Hvorfor bør jeg absolutt være slik og gjøre sånn?

[CoffeeCup]

Hmm nei jeg vet ikke om det var godt å vite eller hva jeg skal si, om at jeg er helt normal som dere sier. Det er vel også litt av poenget, hva er normalt?

Grunnen til at jeg skrev dette var jo nettopp fordi jeg mottar bemerkninger på disse tingene jeg nevnte i HI, eller opplever at normen i samfunnet eller for min alder er annerledes.

Hvis jeg er så vanlig hvorfor opplever jeg da dette? Hvorfor syns folk jeg er annerledes? Er det bare en forsvarsmekanisme fra dems side, fordi de egentlig er lik meg, men velger å legge skjul på det?

[AnonymBruker]

Tror du forveksler helt vanlig reaksjon med mot-reaksjon? Bare vanlig interesse? Blir litt rart om man ikke skal kunne snakke om noe i tilfelle den andre parten ser på det som kritikk. Er noen ganger livredd for å si noe til folk jeg ikke kjenner så godt, folk tolker alt mulig negativt. Slitsomt, neeidaa . . .

[AnonymBruker]

Hmm nei jeg vet ikke om det var godt å vite eller hva jeg skal si, om at jeg er helt normal som dere sier. Det er vel også litt av poenget, hva er normalt?

Grunnen til at jeg skrev dette var jo nettopp fordi jeg mottar bemerkninger på disse tingene jeg nevnte i HI, eller opplever at normen i samfunnet eller for min alder er annerledes.

Hvis jeg er så vanlig hvorfor opplever jeg da dette? Hvorfor syns folk jeg er annerledes? Er det bare en forsvarsmekanisme fra dems side, fordi de egentlig er lik meg, men velger å legge skjul på det?

"Normen" blir satt ut i fra den du snakker med der og da.

Du snakker med din søster.

Hennes beste venn er en jente på samme alder, din beste venn er din mor.

Begge deler er like vanlig (50/50), men fordi den du snakker med der og da har en annen mening, føler du deg annerledes. Du snakker ikke med en av de X00 000 som også har sin mor som sin beste venn.

Du snakker med en bekjent.

Hun liker å reise til "syden", du liker å reise i Norge.

Begge deler er like vanlig. men fordi den du snakker med der og da har en annen mening, føler du deg annerledes. Du snakker ikke med en av de X00 000 som også liker best å reise i Norge.

Du snakker med meg.

Du spiser godteri på mandagene, jeg spiser godteri bare på lørdagene.

Begge deler er like vanlig. men fordi den du snakker med der og da har en annen mening, føler du deg annerledes. Du snakker ikke med en av de X00 000 som også kan spise godteri på mandager.

Hva er normalt? Alt er normalt.

[makkapakka]

Nei du skal være deg selv og gjøre det du vil gjøre som er best for deg. MEN hvis du hele tiden skal fortelle at det er BEST til alle så kommer du til å møte mye motstand.

[CoffeeCup]

Tror du forveksler helt vanlig reaksjon med mot-reaksjon? Bare vanlig interesse? Blir litt rart om man ikke skal kunne snakke om noe i tilfelle den andre parten ser på det som kritikk. Er noen ganger livredd for å si noe til folk jeg ikke kjenner så godt, folk tolker alt mulig negativt. Slitsomt, neeidaa . . .

Joda jeg kan skjønne hva dere mener med dette. Jeg mener ikke kun de tilbakemeldingene jeg får. Og tror egentlig ikke jeg misforstår, pluss at jeg ikke tar det negativt. ... lenger.

Men det handler om litt mer enn bare tilbakemeldinger, det handler om hvordan "samfunnet" forventer at du skal oppføre deg, hvordan man bør se ut, hva man bør spise og hva man bør gjøre. Det er mye oppfordringer på generelt plan, som ikke nødvendigvis passer for de fleste, selv om de tilsynelatende skal det. Jeg føler det fokuset som er på generelt plan påvirker veldig mange, men kanskje jeg tar feil. Og kanskje det er de jeg henger med som er annerledes, ikke jeg...

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri opplevd?? Mener du at folk er entusiastiske og bruker ordelag som "Det MÅÅÅ du spise, og det MÅÅ du smake, det er favoritten min!"? Hehe, det kan jeg si bare fordi jeg er begeistret for maten jeg liker.

Jeg er vant til sånne ordelag, er bare for å vise at man er ekstra giret på det, og lignende.

"Du MÅÅÅ være med oss på ferie til syden!"

[CoffeeCup]

Det har jeg aldri opplevd?? Mener du at folk er entusiastiske og bruker ordelag som "Det MÅÅÅ du spise, og det MÅÅ du smake, det er favoritten min!"? Hehe, det kan jeg si bare fordi jeg er begeistret for maten jeg liker.

Jeg er vant til sånne ordelag, er bare for å vise at man er ekstra giret på det, og lignende.

"Du MÅÅÅ være med oss på ferie til syden!"

Nei? Det er vel heller ikke det jeg har skrevet? Heller slik som dette eksempelet:

Jeg forteller: Åhh gleder meg til sommerferien til neste år, da skal jeg bare slappe av hjemme. Det skal bli deilig.

Andre: Skal du være hjemme i sommerferien? Skal du ikke til varmere strøk eller et land du aldri har vært i før? Hmm... Husk at det er nå du er ung og det er nå du har mulighet til å reise og oppleve nye ting og nye steder. Det er ikke sikkert du har mulighet til det når du har barn osv.

Jeg: Men jeg har ikke lyst til det, jeg har faktisk lyst til å nyte huset mitt og være i hagen, sammen med familie og kose meg.

Andre: Jøss, ja vel. Ikke klag til meg når du angrer!

[AnonymBruker]

Nei? Det er vel heller ikke det jeg har skrevet? Heller slik som dette eksempelet:

Jeg forteller: Åhh gleder meg til sommerferien til neste år, da skal jeg bare slappe av hjemme. Det skal bli deilig.

Andre: Skal du være hjemme i sommerferien? Skal du ikke til varmere strøk eller et land du aldri har vært i før? Hmm... Husk at det er nå du er ung og det er nå du har mulighet til å reise og oppleve nye ting og nye steder. Det er ikke sikkert du har mulighet til det når du har barn osv.

Jeg: Men jeg har ikke lyst til det, jeg har faktisk lyst til å nyte huset mitt og være i hagen, sammen med familie og kose meg.

Andre: Jøss, ja vel. Ikke klag til meg når du angrer!

Hva slags miljø henger du i? Det har jeg ikke opplevd, i alle fall ikke som jeg har lagt merke til. Jeg var hjemme i sommer, og det var ingen som reagerte noe nevneverdig på det, søsteren min dro på en dyr reise til Asia. Bryr folk seg i det hele tatt?