Fraværende sexlyst

[chadita]

Det kan være at denne posten blir litt lang. Tenkte at når jeg først skal fortelle om min situasjon, så kan det være greit å få med så mye fakta som mulig.

Jeg er en 23 år gammel kvinne som er samboer med verdens beste mann. Han er snill, morsom, smart, hesynsfull og kjekk. Vi har vært sammen i 1 1/2 år og jeg har aldri hatt det så bra med noen før. Det er en slik mann jeg har drømt om å finne og som jeg virkelig har lyst til å tilbringe livet mitt med - min absolutte beste venn. Dette gjør det enda mer smertefullt at jeg rett og slett ikke har noen sexlyst. Da vi var nyforelsket hadde vi sex hele tiden, men da nyforelskelsen endte var det som en av-knapp for meg. Og slik har det vært i ca 1 år nå.

Generelt har jeg svært god selvtillit. Jeg synes selv jeg er vakker og smart, og min samboer er veldig flink til å vise meg at han synes jeg er den beste i hele verden. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at jeg er det mennesket han ønsker å tilbringe resten av sitt liv med og jeg tror faktisk ikke han tenker på andre damer i det hele tatt.

Kort og godt: forholdet mitt er svært stabilt og gjør meg veldig veldig lykkelig.

Det er heller ikke noe galt med den sexen vi faktisk har. Den er så absolutt god. Problemet mitt er det å i det hele tatt få lyst. Jeg har ikke noe lyst til å avvise ham, men jeg vil heller ikke ha sex med han uten å ville det selv. Da er jeg redd for at jeg bare ender opp med å forakte ham - noe som ville vært drepen for et flott forhold.

Jeg har vært slik mange ganger før. I mitt første ordentlige forhold mistet jeg sexlysten etter et halvt år. Vi var sammen i 3 år og jeg hadde sex med ham for "husfredens skyld". Da endte jeg opp med å forakte han og avslutte forholdet. Jeg har hatt to forhold etter dette som fulgte nøyaktig det samme mønsteret.

Det eneste forholdet jeg har hatt hvor sexlysten ikke forsvant var med en mann som var 15 år eldre enn meg og ganske "dominerende". Jeg har stort sett bare vært sammen med svært snille gutter, men denne mannen hadde noen lettere psykopat-tendenser. Han hadde lite empati, gjorde mye som han selv ville og vi kranglet/slo opp hele tiden. Sexen var på en måte limet i forholdet mitt med ham. Det var det jeg visste han var avhengig av med meg og den tryggeste måten å holde på ham på (når jeg skriver dette nå, så virker det hele temmelig psyko.)I det forholdet hadde jeg en enorm sexappetitt, så jeg er ganske sikker på at jeg ikke er avseksuell.

Men det hele begynner å bli forferdelig plagsomt for meg. Jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet over å ha for lite sex med ham. I gjennomsnitt har vi kanskje sex en gang i måneden og da helst når jeg er beruset. Med alkohol i kroppen får jeg plutselig kjempelyst og jeg utnytter dette så godt jeg kan med å prøve å ha sex hver gang vi drikker.

På den positive siden har jeg hatt en nokså åpen dialog med ham om det. Vi har prøvd forskjellige taktikker for å prøve å få lysten min tilbake, men dette har nok kanskje skapt mer problemer enn det har hjulpet. Vi har på en måte havnet inn i en dårlig sirkel hvor han ikke lenger vet hvordan han skal gå frem når han vil ha sex. Og jeg er svært lite tiltrukket av usikkerhet og uselvstendighet, så dette bare baller på seg.

Jeg er uten tvil den dominerende i forholdet og han prøver så godt han kan å sørge for at jeg alltid har det best mulig. Jeg har prøvd å si at forholdet og sexlysten kunne hatt godt av at han ga litt mer "faen" i meg, slik at jeg innimellom måtte jobbe litt for ham. Men jeg tror det ligger så mye i hans natur å være uselvisk at det ikke vil være mulig for ham.

Jeg er ikke redd for at han kan finne på å gå fra meg pga for lite sex. Han har sagt at han kan godt la være å ha sex resten av livet så lenge han får være sammen med meg. Han er veldig flink til å overhodet ikke legge noe sexpress på meg.

Det jeg er redd for er at jeg til slutt får nok av å gå rundt å ha dårlig samvittighet over dette. Jeg har begynt å tenke tanken på at det ville vært mye lettere å være alene uten noen å måtte ta hensyn til. Noe som er en svært skummel tanke siden jeg vet jeg ville brukt resten av livet på å savne alt det andre vi hadde sammen.

Det hjelper heller ikke at jeg lever i et samfunn som skriker sex fra alle vinkler. Rett som det er dukker det opp artikler i VG og Dagbladet om hvordan "sex er limet i forholdet" at "kvinner må ha mer sex" og "10 måter å tenne henne på". Atiklene legges frem som at hvis 80% av alle kvinner spurt ikke har sex mer enn 1 gang hver 3.uke, så er det ikke de resterende 20% som har større sexappetitt enn normalen, men de 80% som har et problem.

Jeg prøver så godt jeg kan å tenke at alle sexartiklene som brettes frem i trynet mitt er noe tull og sexologer som ber meg ha sex selv om jeg ikke vil er helt på jordet, men... det ender opp med å påvirke meg likevel. Innimellom blir jeg til og med ganske sint. Sint på alle sexologene, sint på meg selv og, i det siste - sint på sex generelt. Sint over at det skal være så forbanna viktig. Noe som ikke akkurat hjelper sexlysten min noe særlig...

Sexlysten er rett og slett fullstendig fraværende.. Porno fungerer ikke på meg - jeg synes det er mer komisk enn tennende (dette er kun min oppfatning. Jeg er misunnelig på de som kan klare å bruke porno for å tenne.)

Jeg kjenner også svært godt til hva som skal til for å tenne meg. Jeg er veldig godt kjent med min egen kropp. Det er bare det at disse tingene ikke fungerer lenger.

Uff, nå føler jeg at jeg har skrevet mer enn nok her.

På tide å avrunde..

Noen som kan komme med noen råd? Hva kan gjøres for å få tilbake lysten? Hva fungerer for dere andre? Noen som sliter med det samme?

[AnonymBruker]

Er du meg? Kunne like gjerne vært jeg som skrev dette! Sliter med AKKURAT det samme. Sexen er god når vi bare kommer i gang, men problemet er å faktisk KOMME i gang. Følger spent med her...

[AnonymBruker]

Problemet ligger jo absolutt hos deg, som ikke har evne til å tenne på annet enn psykopater eller når du har drukket. Det er ikke mannen din sin feil, han kunne sikkert ha tilfredsstilt 100 vanlige damer, men ikke en som deg.

Må si du har funnet en grei mann som finner seg i dette! Han er absolutt ikke svak fordi han gjør det, selv om du antagelig synes det. Men du er jo heller ikke helt vanlig.

Dette må du dessverre jobbe med selv, eller finne deg en ny psykopat. Du må nok finne sexlysten i deg selv om du skal ha varige forhold med normale menn. Og de er jo best om du planlegger barn. Hvis ikke bør du gjøre det slutt med den snille og gode mannen du har, og finne deg en som er mindre snill.

[AnonymBruker]

Er du meg? Kunne like gjerne vært jeg som skrev dette! Sliter med AKKURAT det samme. Sexen er god når vi bare kommer i gang, men problemet er å faktisk KOMME i gang. Følger spent med her...

Da vet du jo at den er god når den kommer i gang, så da er det jo bare å ha sex. Skjønner ikke hva som er problemet her? Det sier seg jo selv hva løsningen er.

[altflyter]

Jdet kunne like gjerne vært et innlegg skrevet av meg. Jeg har ingen råd å komme med... Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er helt jævlig... Har også verdens beste samboer, men det går liksom bare ikke... Jeg prøver å tilfredstille ham på andre måter for å døyve min egen dårlige samvittighet...

[altflyter]

Jdet kunne like gjerne vært et innlegg skrevet av meg. Jeg har ingen råd å komme med... Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er helt jævlig... Har også verdens beste samboer, men det går liksom bare ikke... Jeg prøver å tilfredstille ham på andre måter for å døyve min egen dårlige samvittighet...

Søren... Den skulle være ab... Jaja...

[altflyter]

Jdet kunne like gjerne vært et innlegg skrevet av meg. Jeg har ingen råd å komme med... Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er helt jævlig... Har også verdens beste samboer, men det går liksom bare ikke... Jeg prøver å tilfredstille ham på andre måter for å døyve min egen dårlige samvittighet...

Søren... Dobbelpost

Endret 4. november 2011 av altflyter

[altflyter]

Problemet ligger jo absolutt hos deg, som ikke har evne til å tenne på annet enn psykopater eller når du har drukket. Det er ikke mannen din sin feil, han kunne sikkert ha tilfredsstilt 100 vanlige damer, men ikke en som deg.

Må si du har funnet en grei mann som finner seg i dette! Han er absolutt ikke svak fordi han gjør det, selv om du antagelig synes det. Men du er jo heller ikke helt vanlig.

Dette må du dessverre jobbe med selv, eller finne deg en ny psykopat. Du må nok finne sexlysten i deg selv om du skal ha varige forhold med normale menn. Og de er jo best om du planlegger barn. Hvis ikke bør du gjøre det slutt med den snille og gode mannen du har, og finne deg en som er mindre snill.

Slike svar kan man spare seg for.

[chadita]

Da vet du jo at den er god når den kommer i gang, så da er det jo bare å ha sex. Skjønner ikke hva som er problemet her? Det sier seg jo selv hva løsningen er.

Det blir litt vel intimt når man egentlig ikke vil. Det er FYSISK godt, men psykisk ubehagelig..

[AnonymBruker]

Slike svar kan man spare seg for.

Hvorfor det? Skal man heller prøve å finne feil ved mannen, som faktisk gjør så godt han kan? Noen ganger må man heller ta en god titt på seg selv for å finne ut hva som feiler, og deretter gjøre noe med det. Det hjelper ikke stort å fraskriver seg ethvert ansvar, som du gjerne vil.

[Obelix]

Mulig jeg tar feil men virker jo nesten som du forklarer selv hvorfor du ikke har lyst på typen din.. Greit nok at oppstarten var sexfyllt...men du skriver jo at det er kun de som har behandet deg dårlig som har fått deg til å holde på sexlysten...

Så da må du jo finne ut selv (og med typen) om dette er liv laga da..basert på hva du innerst inne vet om deg selv..

For menn er det jo enklere (satt på spissen):

Liker du sex? ja/nei

Liker du dama? ja/nei

Kjør på!!

[AnonymBruker]

Det blir litt vel intimt når man egentlig ikke vil. Det er FYSISK godt, men psykisk ubehagelig..

Er det psykisk ubehagelig, så skjønner jeg ikke hvorfor du fortsatt er i forholdet?

[chadita]

Slike svar kan man spare seg for.

Jeg synes det lange svaret han/hun hadde der bare vitner om at vedkommende ikke har lest eller forstått posten min ordentlig. Rett og slett.

[chadita]

Er det psykisk ubehagelig, så skjønner jeg ikke hvorfor du fortsatt er i forholdet?

Som jeg skriver: Det er det beste forholdet jeg kan tenke meg. Det er SEXEN jeg sliter med. Det ER psykisk ubehagelig å ha sex når man egentlig ikke vil. Derfor lar jeg være det.

Mannen jeg er sammen med er absolutt verdens beste - har virkelig ikke lyst til å være uten han. Det plager meg bare veldig at jeg ikke har noe lyst på sex. Og det er virkelig ubehagelig å være i et forhold og føle at man ikke strekker til. For det er jo det jeg føler: jeg strekker ikke til når det gjelder sexlyst.

[AnonymBruker]

Tror nok du er aseksuell, Chadita. Du tenner jo bare når det er fare for at mannen går fra deg eller vil oppføre seg slemt mot deg. Altså når det er bare sex som får mannen til å bli hos deg.

Du tenner ikke i vanlige forhold, hvor sex er kos og nytelse, kun når det er til nytte for deg. Og er det egentlig tenning, eller kanskje et must å ha sex da?

[womenwomen]

Det kan være at denne posten blir litt lang. Tenkte at når jeg først skal fortelle om min situasjon, så kan det være greit å få med så mye fakta som mulig.

Jeg er en 23 år gammel kvinne som er samboer med verdens beste mann. Han er snill, morsom, smart, hesynsfull og kjekk. Vi har vært sammen i 1 1/2 år og jeg har aldri hatt det så bra med noen før. Det er en slik mann jeg har drømt om å finne og som jeg virkelig har lyst til å tilbringe livet mitt med - min absolutte beste venn. Dette gjør det enda mer smertefullt at jeg rett og slett ikke har noen sexlyst. Da vi var nyforelsket hadde vi sex hele tiden, men da nyforelskelsen endte var det som en av-knapp for meg. Og slik har det vært i ca 1 år nå.

Generelt har jeg svært god selvtillit. Jeg synes selv jeg er vakker og smart, og min samboer er veldig flink til å vise meg at han synes jeg er den beste i hele verden. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at jeg er det mennesket han ønsker å tilbringe resten av sitt liv med og jeg tror faktisk ikke han tenker på andre damer i det hele tatt.

Kort og godt: forholdet mitt er svært stabilt og gjør meg veldig veldig lykkelig.

Det er heller ikke noe galt med den sexen vi faktisk har. Den er så absolutt god. Problemet mitt er det å i det hele tatt få lyst. Jeg har ikke noe lyst til å avvise ham, men jeg vil heller ikke ha sex med han uten å ville det selv. Da er jeg redd for at jeg bare ender opp med å forakte ham - noe som ville vært drepen for et flott forhold.

Jeg har vært slik mange ganger før. I mitt første ordentlige forhold mistet jeg sexlysten etter et halvt år. Vi var sammen i 3 år og jeg hadde sex med ham for "husfredens skyld". Da endte jeg opp med å forakte han og avslutte forholdet. Jeg har hatt to forhold etter dette som fulgte nøyaktig det samme mønsteret.

Det eneste forholdet jeg har hatt hvor sexlysten ikke forsvant var med en mann som var 15 år eldre enn meg og ganske "dominerende". Jeg har stort sett bare vært sammen med svært snille gutter, men denne mannen hadde noen lettere psykopat-tendenser. Han hadde lite empati, gjorde mye som han selv ville og vi kranglet/slo opp hele tiden. Sexen var på en måte limet i forholdet mitt med ham. Det var det jeg visste han var avhengig av med meg og den tryggeste måten å holde på ham på (når jeg skriver dette nå, så virker det hele temmelig psyko.)I det forholdet hadde jeg en enorm sexappetitt, så jeg er ganske sikker på at jeg ikke er avseksuell.

Men det hele begynner å bli forferdelig plagsomt for meg. Jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet over å ha for lite sex med ham. I gjennomsnitt har vi kanskje sex en gang i måneden og da helst når jeg er beruset. Med alkohol i kroppen får jeg plutselig kjempelyst og jeg utnytter dette så godt jeg kan med å prøve å ha sex hver gang vi drikker.

På den positive siden har jeg hatt en nokså åpen dialog med ham om det. Vi har prøvd forskjellige taktikker for å prøve å få lysten min tilbake, men dette har nok kanskje skapt mer problemer enn det har hjulpet. Vi har på en måte havnet inn i en dårlig sirkel hvor han ikke lenger vet hvordan han skal gå frem når han vil ha sex. Og jeg er svært lite tiltrukket av usikkerhet og uselvstendighet, så dette bare baller på seg.

Jeg er uten tvil den dominerende i forholdet og han prøver så godt han kan å sørge for at jeg alltid har det best mulig. Jeg har prøvd å si at forholdet og sexlysten kunne hatt godt av at han ga litt mer "faen" i meg, slik at jeg innimellom måtte jobbe litt for ham. Men jeg tror det ligger så mye i hans natur å være uselvisk at det ikke vil være mulig for ham.

Jeg er ikke redd for at han kan finne på å gå fra meg pga for lite sex. Han har sagt at han kan godt la være å ha sex resten av livet så lenge han får være sammen med meg. Han er veldig flink til å overhodet ikke legge noe sexpress på meg.

Det jeg er redd for er at jeg til slutt får nok av å gå rundt å ha dårlig samvittighet over dette. Jeg har begynt å tenke tanken på at det ville vært mye lettere å være alene uten noen å måtte ta hensyn til. Noe som er en svært skummel tanke siden jeg vet jeg ville brukt resten av livet på å savne alt det andre vi hadde sammen.

Det hjelper heller ikke at jeg lever i et samfunn som skriker sex fra alle vinkler. Rett som det er dukker det opp artikler i VG og Dagbladet om hvordan "sex er limet i forholdet" at "kvinner må ha mer sex" og "10 måter å tenne henne på". Atiklene legges frem som at hvis 80% av alle kvinner spurt ikke har sex mer enn 1 gang hver 3.uke, så er det ikke de resterende 20% som har større sexappetitt enn normalen, men de 80% som har et problem.

Jeg prøver så godt jeg kan å tenke at alle sexartiklene som brettes frem i trynet mitt er noe tull og sexologer som ber meg ha sex selv om jeg ikke vil er helt på jordet, men... det ender opp med å påvirke meg likevel. Innimellom blir jeg til og med ganske sint. Sint på alle sexologene, sint på meg selv og, i det siste - sint på sex generelt. Sint over at det skal være så forbanna viktig. Noe som ikke akkurat hjelper sexlysten min noe særlig...

Sexlysten er rett og slett fullstendig fraværende.. Porno fungerer ikke på meg - jeg synes det er mer komisk enn tennende (dette er kun min oppfatning. Jeg er misunnelig på de som kan klare å bruke porno for å tenne.)

Jeg kjenner også svært godt til hva som skal til for å tenne meg. Jeg er veldig godt kjent med min egen kropp. Det er bare det at disse tingene ikke fungerer lenger.

Uff, nå føler jeg at jeg har skrevet mer enn nok her.

På tide å avrunde..

Noen som kan komme med noen råd? Hva kan gjøres for å få tilbake lysten? Hva fungerer for dere andre? Noen som sliter med det samme?

Du forteller jo om han mer DOMINANTE x-mannen din, hvor sexlysten var bra og sexlivet med han var limet i det forholdet. Mulig du tenner MER på dominante menn som du oppfatter som mer " mandig og maskuline " enn din nye mann er ? Er han for snill,for pusekatt,for lite mandig og matcho- så vekker han ikke opp dine kvinnelige instinkter og sexlyst tilstrekkelig.Alltså mulig du bare ikke tenner på din manns personlighet og adferd ? Kanskje er den for feminin for deg ?

Er jo ofte personligheten og adferden vi kvinner tenner på hos en mann.

Jeg har i hvertfall problemer med å tenne på " feminine menn med feminin adferd " . Jeg liker dem litt mandige og veldig maskuline. Feminine menn vekker ikke mitt begjær i like stor grad som skikkelig maskuline menn gjør. Å tenne på litt dominans også - tror jeg er ganske vanlig. Noen par er bedre sexuelle matcher enn andre. Man merker forskjell fra partner til partner. At noen er man bare mye mer tennte på , enn andre.

Synd du ikke tenner på han- siden forholdet er så perfekt ellers. Nei det er vanskelig å få i pose og sekk når det gjelder en partner. Skjelden har en mann eller kvinne absolutt alle egenskaper man ønsker seg...

[AnonymBruker]

Beklager, men sånne som deg har jeg ingen respekt for. Du tar og bruker, men gir ingenting tilbake om du ikke MÅ. Og da er det med jammer og "stakkars meg".

[chadita]

Hvorfor det? Skal man heller prøve å finne feil ved mannen, som faktisk gjør så godt han kan? Noen ganger må man heller ta en god titt på seg selv for å finne ut hva som feiler, og deretter gjøre noe med det. Det hjelper ikke stort å fraskriver seg ethvert ansvar, som du gjerne vil.

Jeg tror ting er langt mer sammensatt enn "hans eller min feil". Ting påvirker hverandre. Vi begge har prøvd å finne ut hvorfor og gjøre ting med det.

Jeg prøver ikke å fraskrive meg ansvaret - jeg prøver å male et bilde av at jeg synes han er verdens beste mann. Det er med andre ord ikke usikkerhet på ham eller at han er slem med meg på noen måte som gjør at jeg har lite sexlyst. Jeg er i verdens beste forhold og har ingen sexlyst. Hvorfor?

Du kan godt se på det som å "prøve å finne feil med en mann som gjør så godt han kan". Jeg prøver å synse litt i mulige forklaringer. Som har med BÅDE meg og ham å gjøre.

[chadita]

Beklager, men sånne som deg har jeg ingen respekt for. Du tar og bruker, men gir ingenting tilbake om du ikke MÅ. Og da er det med jammer og "stakkars meg".

Spørsmålet mitt til deg er da: Er sex noe vi kvinner GIR? Jeg trodde sex er noe man HAR. Men okay.

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik, og jeg har aldri aldri opplevd det før.

Er godt voksen, er så absolutt ett seksuellt vesen til vanlig, og vet med 100% sikkerhet at jeg ønsker å dele livet mitt med nettopp min samboer. Jeg synes han er snill, morsom, kjekk!!! stilig, interessant, passe sær og i det hele tatt, det er ingenting feil med ham. Vi er forskjellig på ett par områder, også når det gjelder sex, men det er ikke noe som er vondt eller feil egentlig.

Men sexlysten min er også vekk. Det er ikke det at den sexen vi har ikke er ok, men den er ikke spennende, den tenner meg på en måte ikke. Og det til tross for at jeg ikke kunne tenke meg noen andre heller.

Vi har det perfekt foruten det, og jeg velger ihvertfall å ignorere det samfunnet forteller om at sex er limet og at uten et velfungerende sexliv, kan man like gjerne bare gå fra hverandre.

I forholdet vårt er ikke sexen limet, VI er limet!!! samhørigheten vår, det at vi faktisk gir hverandre noe mer en om vi ikke har hverandre, vi tilføyer livene våre det ekstra som vi liker!! Sexen må finnes ut av den og, og jeg prøver å ikke bli oppslukt av dårlig samvittighet, for HAN mener ikke jeg skal ha det, han tåler at jeg ikke vil, og fortsetter å vise at han vil, uten press.

Men det er vanskelig, og jeg har ikke funnet noen løsning enda.

men du er ikke alene, og jeg synes IKKE at forhold ikke kan fungere selv om sexen ikke fungerer! Det er noen av oss som er så heldige at vi har forhold som har ett helt annet lim en sex, og der sexen er en bonus. Men skulle gjerne vært mye mer bonus da, som i de fleste andre situasjoner også.