TV på rommet

[Lala]

Junior her i huset er 6 år og fikk TV'n på rommet da vi flyttet inn i huset her vi bor nå dvs 1 1/2 år siden. I begynnelsen fikk han se en film før han sovna (han sovna til filmen), men etterhvert ble den flittig brukt til playstation spill. Nå har han også egen bærbar pc som han spiller på. Bortskjemt? Ja.. men når vi har ressursene og det fungerer både for han og oss, så hvorfor ikke? Han har ikke bedt om å få noen av tingene, men når vi har tingene stående kan han jo liksågodt få bruke de! Ikke vits å være kjip mot barna da. Han har blitt super god på data allerede (til førsteklassing å være). Det må jo være noe han får nytte av senere. Hvis man må ha en "godkjent" grunn.

[simsalabim]

Mine fikk tv på rommet da de var rundt 5 år,men den ble aldri brukt for de syntes det var kjedelig å sitte på rommet å spille eller se tv Derfor har jeg nå ordna med tv stue til de,men det er den på stua de bruker mest.

[Gjest Zalomine]

Trur grensene er langt viktigere enn hvor tv'n står ja...

Vel, personlig har jeg aldri hatt tv på rommet før jeg flyttet til en ettroms hybel da jeg var nitten, min bror fikk tv på rommet da jeg flyttet hjemmefra (han er to år yngre enn meg) fordi han rett og slett flyttet inn på kjellerstua, og byttet selvsagt ut alle møblene, men lot tv'n stå...

Men jeg ser sambos to søstre. De er 11 og 13 år gamle, og ser tv døgnet rundt. De har ikke tv på rommet sitt noen av dem (begge har pc da) men tv'n i stua står på fra de står opp til sistemann i huset legger seg. Joda, de er gode i engelsk (jeg leste ikke bøker på engelsk på den tiden, jeg foretrekker dem fortsatt på norsk jeg, men eldstejenta får bøker på engelsk i julegave av oss...) men likevel.... etter min mening ser de ALTFOR mye tv. Joda, de er aktive, for de spiller fotball, og de spiller i korps, men de glor veldig mye tv (vi er jo bare på besøk der i ferier etc, da er de myyyye hjemme da) Jeg får fnatt i hodet jeg altså etter x antall timer med amerikanske tegneserier som går i ett.

Men jeg er oppvokst langt enklere jeg. Vi hadde to tv'er hjemme, en på stua og en i kjellerstua (fra den tiden vi ble tenåringer omtrent, før den tid hadde vi bare en tv) Vi hadde uansett ikke så mange kanaler, for vi hadde ikke kabel eller parabol. Jeg er nok konservativ i så måte, som mener at unger ikke trenger stort mer enn barnetv, ikke 3 ulike tegneseriekanaler, og ei bokhylle full av film/dvd... Tv på rommet... ja tiden vil vise. MEn våre fremtidige, enda ikke påbegynte, unger skal ha strenge grenser for tv-titting i alle fall!