En fot på vei ut og en fot på vei tilbake

[Gjest Anonym]

Heisan

jeg har bodd sammen med min samboer i over 2 år, vi har vert sammen i snart 3 år.

Det som er problemt mitt er at i løpet av de årene som er gått har han blitt mer og mer hissig, hvær gang jeg vil ta opp noe jeg lurer på eller har tenkt på så ender det opp med skriking ifra ham selv om jeg spør ham om han kan la være og jeg har snakket med ham om det når han ikke har vert sint derpå han sier at det er sån han er..

For ca et halvt år siden bbegynte sex livet våres å skrante, jeg har prøvd å snakke med ham om det. Noe han syns er vanskelig fordet det står på ham og ikke meg. Han kan svare meg med at det er blitt kjedelig og at det er et ork, at han er trøtt av mye jobbing osv.Jeg har og gjort det meste for å få liv i det igjen med de fleste knep som man kan gjøre ang undertøy, foreslått ting og spurt ham om det er fantasier eller noe han har ønske om. Jeg har og sakt til ham at hvis sexlivet forsvinner så kommer det til å gå utover resten av forholdet vårt noe som det nå har gjort. Ps han har reisejobb i oljeindustrien så vi har nok av tid ifra hverandre..

No er jeg så fortvilet for alt sammen at jeg har tilbrakt flere dager hos en vennine av mg og sett på leiligheter til meg og mine tenåringer. Han har 2 barn ifra før og han skriker til ungene og, hvis han blir sint på dem. Både mine og hans eldste. Jeg hat tatt det opp med ham flere ganger at jeg ikke aksepterer slik oppførsel og at det gjør både meg og ungene utrygge og redde.

Så no når jeg har en fot på vei ut og en på vei inn til ham igjen så har han begynnt å reagere og blitt mer lydhør for hvordan jeg og ungene har det med hans skriking. Han har lovet meg at han skal søke hjelp for sitt tempramang og at alt skal bli bedre og jeg har sakt til ham at det må det ellers går jeg. No må jeg ta en avgjørelse innen imorgen om jeg skal ta leiligheten eller flytte hjem igjen til ham. Jeg tenker på ungene og har snakket med de om det, de er så store at de skal bli hørt de og.Hva skal jeg gjøre ??? Min eldste sier det er opp til meg og min yngste vil være med på å snakke med ham ang hvordan hun har hatt det med hans skriking og han har lovet meg å være rolig å lydhør ovenfor henne enn om det kan bli vanskelig og vondt å høre henne versjon..

Kan jeg tro på ham og at han virkelig gir seg og tar imot den hjelpen han kan få og at det ikke går et par måner så er alt ved det samme igjen.. Vet at det her er en lang vei å gå og at det ikke er ordnet på et par månder..

Bortsett ifra skrikingen hans så har han vert en snill og god mann, vi har hatt mangen gode stunder sammen..Men er de borte for alltid og ikke mulig å finne tilbake til ?? Er det først no hans sanne jeg er komt frem ??

Hilsen fustrert...

[KatteLatte]

Før du evt. flytter tilbake, krev en plan for hvordan han har tenkt til å ta tak i dette. Skal han snakke med fastlegen? En psykolog? Andre? Når skal det skje? Har han bestilt time? Time må være bestilt før du flytter tilbake, ikke bare et løfte om at det skal skje.

Er han villig til å gå flere enn én gang til lege/psykolog? Er han villig til å lese bøker om temaet? Hvor interessert er han faktisk i å forandre seg? Hvor oppriktig mener han det?

Alle disse tingene bør være klinkende klart før du flytter inn igjen, etter min mening.

Lykke til

[Gjest anonym]

Før du evt. flytter tilbake, krev en plan for hvordan han har tenkt til å ta tak i dette. Skal han snakke med fastlegen? En psykolog? Andre? Når skal det skje? Har han bestilt time? Time må være bestilt før du flytter tilbake, ikke bare et løfte om at det skal skje.

Er han villig til å gå flere enn én gang til lege/psykolog? Er han villig til å lese bøker om temaet? Hvor interessert er han faktisk i å forandre seg? Hvor oppriktig mener han det?

Alle disse tingene bør være klinkende klart før du flytter inn igjen, etter min mening.

Lykke til

Han har sakt at han er villig til å få hjelp og har lovet å snakke med fastlegen sin og ta imot sykolog hjelp. Han mener at jeg skal komme hjem igjen og takke nei til leiligheten og være der siden han skal på jobb igjen i hele neste uke og etter det så blir det 2 uker til ute. Da mener han at jeg får tid for meg selv til å tenke over alt og ikke handler for fort og flytter ifra ham. jeg sendte ham flere linker igår ang temaet som han leste og som vi snakket om etterpå. Da virket han ydmyk og trist..Følte at det var gått litt opp for ham da hvordan det påvirker oss som han har rundt seg. Min tanke med det var å se om han var villig til å lese om det og gå i seg selv. Hvis ikke han hadde lest om det hadde jeg valg å gå.

Han har tidliger ikke vert motagelig for å gjøre det verken om sex eller sinne, har sakt at han følte at det ble presset på ham.

Han har ang forskjellige ting han har snakket om tideligere bare blitt med snakket, derfor er jeg tvilende...

Takker for ditt svar )..Klem

[Gjest LonelyAngel]

Maybe he is having an affair!

Bare en tanke, da menn ofte kan bli agressive og sure når dette er tilfellet.

[AnonymBruker]

Han har ikke tid til noen elskerinne, hilsen venninne av trådstarter

[MiaMamma]

Kan også hende han sliter med angst eller depresjon - eller begge deler. I mange tilfeller kan dette slå ut i seksuelle problemer og humørsvingninger. Snakker etter erfaring.

Vil nå ønske deg alt det beste uansett hva som kommer ut av denne situasjonen.

[*Sinnataggen*]

HHer viser du at du er villig til å jobbe med forholdet. Det gjør meg varm, for i dag er det så mange som bare velger å gå uten å ha prøvd. Men over til emnet.

Jeg synes du skal gi ham den sjansen, og ikke bare sitte å vente på og se om han får dette til, men hjelpe ham og backe ham opp om han mener alvor.

Men, han må allerede nå vise til at planene er satt ut i livet. At han har bestillt time og at alt er klart til han kommer tbake fra jobb.

Du skjønner, menn har en tendens til å planlegge mye, uten å sette det til verks. Menn er også flinke til å gjøre eller fortelle deg det du vil høre.

JADA, DET FINNES UNTAK.