Gå til innhold

"I natt var jeg voldtektsmann"


Fremhevede innlegg

Skrevet

Bloggeren @Flathagen skrev nylig et veldig godt innlegg som belyser at den senere tids overfallsvoldtekter absolutt ikke bare berører kvinner, men også oss menn.

Jeg har selv opplevd å bli forhåndsdømt på denne måten, og det var absolutt ingen god følelse.

Jenta så seg over skulderen flere ganger, stresset avgårde på høyhælte sko og var åpenbart livredd. Mens jeg gikk der bak uten å ane hva jeg skulle foreta meg for å komme ut av situasjonen.

Les innlegget og kom gjerne med kommentarer. :)

>140 : I natt var jeg voldtektsmann

Jeg har vært på kino med en kamerat. Når filmen er ferdig har klokken blitt halv ett om natten, og som på lørdagskvelder flest er det et yrende liv i bygatene. Vi to skal forskjellig vei, og skiller lag.

Det er en mild høstnatt med klarvær. Foran meg har jeg tyve minutters spasertur hjem, hovedsakelig langs kanalen på en sti opplyst av månen og noen gatelykter i det fjerne. Denne distansen er mitt fredelige øyeblikk, mitt lille fristed, hvor jeg kan titte opp mot stjernene eller se månen speile seg i vannet. Her finner jeg en indre ro. Vanligvis.

Hjemturen i natt blir kraftig forpurret av en beruset ung kvinne i en kort rød kjole.

Ute av sentrumskjernen, bortenfor gatebelysningen, begynner våre reiseruter å overlappe. Hun går tyve meter foran meg. Ustø skritt i høyhælte sko. Vi går akkurat like fort, jeg verken tar henne igjen eller mister henne av syne. Etter noen hundre meter går det som det må. Hun ser seg tilbake, og får øye på meg.

Jenta har lært leksen sin, og fisker raskt opp sin mobiltelefon og ringer en eller annen. Smart. Hadde jeg gjort et fremstøt nå, ville personen i den andre enden av telefonsamtalen fått med seg det hele og slått alarm.

Men vent. Telefonsamtalen hennes tar slutt. Jenta ser seg bak igjen. Jeg henger fortsatt på her bak, slentrende etter i samme tempo. Hun slår et nytt nummer, men denne gangen er det visst ikke svar å få. Et nytt blikk kastes bakover. Mannen med de mørke klærne følger fortsatt etter.

Det hele er fryktelig ubehagelig. Naturligvis er det enda mer ubehagelig for den stakkars unge kvinnen, som er hellig overbevist om at hun har en voldtektsmann i hælene, men situasjonen er ikke optimal her bak heller.

Jeg føler meg mistenkt, med et stort behov for å renvaske meg selv. Men handlingsrommet mitt oppfattes som ufattelig lite. Jeg kan liksom ikke rope “Jeg er ikke voldtektsmann!” til henne heller. Det beste jeg kommer på er å vise frem legitimasjon og gi henne visittkortet mitt. Jeg vil tro det er ytterst få voldtektsmenn som ønsker å frigi sin egen identitet. Men for å få overlevert mine personalia må jeg ta henne igjen, noe som innebærer å løpe etter henne. Jeg er ikke så sikker på at det vil gjøre at hun føler seg tryggere.

Hundre meter lenger fremme begynner alleen hvor store eiketrær danner en sammenhengende rekke av skygge. Hun vet det, og jeg vet det. Alternativet er stien som går under jernbanebruen. Der er det ikke belysning overhodet. Jenta kaster et siste blikk mot meg, før hun stavrer seg avgårde så raskt som de høye hælene og det berusede balanseorganet tillater.

Det hadde ikke krevd mye til kraftanstrengelse å ta henne igjen.

Jenta forsvinner inn i eiketrærnes evige skygger, mens min egen ferd går under jernbanebruen. Gudskjelov. Jeg er frikjent. Men den vemmelige smaken i munnen gir seg ikke.

Hadde jeg hatt selskap av enda en mann, hadde situasjonen paradoksalt nok kunne opplevdes som mindre truende. Vi kunne ha skrålt og ledd, og dermed kontinuerlig gjort til kjenne vår tilstedeværelse for omgivelsene. Går man alene, går man i stillhet, og det blir umulig å skille en som lusker seg frem i skyggene fra en som bare vil hjem. Må også jeg ringe en venn?

Det er ufattelig trist at kvinner ikke kan gå alene hjem fra byen uten frykt for å bli voldtatt. Den økte frykten innebærer imidlertid også en økt mistenkeliggjøring. Heller ikke menn kan lenger gå alene.

Jeg fordømmer dere, voldtektsmenn, som har gjort hjemturen utrivelig for oss alle.

  • Liker 10
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Dette var bra skrevet. Flink han der.

Hvor finner man denne mannen sin blogg? Gjerne pm siden det er så mange tråder rundtom.

Endret av solosuper10
  • Liker 1
Skrevet

Ser virkelig frem til en kald vinter.. og knasende skritt :kalle:

Gjest gurimalla
Skrevet

Dette er en kjip problemstilling som vi har diskutert flere ganger…

Mannen må gå litt fortere en periode, gjerne krysse gata hvis det er mulig og gå forbi henne, eller gå saktere og la henne gå fra deg. Jeg har vært jenta foran flere ganger (ikke nødvendigvis beruset), og er det noe som stresser meg er det hvis den ukjente mannen bak går nøyaktig like fort som meg.

Skrevet

Dette er en kjip problemstilling som vi har diskutert flere ganger…

Mannen må gå litt fortere en periode, gjerne krysse gata hvis det er mulig og gå forbi henne, eller gå saktere og la henne gå fra deg. Jeg har vært jenta foran flere ganger (ikke nødvendigvis beruset), og er det noe som stresser meg er det hvis den ukjente mannen bak går nøyaktig like fort som meg.

Men uansett da så MÅ mannen nok en gang vike og ta ansvar...greit nok, de fleste av oss kan velføye oss, men kan noen fortelle meg hva som ligger bak dette snevre synet kvinner har på menn, alså a vi hele tiden er et slags vesen som alltid skal ta hensyn til dere og gjøre alt på deres premisser? jeg tror kvinner som deg ser på menn som en slags mindreverdig skapning som er avhengig av din tillatelse for å være på samme sted som deg.

  • Liker 1
Skrevet

Dette er en kjip problemstilling som vi har diskutert flere ganger…

Mannen må gå litt fortere en periode, gjerne krysse gata hvis det er mulig og gå forbi henne, eller gå saktere og la henne gå fra deg. Jeg har vært jenta foran flere ganger (ikke nødvendigvis beruset), og er det noe som stresser meg er det hvis den ukjente mannen bak går nøyaktig like fort som meg.

TS her.

De fleste menn vil nok forsøke å komme seg ut av situasjonen, men det er faktisk ikke alltid like lett.

Dersom man allerede går så raskt man kan må man skifte over til løping for å komme seg forbi henne. Noe som neppe roer situasjonen hos jenta.

Man må heller ikke glemme at hun faktisk gikk trygt og beskyttet, da det gikk en normal person bak henne og ikke en voldtektsmann. Hadde han tatt en omvei eller latt henne gå ifra så hadde hun igjen vært totalt ubeskyttet. Ironisk nok!

Da belyser jeg ikke en gang det faktum at jeg føler du legger hele ansvaret i mannens hender, uten at det nødvendigvis hører hjemme der.

  • Liker 5
Skrevet

Men uansett da så MÅ mannen nok en gang vike og ta ansvar...greit nok, de fleste av oss kan velføye oss, men kan noen fortelle meg hva som ligger bak dette snevre synet kvinner har på menn, alså a vi hele tiden er et slags vesen som alltid skal ta hensyn til dere og gjøre alt på deres premisser? jeg tror kvinner som deg ser på menn som en slags mindreverdig skapning som er avhengig av din tillatelse for å være på samme sted som deg.

Hei. Jeg tror, og håper, ikke kvinner ser på menn som en slags mindreverdige skapninger som er avhengig av vår tillatelse for å være på samme sted oss. Og det er vel heller ikke kvinnens premisser "I natt var jeg voldtektsmann" dreier seg om. Dette er ikke et innlegg i noe debatt om kvinners eller menns skyld, men snarere om overfallsvoldtektenes ofre. Som også er dere menn.

  • Liker 3
Skrevet

Dette er et interessant tema, og jeg husker vi diskuterte det her for en stund siden: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=592184&st=0&p=9762703&#entry9762703

Den beste løsningen er, som gurimalla sa, at mannen sakker og lar henne gå fra seg, eventuelt krysser gaten (men sistnevnte grep kan jo kvinnen også ta).

Til Gjest #8: Utsangnet om at vi ser på menn som en mindreverdig skapning som er avhengig av vår tillatelse for å være på samme sted som oss, er helt på viddene. Etter alt som har skjedd i de siste månedene, hadde vi vært syke hvis vi ikke hadde bekymret oss når en mann gikk bak oss i nøyaktig samme tempo. Vi er fullt klar over at han kanskje ikke er voldtektsmann, men vi kan ikke vite det sikkert. Det er mye bedre for oss å da ta visse forholdsregler, som å ringe en venn, krysse gaten samt titte bak oss i ny og ne for å se om han fortsatt er der, eventuelt om han kommer nærmere. Denne frykten vi må bære rundt på, og som vi må føle hver gang vi beveger oss alene på nattestid, er ikke noe mer vår skyld enn deres. De eneste skyldige er voldtektsmennene. Dessverre er det vi - både vi kvinner og dere menn - som blir straffet for det. Vi fordi vi går rundt og er livredde, dere fordi dere blir mistenkt kun fordi dere er i nærheten. Det beste for oss alle er da et slags samarbeid. Vi ringer venninner/går fortere/titter bak oss osv. Det beste dere kan gjøre er å sakke ned eller krysse gaten hvis dere skjønner at en kvinne blir redd. Det er ingen grunn til å la henne gå der og frykte for sitt liv.

  • Liker 5
Skrevet

Fem ganger om dagen hører man gjallingen i et muslimsk land om underkastelse, men her på potitberget er det jaggu meg 24/7 romklang i hue og hvit musikk i stereo :bond:

Skrevet

Å herregud, jeg misforstod. Trekker tilbake post # 10. Sorry!

Skrevet

Men uansett da så MÅ mannen nok en gang vike og ta ansvar...greit nok, de fleste av oss kan velføye oss, men kan noen fortelle meg hva som ligger bak dette snevre synet kvinner har på menn, alså a vi hele tiden er et slags vesen som alltid skal ta hensyn til dere og gjøre alt på deres premisser? jeg tror kvinner som deg ser på menn som en slags mindreverdig skapning som er avhengig av din tillatelse for å være på samme sted som deg.

Ssssss, har du ønske om å være et ok vesen tar du vel hensyn til dine medmennesker om de er ho eller hankjønn..? Poenget er vel heller at dersom en mann vil ta ei jente med makt, så får han det til. Selv om jeg er over gjennomsnittet høy til å være jente, har jeg ikke sjans når jeg lekesloss med kamerater osv. Jenter er klar over sin fysisk svakere posisjon og derfor er det jo beroligende når menn viser at de ikke vil noe vondt sånn midt på mørke, skumle natta :)

Skrevet

Ssssss, har du ønske om å være et ok vesen tar du vel hensyn til dine medmennesker om de er ho eller hankjønn..? Poenget er vel heller at dersom en mann vil ta ei jente med makt, så får han det til. Selv om jeg er over gjennomsnittet høy til å være jente, har jeg ikke sjans når jeg lekesloss med kamerater osv. Jenter er klar over sin fysisk svakere posisjon og derfor er det jo beroligende når menn viser at de ikke vil noe vondt sånn midt på mørke, skumle natta :)

Nei. Poenget er at også menn er ofre her. Det må vi jenter ha forståelse for.

  • Liker 2
Skrevet

Ssssss, har du ønske om å være et ok vesen tar du vel hensyn til dine medmennesker om de er ho eller hankjønn..? Poenget er vel heller at dersom en mann vil ta ei jente med makt, så får han det til. Selv om jeg er over gjennomsnittet høy til å være jente, har jeg ikke sjans når jeg lekesloss med kamerater osv. Jenter er klar over sin fysisk svakere posisjon og derfor er det jo beroligende når menn viser at de ikke vil noe vondt sånn midt på mørke, skumle natta :)

Klart jeg tar hensyn, det var bare holdningen hennes jeg reagerte på. Det hun sier da er at om mannen går fredlig og rolig på sin rute, og en kvinne plutselig krysser den er det mannens ansvar å få henne til å føle seg trygg. Han MÅ enten stoppe oppe eller slakke på tempo så hun kan gå hjem trygt, eller han må forsøke å passere henne fort som mulig. Uansett må han handle. Og han MÅ. Det er noe der som ikke er helt riktig.

Skrevet

Nei. Poenget er at også menn er ofre her. Det må vi jenter ha forståelse for.

Jepp forståelsefullt sagt.

Det er fokus på at menn menn menn menn og atter......menn........ må ta ansvar sier våre poliktikere, som om alle menn var voldtektsmenn.

  • Liker 1
Skrevet

Klart jeg tar hensyn, det var bare holdningen hennes jeg reagerte på. Det hun sier da er at om mannen går fredlig og rolig på sin rute, og en kvinne plutselig krysser den er det mannens ansvar å få henne til å føle seg trygg. Han MÅ enten stoppe oppe eller slakke på tempo så hun kan gå hjem trygt, eller han må forsøke å passere henne fort som mulig. Uansett må han handle. Og han MÅ. Det er noe der som ikke er helt riktig.

Jeg tror det å gå forbi henne er en dårlig idé. Da må du jo først da henne igjen, og innen du kommer frem til henne har hun sannsynligvis fått fullstendig panikk. Jeg skjønner at dere menn også er ofre, men jeg synes ikke det er mye å be om at dere slakker litt på farten slik at hun kommer seg unna. Vi må jo også gjøre slike ting. Ringe folk, krysse gaten, småløpe i sko som absolutt ikke er beregnet for løping. Det går utover oss alle.

  • Liker 3
Gjest gurimalla
Skrevet

Klart jeg tar hensyn, det var bare holdningen hennes jeg reagerte på. Det hun sier da er at om mannen går fredlig og rolig på sin rute, og en kvinne plutselig krysser den er det mannens ansvar å få henne til å føle seg trygg. Han MÅ enten stoppe oppe eller slakke på tempo så hun kan gå hjem trygt, eller han må forsøke å passere henne fort som mulig. Uansett må han handle. Og han MÅ. Det er noe der som ikke er helt riktig.

Det var ikke MÅ jeg mente, det var bør, det var ikke meningen å legge alt ansvaret over på mannen. Jeg er takknemlig for de som tar hensyn.

Jeg krysser selv gaten hvis jeg er i en ekkel situasjon, men jeg har ingenting i mot at en fremmed mann går forbi meg på fortauet. Det er mye verre at han går i samme fart, det verste er de som skal løpe bort og spørre om alt er bra.

Skrevet

Jeg tror det å gå forbi henne er en dårlig idé. Da må du jo først da henne igjen, og innen du kommer frem til henne har hun sannsynligvis fått fullstendig panikk. Jeg skjønner at dere menn også er ofre, men jeg synes ikke det er mye å be om at dere slakker litt på farten slik at hun kommer seg unna. Vi må jo også gjøre slike ting. Ringe folk, krysse gaten, småløpe i sko som absolutt ikke er beregnet for løping. Det går utover oss alle.

Det er ikke alltid det er mulig og krysse gata vet du. Alt det du gjør i en slik situasjon er for din egen skyld, alt det jeg gjør i en situasjon blir for din skyld. Ser du motivasjonsforskjellen her? Alt handler om deg. Jeg er trøtt, kald, sliten og vil hjem og sove, skal jeg da komme senere hjem fordi hun skaper i frykt i sitt eget hode? Jeg har ikke tenkt til å beklage at jeg ble født som mann ved å underkaste meg kvinners frykt. Et annet element er nettopp det at du er mer beskyttet med meg bak deg, enn at du går alene, selv om du ikke vet det selv og er livredd. Det er ikke for å være kjip, men jeg har rett til å gå akkurat hvor jeg vil i det tempoet jeg vil, og det må dere kvinner også forstå. Det er ikke menns problem at kvinner vil at de skal forsvinne, da er det kvinner som har et problem og får slutte å gå alene.

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...