Hvordan kan jeg tilgi han?

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men kanskje jeg bare trenger å få ut alt den smerten jeg bærer på?

For ca 3 år siden var jeg lykkelig. Jeg hadde en jobb jeg elsket, mange gode venner, familie og et ganske så ok liv. Det hele startet med at jeg via beskjente fikk vite om en mann som var innteressert i meg mange mange år. Jeg møtte han ved flere annledninger, men var ikke innteressert i han, han var aldri min type mann. Jeg unngikk han hele tiden. Han fikk en ny dame etterhvert, men likevel kontaktet han meg denne gangen på sms. Jeg begynte å svare tilbake og etterhvert slo han opp med dama si pga meg. Vi ble sammen en like etter at han gjorde det slutt. Første året var så fint. Han var så god mot meg. Behandlet meg som en prinssesse. maste på at jeg skulle flytte til hans by. Dette innebar sefføllgelig at jeg måtte si opp jobb og forlate venner og alle mine kjære. Dum og forelsket gjorde jeg alt dette og flyttet inn hos han. I starten var det fint, men det som tæret på meg hele tiden var at jeg var uten jobb og i tillegg var det veldig vannskelig å få jobb der.

Han forandret seg noen måneder etter at vi flyttet sammen. Han orket ingen ting. Ville aldri finne på noe med meg. Når vi ble invitert var alt ork for han. Etter jobben satt han og spillte spill, mens jeg satt på soffaen med min pc. Jeg prøvde å få han til å finne på ting lage middager sånn at vi kan kose oss sammen. Det endte som regel opp med at han spiste foran pcen. Etterhvert ble dette en rutine som ble normalt for meg. Jeg søkte jobb framdeles på dette stedet, men merket at jeg ikke hadde så lyst å jobbe her. Etterhvert ble det mindre jobb søking. Jeg reiste en del hjem til mine foreldre, men vennene mine mistet jeg kontakten med. Jeg aner ikke hvorfor de hadde aldri tid når jeg kom og det passet ikke meg alltid å møte dem.

Jeg fant etterhvert tlf regninger på over 2000 kr og han hadde ringt utenlandske nummeret. Så fant jeg bilder av en jente på pcen hans i tillegg hadde han googlet henne. Jeg fant da ut at denne jenta var hun han hadde ringt og brukt penger på. Han sjekket også flybilletter til det landet hun er fra.

Så kommer det størrste problemet og grunnen til at jeg valgte å forlate denne mannen. Vi snakket ofte om barn ellelr jeg i hvertfall. Han ga aldri et ønske om det. De gangene det ble tatt opp klikka han i vinkel. Den siste tiden ble jeg og dårlig behandlet av han

han var frekk og såret meg en god del.

Så denne sommeren dro jeg på ferie uten han og fikk god tenke tid. Jeg bestemte meg for å forlate han. Jeg kunne ikke være sammen med en mann som ikke ville ha noe fremtid med meg og i tillegg behandler meg slik. Ga rett og slett blaffen i meg og

ganske sikkert var utro.

Jeg tok det opp ganske snart da jeg var tilbake fortalte ikke alt jeg visste, men det at han ikke ønsket barn var det størrste problemet. Han var enig og gråt masse den kvelden. Vi holdt rundt hverandre. Dagen etter dro han på jobb. Jeg skulle til å dra før han ringer meg og ber meg bli slik at vi kan snakke sammen. Dum som jeg er venter jeg på han og da vil han at jeg skal bli og sier at vi kan planlegge barn osv etterhvert somjeg får meg jobb osv.

Jeg drar bort noen dager og når jeg kommer tilbake så er han kald. Han kysser meg ikke eller noe som helst. Jeg hadde med meg mat som han først spiste så kom han med bomben om at han hadde tenkt og visste ikke om han kunne gi meg det jeg ville ha. Han var ikke 100% sikker. Resten av kvelden var han is kald mot meg. Vi sov i samme sengen, men han snudde bare ryggen til meg. Dagen etter sa han hade og klemte meg bare.

Har ikke hørt et pip fra han siden dette og det var for ca 3 månder siden.

Nå er jeg flyttet hjem igjen til mine foreldre. Jeg har få venner, har fått kontakt med noen av de. Det er ikke det samme som før. Jeg sliter med å få meg jobb her. Jeg søker jobb aktivt sender søknader nesten hver dag, men ingen svar. De som kaller meg til inetervju vil ikke annsette meg fordi jeg var arbeidsledig så lenge. Jeg går forsatt på dagpenger, men jobber som ekstra hjelp et sted jeg misstrives i bare fordi jeg ikke vil være arbeidsledig. Jeg tjener dårlig i denne jobben. Jeg er så sint på han, sint for at han har ødelagt livet mitt. I tillegg tenker jeg på han . Mye mer enn hva jeg gjorde før. Hvordan kan jeg gå videre og vil livet mitt bli bedre? Hvordan tillgi noen som har skadet deg for livet? Takk for at du gadd å lese.

[Gjest lykkelig]

les: Kunsten å være lykkelig . Dalai Lama & david C Cutler . Dette er det ikke verd å søle bort mer av din verdifulle tid på. Stor klem

[Gjest Dragontales.]

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men kanskje jeg bare trenger å få ut alt den smerten jeg bærer på?

For ca 3 år siden var jeg lykkelig. Jeg hadde en jobb jeg elsket, mange gode venner, familie og et ganske så ok liv. Det hele startet med at jeg via beskjente fikk vite om en mann som var innteressert i meg mange mange år. Jeg møtte han ved flere annledninger, men var ikke innteressert i han, han var aldri min type mann. Jeg unngikk han hele tiden. Han fikk en ny dame etterhvert, men likevel kontaktet han meg denne gangen på sms. Jeg begynte å svare tilbake og etterhvert slo han opp med dama si pga meg. Vi ble sammen en like etter at han gjorde det slutt. Første året var så fint. Han var så god mot meg. Behandlet meg som en prinssesse. maste på at jeg skulle flytte til hans by. Dette innebar sefføllgelig at jeg måtte si opp jobb og forlate venner og alle mine kjære. Dum og forelsket gjorde jeg alt dette og flyttet inn hos han. I starten var det fint, men det som tæret på meg hele tiden var at jeg var uten jobb og i tillegg var det veldig vannskelig å få jobb der.

Han forandret seg noen måneder etter at vi flyttet sammen. Han orket ingen ting. Ville aldri finne på noe med meg. Når vi ble invitert var alt ork for han. Etter jobben satt han og spillte spill, mens jeg satt på soffaen med min pc. Jeg prøvde å få han til å finne på ting lage middager sånn at vi kan kose oss sammen. Det endte som regel opp med at han spiste foran pcen. Etterhvert ble dette en rutine som ble normalt for meg. Jeg søkte jobb framdeles på dette stedet, men merket at jeg ikke hadde så lyst å jobbe her. Etterhvert ble det mindre jobb søking. Jeg reiste en del hjem til mine foreldre, men vennene mine mistet jeg kontakten med. Jeg aner ikke hvorfor de hadde aldri tid når jeg kom og det passet ikke meg alltid å møte dem.

Jeg fant etterhvert tlf regninger på over 2000 kr og han hadde ringt utenlandske nummeret. Så fant jeg bilder av en jente på pcen hans i tillegg hadde han googlet henne. Jeg fant da ut at denne jenta var hun han hadde ringt og brukt penger på. Han sjekket også flybilletter til det landet hun er fra.

Så kommer det størrste problemet og grunnen til at jeg valgte å forlate denne mannen. Vi snakket ofte om barn ellelr jeg i hvertfall. Han ga aldri et ønske om det. De gangene det ble tatt opp klikka han i vinkel. Den siste tiden ble jeg og dårlig behandlet av han

han var frekk og såret meg en god del.

Så denne sommeren dro jeg på ferie uten han og fikk god tenke tid. Jeg bestemte meg for å forlate han. Jeg kunne ikke være sammen med en mann som ikke ville ha noe fremtid med meg og i tillegg behandler meg slik. Ga rett og slett blaffen i meg og

ganske sikkert var utro.

Jeg tok det opp ganske snart da jeg var tilbake fortalte ikke alt jeg visste, men det at han ikke ønsket barn var det størrste problemet. Han var enig og gråt masse den kvelden. Vi holdt rundt hverandre. Dagen etter dro han på jobb. Jeg skulle til å dra før han ringer meg og ber meg bli slik at vi kan snakke sammen. Dum som jeg er venter jeg på han og da vil han at jeg skal bli og sier at vi kan planlegge barn osv etterhvert somjeg får meg jobb osv.

Jeg drar bort noen dager og når jeg kommer tilbake så er han kald. Han kysser meg ikke eller noe som helst. Jeg hadde med meg mat som han først spiste så kom han med bomben om at han hadde tenkt og visste ikke om han kunne gi meg det jeg ville ha. Han var ikke 100% sikker. Resten av kvelden var han is kald mot meg. Vi sov i samme sengen, men han snudde bare ryggen til meg. Dagen etter sa han hade og klemte meg bare.

Har ikke hørt et pip fra han siden dette og det var for ca 3 månder siden.

Nå er jeg flyttet hjem igjen til mine foreldre. Jeg har få venner, har fått kontakt med noen av de. Det er ikke det samme som før. Jeg sliter med å få meg jobb her. Jeg søker jobb aktivt sender søknader nesten hver dag, men ingen svar. De som kaller meg til inetervju vil ikke annsette meg fordi jeg var arbeidsledig så lenge. Jeg går forsatt på dagpenger, men jobber som ekstra hjelp et sted jeg misstrives i bare fordi jeg ikke vil være arbeidsledig. Jeg tjener dårlig i denne jobben. Jeg er så sint på han, sint for at han har ødelagt livet mitt. I tillegg tenker jeg på han . Mye mer enn hva jeg gjorde før. Hvordan kan jeg gå videre og vil livet mitt bli bedre? Hvordan tillgi noen som har skadet deg for livet? Takk for at du gadd å lese.

Du kommer nok ikke videre før du klarer å legge ham bak deg.

Vit at det er slik som kan skje alle at vi kan rote oss bort i folk som ikke er kompatible med oss. Men vi har jo et ansvar for vårt eget liv selv også.

Fra hans ståsted så er han kanskje like bitter på deg.

Han visste kanskje ikke at det å få barn var så viktig for deg.

Så den dagen du innser at bare du selv har ansvar for ditt eget liv så kan du gå videre og ting vil bli bedre. Du må jo glemme han for å kunne møte en ny mann som forhåpentligvis ønsker barn slik som du selv.

[AnonymBruker]

Du kommer nok ikke videre før du klarer å legge ham bak deg.

Vit at det er slik som kan skje alle at vi kan rote oss bort i folk som ikke er kompatible med oss. Men vi har jo et ansvar for vårt eget liv selv også.

Fra hans ståsted så er han kanskje like bitter på deg.

Han visste kanskje ikke at det å få barn var så viktig for deg.

Så den dagen du innser at bare du selv har ansvar for ditt eget liv så kan du gå videre og ting vil bli bedre. Du må jo glemme han for å kunne møte en ny mann som forhåpentligvis ønsker barn slik som du selv.

Tusen takk for svar. Jeg vet at jeg har ansvar for mitt eget liv og at jeg må gå videre det er bare så vannskelig å gjøre det da gamle minner kommer opp hele tiden og da blir jeg bare forbanna på han og tenker at jeg burde visst bedre. Jeg må begynne å tenke annerledes. Tusen takk for svar. Ts

[AnonymBruker]

Ts her jeg sitter og leser dette innlegget nå som en påminelse hva jeg har gått gjennom. Denne mannen ønsker meg tilbake næ ber på sine knær. Er det noen som kan komme med råd. Han sier han er forandret seg og han angrer. Han vet ikke at jeg vet om den jenta han har snakket med og hadde planer om å møtes.

Anonym poster: aa3affe4379bc04e5b7ced39c8a3be37

[Gjest Purple Haze]

Sannsynligvis har han ikke forandret seg. Folk gjør sjelden det, i hvert fall på permanent basis. Mulig han klarer å endre seg en periode, for så å gå tilbake til gammelt spor. Se på hva han gjør, ikke hva han sier.

[muffin26]

Takk for svar du har nok rett. Det som er verst av alt er at han fakktisk var utro hvorfor ellers se etter biletter til det landet hun bor i og google hun på nettet. Han fikk også sky høye telefon reginger den perioden,noe han ikke pleide å få ellers. Han kommer nok til å ty til disse trakter igjen når forholdet blir kjedlig for han.

[muffin26]

og der var jeg ikke anonym lengere hehe samma det.

[Gjest Purple Haze]

Følg magefølelsen din. Om du tror han kan være troende til å ta kontakt med den andre igjen selv om dere er sammen, så styr unna. Du risikerer bare å bli dobbelt såret av samme mann.

[muffin26]

En gang utro allltid utro vel. Når han kunne gjøre det den ene gangen og i tillegg var is kald mot meg den perioden så kan han vel gjøre det igjen. Hvorfor ikke?

[Månestråle**]

Åh, Muffin26! Jeg tror jeg husker deg, vi skrev til hverandre en gang på dette forumet for lenge siden. Jeg blir lei meg av å lese hva som har skjedd siden den gang, for du virket som en veldig hyggelig jente. Om jeg ikke husker helt feil, lå det en liten stund et bilde av deg her også? I såfall er du en veldig pen jente i tillegg til at du er reflektert og flink. Du fortjener en mann som vet å ta seg av deg og behandle deg fint. Slik jeg leser innlegget ditt, virker det ikke som denne mannen ønsker deg ditt beste. Eller hva tror du?

Kunne du flyttet tilbake dit du var i utgangspunktet, og komme tilbake til din gamle jobb? Eventuelt finne deg en ny?

[muffin26]

Åh, Muffin26! Jeg tror jeg husker deg, vi skrev til hverandre en gang på dette forumet for lenge siden. Jeg blir lei meg av å lese hva som har skjedd siden den gang, for du virket som en veldig hyggelig jente. Om jeg ikke husker helt feil, lå det en liten stund et bilde av deg her også? I såfall er du en veldig pen jente i tillegg til at du er reflektert og flink. Du fortjener en mann som vet å ta seg av deg og behandle deg fint. Slik jeg leser innlegget ditt, virker det ikke som denne mannen ønsker deg ditt beste. Eller hva tror du?

Kunne du flyttet tilbake dit du var i utgangspunktet, og komme tilbake til din gamle jobb? Eventuelt finne deg en ny?

Hei vennen joda jeg husker deg. Tusen takk for komplimentet. Jeg vil aldri i livet flytte dit igjen. Han har såret meg til de grader,men likvel når han ringer klarer jeg ikke å være slem selvom han fortjener det. Når han ringer neste gang skal jeg være sterk fortelle han at jeg vet om denne jenta og hva han drev med. Forhåpentligvis blir har flau over det han har gjort at han aldri vil kontakte meg igjen. Takk for klemmen en klem tilbake til deg også. Jeg er glad for din støtte. Nei jeg hadde det aldri bra der jeg bodde var deprimert og lot meg bli behandlet som dritt.

[Månestråle**]

Hei vennen joda jeg husker deg. Tusen takk for komplimentet. Jeg vil aldri i livet flytte dit igjen. Han har såret meg til de grader,men likvel når han ringer klarer jeg ikke å være slem selvom han fortjener det. Når han ringer neste gang skal jeg være sterk fortelle han at jeg vet om denne jenta og hva han drev med. Forhåpentligvis blir har flau over det han har gjort at han aldri vil kontakte meg igjen. Takk for klemmen en klem tilbake til deg også. Jeg er glad for din støtte. Nei jeg hadde det aldri bra der jeg bodde var deprimert og lot meg bli behandlet som dritt.

Jeg tror du er på rett spor, Muffin26. Jeg ville har gjort det samme. Masse klemmer til deg og lykke til neste gang du snakker med ham. Håper og tror det kommer til å ordne seg for deg

[muffin26]

Jeg tror du er på rett spor, Muffin26. Jeg ville har gjort det samme. Masse klemmer til deg og lykke til neste gang du snakker med ham. Håper og tror det kommer til å ordne seg for deg

Takk vennen. Jeg kan sende deg personlig meldig når jeg har fått snakket med han igjen. Er egentlig veldig spent på hva han kommer til å si som en usnkylding om denne dama. Jeg er ikke en paranoid person,men når du får en sikkelig dårlig følelse på at noe er galt er det bedre å snoke enn å sitte der med den dårlige følelelsen. Jeg er glad jeg gjorde det. Vurderte en stund å kontakte denne jenta på fb,men fant ut at det ikke er verdt det. Ville bare ha det vondere med meg selv.

[Månestråle**]

Takk vennen. Jeg kan sende deg personlig meldig når jeg har fått snakket med han igjen. Er egentlig veldig spent på hva han kommer til å si som en usnkylding om denne dama. Jeg er ikke en paranoid person,men når du får en sikkelig dårlig følelse på at noe er galt er det bedre å snoke enn å sitte der med den dårlige følelelsen. Jeg er glad jeg gjorde det. Vurderte en stund å kontakte denne jenta på fb,men fant ut at det ikke er verdt det. Ville bare ha det vondere med meg selv.

Jeg er også spent! Ut fra beskrivelsen din ser jeg ikke annet alternativ for ham enn at han legger kortene på bordet. Uansett, jeg er helt sikker på at du kan få bedre, jeg håper bare du ser det selv også (og det tror jeg du gjør)