Dødssyk kjæreste

[petraparker]

Kjæresten min skal dø. Et halvt år etter at vi møttes og få uker etter at vi ble kjærester fikk han dødsdommen. Han har trolig svært få år igjen, og helsa svekkes kjapt.

En stund etter diagnosen oppdaget jeg at han var utro. Han hadde en ekstra kjæreste som "backup", i fall det skulle vise seg at jeg ikke ville stå løpet ut ved hans side.

Etter avsløringen gikk jeg gjennom en vond periode, der den andre dama beleiret huset hans, og nektet å dra noe sted. Som om det ikke var vondt nok å få vite at kjæresten skal dø, måtte jeg sitte hjemme og tenke på at de to sov i samme seng. Etter en måned på den måten endte vi to sammen igjen. Og jeg valgte å tilgi og legge bak meg.

Så gikk det noen få måneder, der jeg slapp å dele han med andre. Men så tok han kontakt med henne igjen, hadde henne på besøk bak min rygg og nå krever han å få omgås henne som venn. Dette smerter meg så vanvittig. Alle de vonde følelsene fra tidligere vekkes opp igjen, men han mener jeg skal stole på han, og forstå at det er jeg som er kjæreste, og hun andre som er venn.

Er det smålig av meg å ikke godta en dødssyk manns ønske? Jeg prøver å venne meg til tanken, men det gjør bare vondt, vondt, vondt. Det verste er å forstå hvorfor behovet for å omgås henne er så sterkt at han velger å se bort fra all den smerten det påfører meg. Han insisterer på at han vil treffe henne, om det så koster han forholdet med meg. Noen tanker? Bør jeg godta det?

[Gjest Gjest]

Hvordan syk er han? kan det tenkes at sykdommen gjør at han ikke tenker helt klart?

[Gjest snoopy_93]

Jeg hadde ikke godtatt det.

[petraparker]

Tja. Jeg tror ikke sykdommen påvirker hjernen så han ikke tenker klart. Men selvfølgelig tenker jeg at en dødsdom i seg selv endrer synet på alt.

[louise1]

Håper han ikke bruker sykdommen sin som unnskyldning for at han skal få være med henne.. Jeg hadde ikke klart å være kjæreste med han. Du kan stå ved hans side som VENN om så. Trist å lese :/

[Raven Emerald]

Nei, jeg hadde ikke godtatt det. Vil han ha det moro med andre, så for all del, men jeg hadde ikke vært hverken posen eller sekken. Da får han finne seg en annen han kan ha i tillegg.

[AnonymBruker]

Drop him.

[petraparker]

Om jeg kan være sammen med han hver dag, så vil han ikke ha behov for å treffe henne. Det er i mitt fravær at han trenger annet selskap...

[Raven Emerald]

Om jeg kan være sammen med han hver dag, så vil han ikke ha behov for å treffe henne. Det er i mitt fravær at han trenger annet selskap...

Han "trenger" ikke, han vil ha. Slett ikke det samme.

[AnonymBruker]

Dødssyk eller ikke, jeg synes han er veldig egoistisk. Alle mennesker skal dø en gang, vi vet ikke når, men å få en konkret dødsdom gir en IKKE et automatisk frikort for å oppføre seg som en drittsekk.

Hadde det vært meg hadde jeg forlatt ham.

[Tropic]

Hadde aldri i livet godtatt noe slikt!

Det er ditt liv også og han kan ikke kreve at det skal være greit å såre deg fordi han skal dø snart.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at han er redd. Redd for å være alene, redd for alt det han vet han går glipp av. Prøver han å kompensere for tapt tid?

Jeg kan skjønne at situasjonen for han er fryktelig, men kanskje må du få han til å forstå at uten deg har han bare henne. Hun kan, som deg, heller ikke være ved hans side 100% av tiden. Så mister han deg så har han fremdeles bare en som er der..

[Gjest MorAase]

Nei, du skal jo også dø en gang. Så hvorfor skal han ha spesialbehandling?

[QueenPenelope]

Å skulle dø, hvor enn brutalt det høres ut, er ingen unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk.

Kanskje hardt sagt, men det er likevel sant.

Jeg skjønner hva du mener om at kanskje en dødsdom forandrer alt, for det gjør det sikkert. Men, det burde gi han lyst til å være sammen med deg, ta vare på hvert minutt. Og vil han leve det livet han har igjen, så bør han si det, og la deg gå.

Jeg hadde ikke godtatt det. Jeg kunne godta dyp depresjon, sinne, humørsvingninger, lyst til å oppleve, lyst til å bure seg inne og være asosial. Stort sett alt mellom himmel og jord. Men ikke utroskap og "pose og sekk" når det gjelder forhold.

Å skulle dø gir han ingen rett til å være respektløs mot deg, som faktisk har sagt og vist at du står ved hans side, vel vitende om at du en dag skal gå i begravelsen hans, og at dere ikke får delt et langt liv sammen. Det er sterkt gjort av deg, og det har jeg stor respekt for. Bare så synd han mangler den respekten...

Når det er sagt, er det utrolig trist at han er så syk, og jeg har den største medfølelse med dere begge og hva dere går igjennom.

[Gjest silje]

Jeg tenker at han er redd. Redd for å være alene, redd for alt det han vet han går glipp av. Prøver han å kompensere for tapt tid?

Jeg kan skjønne at situasjonen for han er fryktelig, men kanskje må du få han til å forstå at uten deg har han bare henne. Hun kan, som deg, heller ikke være ved hans side 100% av tiden. Så mister han deg så har han fremdeles bare en som er der..

Helt enig!

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ja - han skal dø, og ingen av oss kan begripe hva han føler og tenker.

Samtidig utsettes også du for en ekstrem belastning - og han bør vise deg langt mer respekt enn han gjør nå.

Ingen tvil om at det er verst for ham som ikke skal få oppleve livet - men du må sitte igjen, og kjenne på sorgen i lang tid, hele livet faktisk.

Jeg ville nok fortalt ham at jeg ikke klarte å leve livet med en som elsker en annen person - og som sårer meg.

Det er tungt nok for deg at han skal dø - og det er skadelig for deg.

Han vet at han skal dø, og det er helt forferdelig. Men hva om du havner i en ulykke i morgen, eller får en kreftdiagnose eksempelvis?

Ville du fortsatt blitt med ham - og latt deg tråkke på?

Jeg ville sagt at jeg kunne være hans venn - men ikke kjæreste. At han begikk ett feilgrep er forståelig i hans situasjon, men at han gjentar det er ikke OK.

[Gjest lille my]

Jeg fikk selv en alvorlig diagnose i mars i år, hvor jeg fikk beskjed at jeg når som helst kan falle død om. Samtidig som jeg fikk strenge restriksjoner, masse medisiner og et håp om å kunne leve noen år til uten at dette skjer. Min reaksjon var først redsel.. og så sinne... og så sorg.. og sørger fortsatt.. men jeg bruker enhver mulighet hvor jeg har ork til å nyte tiden med de jeg er glad i. Jeg er 34 år. Har ingen barn.. Vet nå at jeg ikke kommer til å få barn, da et svangerskap er noe som vil ta livet av meg.. Men jeg har 4 vakre nieser!! Og de bruker jeg masse tid på!! jeg ønsker at de skal huske sin tante med kjærlighet.. og at folk kan le når de minnes meg.. Høstluften har aldri før luktet ¨så godt... fargene ute har aldri vært så vakre... Selv om mang en kveld tilbringes alene i dødsangst, og jeg tidvis kan være sint, så prøver jeg å nyte hver eneste dag med mine nærmeste!! jeg får vondt når jeg sårer andre.. Du skal ikke trenge å akseptere dette!! Når en person blir alvorlig syk, blir hele familien rundt alvorlig syke! Det er ikke bare den som skal dø som opplever smertene.. Ta en ordentlig prat om hva dette gjør med deg. Si noe om at han ikke er alene med å kjenne på frykt, urettferdighet og sorg. Trygg han på at du vil stå ved hans side uansett hva, så lenge han viser deg respekt.. Han aner ikke hvor heldig han er som har en som elsker han så høyt!! Jeg skulle ønske det var meg.. Du er et flott menneske!

[Lumpelure]

Nei, det er ikke smålig. Han gjør sine valg - du gjør dine. At ham skal dø gir ham ingen "ekstra" rettigheter til å trampe over dine grenser.

[Gjest snoopy_93]

Om han sårer deg mer enn nødvendig håper jeg han har dårlig samvittighet i øyeblikket han dør og innser hvor mye han har såret en så god person.

[petraparker]

Så hyggelige ord fra mennesker jeg ikke kjenner. Takk! Jeg fikk tårer i øynene.

Jeg tror det er mye sant i at han er redd. Han er redd for å være alene et øyeblikk, for da må han tenke på den sykdommen han har.

Jeg vil ikke at han skal ha det vondt, men jeg vet det er mye fælt i vente.

Og for å nyansere det litt, så har jeg takket nei til samboerskap og ekteskap med han. Jeg har fått hjelp av sykehusets hjelpeapparat og psykolog til å ta den avgjørelsen. Og selv om jeg vet at det er riktig beslutning for meg og mine, så vet jeg jo at det er sårende for han.

Endret 7. november 2011 av petraparker