg ber han om å gjøre det, men jeg kunne tenkt meg at han gjorde det selv. Men jeg får kanskje ta meg en prat til.

[Gjesten]

Jeg foreslo å ta det annenhver gang, men det syns han ikke noe om. Han syns det er greit at jeg ber han om å gjøre det, men jeg kunne tenkt meg at han gjorde det selv. Men jeg får kanskje ta meg en prat til.

Hvorfor syntes han ikke noe om det? Hvis han faktisk mener at dette er mer din jobb enn hans, så får du påpeke hvor galt det er.

[Timar]

Jeg foreslo å ta det annenhver gang, men det syns han ikke noe om. Han syns det er greit at jeg ber han om å gjøre det, men jeg kunne tenkt meg at han gjorde det selv. Men jeg får kanskje ta meg en prat til.

Det kan nok være at du raskere ser behovet siden det er du som tilbringer mest tid med barnet? Jeg husker ihvertfall at det var fryktelig godt å begynne å jobbe igjen, og ikke være den som hadde full kontroll på mat og klær og soving og hjem. Da trådde jammen mannen til likevel!

Men du trenger selvfølgelig avlastning. Hva med å avtale at dere har hver deres dag i helga der dere har hovedansvaret for barnet? (Tenker bleier, stå opp, mating, legging, aktivering..) Jeg trengte veldig å ha avtalt tid der jeg hadde fri. Burde nok hatt enda mere sånn tid, når jeg tenker tilbake. Mannen pleide å ta seg av kveldsbadet, så den lille halvtimen der fikk jeg ihvertfall fred.

[AnonymBruker]

Det er jo din jobb.. Når du ikke har permisjon lengre, er det begges jobb.

[Gjesten]

Det er jo din jobb.. Når du ikke har permisjon lengre, er det begges jobb.

Det er hennes jobb så lenge mannen er på jobb. Når de begge er hjemme, er det begges jobb.

[AnonymBruker]

Min mann er også slik. Nå er vi begge tilbake i jobb, da, og barnet går i bhg på ukedagene. Men han var slik helt fra starten. Men jeg synes det er helt greit - bare spør ham "Gidder du gå og skifte på henne?" når jeg mener det trengs, og minner ham på at hun må ha kveldsmat/grøt hvis jeg mener det er hans tur til å lage. Det er aldri noe problem, og det funker for oss begge. han er veldig avslappet av natur, og såfremt det ikke renner gjennom bleia hennes, ville han ikke snart kommet på at det var på tide å skifte.

Jeg må også ta fram klær til barnet hver dag. Hadde jeg ikke gjort det, ville han tatt på gårsdagens bodyer med grøtflekker og søl, og ikke tenkt over at det var noe i veien med det.

Hvordan denne mannen kan være lærer og klare å ha ansvaret for en hel skoleklasse alene, er et mysterium for meg.

Men det går fint, altså. Hvis han er hjemme med henne en hel helg, og jeg er på kurs el.l., må han tåle et par "har du husket ...(ditt og datt)?" meldinger på telefonen per dag. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Det kan nok være at du raskere ser behovet siden det er du som tilbringer mest tid med barnet? Jeg husker ihvertfall at det var fryktelig godt å begynne å jobbe igjen, og ikke være den som hadde full kontroll på mat og klær og soving og hjem. Da trådde jammen mannen til likevel!

Men du trenger selvfølgelig avlastning. Hva med å avtale at dere har hver deres dag i helga der dere har hovedansvaret for barnet? (Tenker bleier, stå opp, mating, legging, aktivering..) Jeg trengte veldig å ha avtalt tid der jeg hadde fri. Burde nok hatt enda mere sånn tid, når jeg tenker tilbake. Mannen pleide å ta seg av kveldsbadet, så den lille halvtimen der fikk jeg ihvertfall fred.

Skulle gjerne hatt det slik jeg, men som sagt forsøkt å foreslå det. Jeg får nok ta meg en skikkelig alvorsprat med han. Babyen er bare en måned gammel så det er kanskje litt unntakstilstand enda.

[AnonymBruker]

Det er hennes jobb så lenge mannen er på jobb. Når de begge er hjemme, er det begges jobb.

Jeg synes ikke det. Å ha permisjon for å være hjemme medfører at en er tar seg av ungen hele tiden. Mannen får gjøre de "kjekke" tingene med ungen, når han er hjemme.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det. Å ha permisjon for å være hjemme medfører at en er tar seg av ungen hele tiden. Mannen får gjøre de "kjekke" tingene med ungen, når han er hjemme.

Og når mannen da er hjemme så skal han ikke behøve å stelle barnet? Kun drive med kos? Ja det hørtes fornuftig ut må jeg si..

[AnonymBruker]

Og når mannen da er hjemme så skal han ikke behøve å stelle barnet? Kun drive med kos? Ja det hørtes fornuftig ut må jeg si..

Ja.

Moren er hjemme for å ta seg av det andre..

[Susan Sto Helit]

Jeg synes ikke det. Å ha permisjon for å være hjemme medfører at en er tar seg av ungen hele tiden. Mannen får gjøre de "kjekke" tingene med ungen, når han er hjemme.

Så det å ha permisjon betyr for deg at man går fra å ha jobb 8 timer hver dag, og fritid etterpå, til å ha 24timers jobb?

Forventer du at de i permisjon jobber 24t dager i helger også, eller kan den "stakkaren" som jobber ute 8t hver dag kanskje trå til litt da?

Bare så det er sagt så er det utrolig utmattende å være i permisjon, og å ha antennene på ift barnet 24timer i døgnet. Man får aldri tid til å tenke på seg selv eller være seg selv litt.

Dessuten fremmer en slik arbeidsfordeling ikke akkurat kontakten mellom far og barn. Det gjør heller at far blir mer en "lekeperson" enn en "omsorgsperson", og dermed en som barnet ikke har like mye tillitt til som mor.

(Og her er det far selv som fraskriver seg muligheten. Mor ønsker jo å dele på omsorgen.)

[Timar]

Ja.

Moren er hjemme for å ta seg av det andre..

Og det samme gjelder da selvfølgelig når pappan har permisjon, da?

Jeg skjønner at du hadde foreslått annenhver gang, TS, men min erfaring tilsier at et ikke er nok for at jeg skal senke skuldrene. Annenhver dag er bedre. Du må nok ta noen alvorsprater, regn med å gjenta deg selv MANGE ganger, så synker det kanskje inn til slutt

Siden barnet bare er en måned gammelt, så kan jo ting endre seg. Men samtidig vil det bare bli mer og mer arbeid som skal gjøres framover (jepp, klesvask, oppvask, generell vask, aktivisering, soveproblemer osv osv ) så det er lurt å bli enige om en fornuftig arbeidsfordeling allerede nå.

For meg funker det ikke å måtte be mannen om å gjøre ting, samme hvor lydhør han er, for da ligger jo fortsatt alt ansvaret hos meg, og det er slitsomt.

[AnonymBruker]

Så det å ha permisjon betyr for deg at man går fra å ha jobb 8 timer hver dag, og fritid etterpå, til å ha 24timers jobb?

Forventer du at de i permisjon jobber 24t dager i helger også, eller kan den "stakkaren" som jobber ute 8t hver dag kanskje trå til litt da?

Bare så det er sagt så er det utrolig utmattende å være i permisjon, og å ha antennene på ift barnet 24timer i døgnet. Man får aldri tid til å tenke på seg selv eller være seg selv litt.

Dessuten fremmer en slik arbeidsfordeling ikke akkurat kontakten mellom far og barn. Det gjør heller at far blir mer en "lekeperson" enn en "omsorgsperson", og dermed en som barnet ikke har like mye tillitt til som mor.

(Og her er det far selv som fraskriver seg muligheten. Mor ønsker jo å dele på omsorgen.)

Jeg har 5 unger, den yngste er nå 6. Jeg jobber/jobbet 60-90 timer i uken (ikke at dette egentlig er relevant for problemstillingen), tok bleieskift, var oppe om natten og lekte så masse jeg kunne med alle sammen. Tiden jeg brukte med dem var uten tvil den kjekkeste i mitt liv. Men, jeg synes at det å være oppe om natten og det å ta bleieskift, egentlig er den som er hjemme hele dagen sin jobb. Jeg gjorde min kone en tjeneste ved å gjøre det. Hadde jeg vært hjemme, hadde det vært akkurat de samme betingelsene for meg..

[nissejenta]

Men du trenger selvfølgelig avlastning. Hva med å avtale at dere har hver deres dag i helga der dere har hovedansvaret for barnet? (Tenker bleier, stå opp, mating, legging, aktivering..)

Slik har vi det. En dag hver i helgene. Fungerer kjempefint Men så er jeg stemor til barna da, så det skulle vel bare mangle at han tok ansvar!!! Men forventer at han tar samme ansvar når vi engang får barn sammen.

Og ja, han er en MANN og langt i fra noen tøffel! Synes menn som velger å ta ansvar er mer menn enn de som driter fullt og ikke tar ansvar...

[nissejenta]

Skulle gjerne hatt det slik jeg, men som sagt forsøkt å foreslå det. Jeg får nok ta meg en skikkelig alvorsprat med han. Babyen er bare en måned gammel så det er kanskje litt unntakstilstand enda.

Hvis du er veldig sliten og får lite søvn, så burde han jo hjelpe ekstra til uavhengig av "hvem sin tur" det er... Å jobbe er jo rene ferien i forhold til å være hjemme med småbarn.