Gjest Lottemor Skrevet 18. mai 2002 #1 Del Skrevet 18. mai 2002 Hær sitter jeg og vet ikke frem eller tilbake. Har en datter på 19 månder som bare ikke vil lye. Jeg gir enne beskje gang på gang at hun ikke har lov og så går det en time så gjør hun det som hun ikke har lov til. Og på toppen av det så står hun og kjæfter tilbake på meg. Tuller ikke , hun tar frem peke fingen og rister på hode og sier NEI mamma.... Har prøvd å bare kjæfte og si nei,det fungerer ikke. har prøvd klaps på fingen,det er det ingen reaksjom på. Bærer henne inn på rommet når hun har gjort noe gale,så kommer hun smilende ut igjen med en hel hau med leker. Gjør stemmen min mørkere ,men da bare ler hun.... Når vi er ute og går og hun ikke får gå hvor hun vil legger hun seg ned og skrike. jeg orker ikke stresse med og bære henne eller krangle med henne for å få henne opp i vognen så jeg pleier å gå videre og late som ingen ting. Da kommer hun løpende. Min datter er på vei til å bli et sånnt barn som jeg ikke har klart. Det vil si en bortsjemt ,skrikende, frekk unge som skal ha allt slik som hun vil og hvist hun ikke får det sånn så skriker hun.... Hva gjør jeg for å bli mer autoritær oven for henne....??? Hvordan kjæfter/kjæftet dere....??? Har dere noen råd til meg????? Hjelp hva skal jeg gjøre???1212[ Dette Innlegg er endret av: Lottemor den 2002-05-18 11:56 ] Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 18. mai 2002 #2 Del Skrevet 18. mai 2002 Kjefter på en unge på 19 mnd? Tror du selv skal få deg noe undervisning om barn. sKAL DU FORTSETTE SLIK, SÅ stakkars barn sier jeg. Du har jo holdt på en stund siden hun allerede kan dette. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 18. mai 2002 #3 Del Skrevet 18. mai 2002 Det høres ut som trassalderen. Knisping hjelper ikke, det gjør det bare verre. Det vet jeg med sikkerhet. Min datter er 2,6 år og begynte sånn som det på samme tidspunkt som ditt barn. Jeg kjefter, hun kjefter tilbake. Og det er ikke rart for hun hermer jo bare etter oss. Ta tingene vekk som det ikke er lov til å røre, si nei og ta barnet vekk, snakk og forklar det hvorfor det ikke har lov til det og det ( det hjelper faktisk ). Vi har forklart datteren vår ting fra dag 1, tar vekk ting som er ikke lov til å røre, forklarer henne ting osv og det hjelper. Men hun gjør jo selvfølgelig ugang, men å kjefte på henne hjelper lite, for det har ingen hensikt og det gjør ting bare verre. De trosser oss og det er helt normalt, men å knipse tror jeg hjelper lite. Uansett, dette er helt normalt. Det er trassalderen og de prøver ut grenser. Mine dager er sånn som det mesteparten av tiden og jeg prøver å holde ut. Uansett så ønsker jeg deg lykke til. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tusseline Skrevet 18. mai 2002 #4 Del Skrevet 18. mai 2002 On 2002-05-18 11:54, Lottemor wrote: Min datter er på vei til å bli et sånnt barn som jeg ikke har klart. Det vil si en bortsjemt ,skrikende, frekk unge som skal ha allt slik som hun vil og hvist hun ikke får det sånn så skriker hun.... Jeg har selv ikke barn, heller ikke så mye erfaringer, men prøver meg allikevel: Jeg kan godt forstå at du er frustrert og "sint" ovenfor dette. Jeg kan trøste deg med at jeg har flere venninner som har det på samme måte. Det jeg tror du bør gjør er å være mer bestemt og streng ovenfor datteren din. Ikke gi henne frie tøyler til å bestemme over hva hun skal gjøre osv. Hun er jo tross alt bare 19 måneder. I denne aldren er de flest barn sta, og har innstillingen "gjøre- alt- selv", det er helt normalt! Stå for det du sier, ellers kan datteren din få inntrykk av at hun kan lure deg rundt fingeren. Barn er nokså kloke Hva med mannen/samboeren din? Det er ofte slik at barn har mer respekt ovenfor faren. Jeg synes du bør snakke med ham, hva du føler, tenker ol. Kanskje komme fram til en ordning der alle er tilfreds? Lykke til iallefall! 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lottemor Skrevet 18. mai 2002 #5 Del Skrevet 18. mai 2002 Til første Anonym... >Kjefter på en unge på 19 mnd? Tror du selv skal få deg noe undervisning om barn. sKAL DU FORTSETTE SLIK, SÅ stakkars barn sier jeg. Du har jo holdt på en stund siden hun allerede kan dette.< Tror du skal få deg barn før du skal belære noen som har barn. Og ja man kjæfter eller setter grenser som det så pent heter for et barn på 19 månder... Gjør man ikke det så kan de umulig vite hva som er rett og galt.. Og hvordan skal det da bli når hun kommer ut i den store verden og skal sosialisere med andre mennesker. Til andre Anonym.... Takk for svaret,det er godt å vite at det ikke er bare jeg som har det slik... Det er veldig slitsomt til tider som du sikkert vet. Det verste er at hun vet at hun ikke skal røre saker og hun står selv og rister på hode og sier nei før hun tar i tingene som hun ikke har lov å ta på. Værts er det med telefonen,er det ikke hustelefonen hun står å later som hun prater o så tar hun mobil telefonen. Og hun er jo smart for hun vet vilken knapp hun skal trykke på får å få av taste låsen. Tror hun har ringt til hele verden fra mobilen min. Til Nikita.... >Hva med mannen/samboeren din? Det er ofte slik at barn har mer respekt ovenfor faren. Jeg synes du bør snakke med ham, hva du føler, tenker ol. Kanskje komme fram til en ordning der alle er tilfreds?< Jo hun har mer respekt for min sammboer enn meg,men han er på jobb hele dagen og det er jeg som er hjemme. Vi bruker samme måten å gi beskje til henne på ,men hun reagerer ikke når jeg gir beskje. Kan vel ikke forvente at hun skal forandre seg over natten,men det er jo lov å drømme. Man blir ganske stresset av å ta med seg en makk av et barn i butikker ol.... Takk for svar og råd ... klem fra 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 18. mai 2002 #6 Del Skrevet 18. mai 2002 Jo, jeg kjenner til det der. MÅ bare plukke på absolutt alt og så ser de på deg med uskyldige øyne...*hehe* Vi har hatt våre krangler vi og. Jeg sier at trassalderen er en forsmak på tenårene. Det virker jo nesten sånn. Men her har det blitt en del kjefting i gården så nå hjelper ikke det så mye lenger. Ja ja, vi får håpe at det gir seg snart. Håper du får en fin helg! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Skarv Skrevet 18. mai 2002 #7 Del Skrevet 18. mai 2002 Det jeg brukte på min datter anbefaler jeg nok ikke da det nok ikke er helt" stue rent".Min datter bet alle,meg også.Tiltider bet hun slik at barna fikk hul i huden.Ingen ting hjalp,kjeft og klapp på munnen bare prellet av.En dag hun hang fast i låret mitt og ikke ville slippe bet jeg henne tilbake.Hun fikk merke og etter det sluttet hun med bitingen.Det hjalp på henne,men anbefaler det ikke. Må si att hun var ca.5-6 år. Kaspara Regner med å få reaksjon,men vit at jeg står for det jeg gjorde. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nelle Skrevet 18. mai 2002 #8 Del Skrevet 18. mai 2002 Kaspara: Synes det var en grei ting å gjøre, jeg. Man kan IKKE akseptere at et barn flyr og biter andre mennesker. Og når barnet ikke ville høre, så er det vel bare en ting å gjøre da eller? Du gjorde jo ikke noe mot henne som hun ikke først hadde gjort mot deg. Blir annerledes når man begynner å slå barn osv. Dette er etter min mening uakseptabelt. Nelle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 18. mai 2002 #9 Del Skrevet 18. mai 2002 Kjefte? Du har tapt for en unge på 19 mnd. Jo, jeg har barn og barnebarn. Jeg vet hva jeg snakker om. Antagelig er du så frustrert at det er blitt bare kjefting igjen. Det er begrenset hva et lite barn makter å ta inn av kjeften din. Antagelig hører hun deg ikke. Derfor du sier:hun hører ikke. Ofte er det bare små knep som skal til. Alikavel, jeg syns du forventer mye av et barn på 19 mnd. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Yatzy Skrevet 18. mai 2002 #10 Del Skrevet 18. mai 2002 Den første tanken som falt meg inn var at det er lett å lære barna det man absolutt IKKE vil lære dem. Og at de utrolig lett tar etter. Og det er jo det din datter gjør. Jeg har brukt mye humor i oppdragelsen av min datter på fem - snart seks - år. Vi er hissige begge to, men når det har rast som verst, har jeg lirket frem våre humoristiske sider oppi alt. Det er ikke så vanskelig med et barn! Prøv å være rolig. Ikke stress, det hjelper ikke for noe. Hva med å prøve å forklare i stedet for å kjefte i en del av tilfellene der noe galt skjer? Og kutt ned på kravene for hva du forventer. Kjeft bare for det som virkelig er viktig, for eksempel ting som kan være farlige for deg eller barnet, eller ting som virkelig betyr noe for deg. Forklar hvorfor du blir sint/fortvilet/lei deg. Barn forstår mer enn vi aner. Lykke til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cassandra Skrevet 18. mai 2002 #11 Del Skrevet 18. mai 2002 Hei Lottemor Jeg kjenner meg igjen ja... Jeg har jo hatt fem barn i den alderen der Og jeg lever enda.. så det er lys i tunnelen, selvom du ikke ser den enda. Jeg har erfart at det ikke nytter å kjefte på så små barn. Med ordet kjeftning så definerer jeg det slik at en hever stemmen og kjefter i vei... Jeg vet jo ikke om det er slik du definerer det I alle fall, det nytter ikke. Streng, konsekvent tale VIL hjelpe etter hvert. Men det tar tid, for hun skal teste deg ut. Og det betyr jo at hun er trygg på deg da Samtidig må du vise at DU er trygg også.. og det gjør du ved å si nei til de samme tingene hele tiden, og gi henne lov til de samme tingene hele tiden. Jeg tror det er viktig at vi snakket til barna i en rolig men bestemt tone. Noen ganger klarer jeg det ikke, men det er sjeldent jeg hever stemmen til mine barn. Jeg liker nemlig ikke at noen hever stemmen til meg. Datteren din nærmer seg "vil gjøre alt selv" alderen. Litt oposisjon er bare helt naturlig, Lottemor. Du må bare lide deg gjennom det.... slik er det bare Men pass på å få hvilt deg litt innimellom slagene da... og vit at DET går over!! Hun vil bli det søte lille barnet ditt igjen... Om en stund.. Lykke til vennen min!!12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
asterix Skrevet 19. mai 2002 #12 Del Skrevet 19. mai 2002 "Jeg gir enne beskje gang på gang at hun ikke har lov og så går det en time så gjør hun det som hun ikke har lov til." Du er nok ganske heldig om det går en hel time mellom hver "økt" Ellers er jeg helt enig med Cassandra i at det er strenge, men rolige og konsekvente beskjeder som gjentas i det "uendelige" som hjelper. Med enkelte barn kan det ta sin tid, men det blir bedre sakte, men sikkert. [ Dette Innlegg er endret av: asterix den 2002-05-19 10:58 ]1212[ Dette Innlegg er endret av: asterix den 2002-05-19 10:59 ] Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
birgitte242 Skrevet 21. mai 2002 #13 Del Skrevet 21. mai 2002 Helt enig med Cassandra her. Kjefting tror jeg ikke fører frem i lengden (klarer ikke å la vær å gjøre det selv, men prøver!) Ellers har jeg et tips som ifølge en barnepsykolog eller pedagog eller gud hvet hva hun var er effektivt: Når du sier nei til barnet, hold begge hendene/armene hennes med et fast grep slik at hun har nødt til å se på deg. Gjenta "Nei" til du får øyekontakt (barnet vil ganske sikkert nekte å se på deg i begynnelsen. Fortsett å være autoritær og bestemt. Ikke la barnet ta kontrollen!12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 22. mai 2002 #14 Del Skrevet 22. mai 2002 Jeg vil først og fremst si det at ingen barn er like så man må prøve seg fram og finne ut hvilken måte som er best for ditt barn. Jeg har selv ei datter på 27 mnd. og har også har også hatt problemer med at hun kjefter tilbake og er frekk mot meg, men etter at jeg tok ibruk metoden som birgitte242 beskriver her så har det gått lettere. Hun har liksom forstått at jeg mener alvor. Jeg har også gjort kort prosess når hun har lagt seg ned i butikken og hylt fordi hun ikke har fått det som hun ville, jeg har tatt henne med skrikende ut i bilen og reist hjem, dette skjedde to ganger og nå holder det med at jeg advarer henne om hva som kommer til å skje hvist hun ikke gjør som jeg sier. Må også si det at du er i en veldig vanskelig alder nå fordi din datter ikke helt forstår hva som skjer og heller ikke klarer å uttrykke seg slik som hun selv vil, det blir nok bedre når dere kan begynne og kommunisere litt mere... Tro du meg jeg har hatt de samme problemene som du beskriver her, og mitt råd er; prøv og hold deg rolig og få ordentlig øyekontakt med henne samtidig som du forklarer på en rolig måte hva som skjer, hvorfor det skjer og hva som kommer til å skje. Lykke til.... Gunn Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
smil Skrevet 22. mai 2002 #15 Del Skrevet 22. mai 2002 Boka "Alt om barnet" av Penelope Leach, inneholder mye bra vedrørende barneoppdragelse. Anbefales. 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå