Finne psykolog selv?

[vanskapning]

Jeg har i fem år nå vært ufattelig sliten, orker veldig lite. Har vært hos flere leger, men de første sa bare at "det går sikkert over", tatt blodprøver der alt var ok (unntatt en gang da jeg hadde jernmangel, jeg fikk tabletter og nivået bedret seg - men jeg var fortsatt like sliten) eller at jeg måtte kontakte fastlegen for å følge det opp. Problemet da var at fastlegen min aldri var på jobb, og jeg aldri hadde vært hos henne. Nå har jeg flyttet til Trondheim og har fått ny fastlege her. Han har som de andre tatt masse blodprøver, men finner ingenting annet enn at jeg nesten har jernmangel. Sist jeg var hos han snakket han om psykolog, men selv føler jeg ikke at dette ligger i psyken.. Sånn det er for meg føles det som om psyken har blitt ødelagt på grunn av at jeg har vært så sliten lenge.

Uansett, dersom legen fortsatt ikke fant noe på de blodprøvene han tok sist kommer han sikkert til å prøve å få meg til psykolog. Så da lurer jeg på, må jeg finne psykolog selv? Måtte det med fysioterapeut, men det blir kanskje noe annet? Og må jeg betale for psykologtimer? Jeg er 19 år, studerer nå i Trondheim men har ikke bostedsadrese her dersom dette har noe å si.

[Betty2]

om du må finne selv er litt forskjellig praksis hvordan lege kontoren gjør det. men henvisning får du fra fastlegen. enten sender han/hun inn eller så må du sende inn.

Mann må betale egenandel hos psykolog, vet ikke hvor mye.

En psykolog kan være til stor hjelp og hvis det ikke hjelper, så kan du alltids slutte, men prøv noen ganger først, ting løser seg somoftest ikke over natten.

Off topic; noen som vet om psykolog går under frikort ordning???

[AnonymBruker]

Angående betaling, så ja man må betale (200kr pr time ca for de som har fullt driftstilskudd mener jeg å huske) men man betaler bare opp til egenadelstaket (1880kr, Egenadelstak 1). Lege og psykolg utgifter går under samme "tak".

Jeg fikk en henvisning fra legen og måtte selv finne psykolg. Laget et starndardbrev hvor jeg forklarte situasjonen og sendte det til ca. 10 psykologer som lå i rimelig nærhet til der jeg bodde.

Kropp og psyke henger jo sammen så det kan jo hende at det uansett er greit å teste ut en psykolog?

[2shy]

TS, fastleger sjekker svært lite når de tar blodprøver, så jeg ville ikke tatt for god fisk at alt va ok. F.eks er D vitamin noe mange aldri sjekker fordi mangel gir diffuse symptomer, og mangel på dette kan man bli veldig sliten av. Jeg ville ringt og hørt om dette har blitt sjekket, også ville jeg evnt bedt om videre utredning.

Jeg er helt enig i at psykisk og fysisk helse går hånd i hånd, men TS bør kjenne etter om det er noe som tilsier at hun bør føle seg utmattet som følge av noe psykologisk.

[vanskapning]

Han sjekket D-vitamin og mye annet rart ja. I dag kom det fram at jeg muligens har høyt stoffskifte, men det var bare akkurat på grensa - så det virket ikke som om han trodde det hadde noe særlig å si.. Han fjernet også to føflekker så vi fikk ikke mye tid til å snakke om slitenheten i dag, og på slutten sa han bare at jeg skulle komme tilbake og ta flere blodprøver om to måneder... Jeg er så ufattelig lei av å vente!! To måneder, da er vi i januar.. Da må jeg ha bestemt meg om jeg skal jobbe eller studere det halvåret, og begge deler føles så umulig når jeg er så sliten! Psykolog kom heller ikke opp i dag, og jeg hverken rakk eller torte å ta det opp fordi vi hadde brukt alt for mye av timen allerede.. Nå føler jeg meg bare enda mer elendig, og tanken på å vente i to måneder uten at noe blir gjort gjør meg kvalm.. Det virket ikke som om han ville gi meg sovemedisin heller, selv om jeg bare rakk å hinte litt om det og ikke spørre rett ut.. Fikk vallergan sist jeg var der, men det hjalp minimalt - jeg våkner fortsatt utrolig mange ganger i løpet av natten. Jeg er så sliten... Tror dere det er noe vits i å bestille ny legetime om en uke eller to og spørre om sovemedisin? Jeg er så sur på meg selv for at jeg ikke spurte om det nå, da hadde jeg i det minste PRØVD å gjort noe mens jeg venter på disse to månedene..

[2shy]

Han sjekket D-vitamin og mye annet rart ja. I dag kom det fram at jeg muligens har høyt stoffskifte, men det var bare akkurat på grensa - så det virket ikke som om han trodde det hadde noe særlig å si.. Han fjernet også to føflekker så vi fikk ikke mye tid til å snakke om slitenheten i dag, og på slutten sa han bare at jeg skulle komme tilbake og ta flere blodprøver om to måneder... Jeg er så ufattelig lei av å vente!! To måneder, da er vi i januar.. Da må jeg ha bestemt meg om jeg skal jobbe eller studere det halvåret, og begge deler føles så umulig når jeg er så sliten! Psykolog kom heller ikke opp i dag, og jeg hverken rakk eller torte å ta det opp fordi vi hadde brukt alt for mye av timen allerede.. Nå føler jeg meg bare enda mer elendig, og tanken på å vente i to måneder uten at noe blir gjort gjør meg kvalm.. Det virket ikke som om han ville gi meg sovemedisin heller, selv om jeg bare rakk å hinte litt om det og ikke spørre rett ut.. Fikk vallergan sist jeg var der, men det hjalp minimalt - jeg våkner fortsatt utrolig mange ganger i løpet av natten. Jeg er så sliten... Tror dere det er noe vits i å bestille ny legetime om en uke eller to og spørre om sovemedisin? Jeg er så sur på meg selv for at jeg ikke spurte om det nå, da hadde jeg i det minste PRØVD å gjort noe mens jeg venter på disse to månedene..

Jeg hadde ikke godtatt å måtte vente 2 mnd for å ta flere prøver, jeg hadde ringt tilbake og forlangt at prøvene ble tatt umiddelbart. Men er du trøtt og sliten fordi du ikke sover, eller er sliten uansett? I mellomtiden hadde jeg også sett på kostholdet, kosthold har enormt mye å si for energinivået. Jeg går ikke utfra at kostholdet ditt er dårlig, bare så det er sagt

[vanskapning]

Nei, jeg ble helt paff når han sa det, iallefall med tanke på at jeg har slitt med dette i 5 år. Men mulig man må vente så lenge på grunn av at han sjekker høy stoffskifte?

Jeg er trøtt og sliten uansett, men det hjelper på litt å få sove ordentlig. I det siste har jeg sovet dårligere enn vanlig, pga eksamenstress osv - så nå er jeg helt kaputt.. Kostholdet mitt nå er helt gjennomsnittlig, men i løpet av disse fem årene har jeg prøvd alt mulig forskjellig uten at det har hatt noen som helst effekt.

[2shy]

Nei, jeg ble helt paff når han sa det, iallefall med tanke på at jeg har slitt med dette i 5 år. Men mulig man må vente så lenge på grunn av at han sjekker høy stoffskifte?

Jeg er trøtt og sliten uansett, men det hjelper på litt å få sove ordentlig. I det siste har jeg sovet dårligere enn vanlig, pga eksamenstress osv - så nå er jeg helt kaputt.. Kostholdet mitt nå er helt gjennomsnittlig, men i løpet av disse fem årene har jeg prøvd alt mulig forskjellig uten at det har hatt noen som helst effekt.

Det at du har et gjennomsnittelig kosthold sier meg egentlig veldig lite, hva er det du typisk spiser/drikker en vanlig dag?

[vanskapning]

Frokost er som oftest ett par glass melk, ett par glass vann, grove rundstykker med pålegg (blåbærsyltetøy, krydderskinke, ost, skinkeost, osv) og blåbær- eller bringebæryoghurt med havregryn i. Noen ganger knekkebrød i stedet for rundstykker.

Lunsj er enten knekkebrød med samme pålegg som frokost, eventuelt ostehorn med ost og skinke iblant, sammen med melk, vann eller appelsinjuice.

Middag varierer veldig.. Da jeg bodde hjemme ble det nok flere sunne måltider (men dette er bare et halvår siden, så har ikke merket noen forskjell her). Nå går det ofte i kyllingwok, fiskepinner, løvsteik, pasta og pølse, diverse gryter osv..

Som oftest spiser jeg ikke kveldsmat, men dersom jeg blir sulten spiser jeg et knekkebrød eller en yoghurt med havregryn.

Og både til måltidene og i mellom drikker jeg masse vann, mye mer enn de fleste jeg kjenner. F.eks. i løpet av en forelesning (2 x 45 minutter) drikker jeg minst to vannflasker (0,7l) for å holde konsentrasjonen delvis oppe. Godteri spiser jeg lite av til vanlig, noen "perioder" (spesielt før menstruasjon) der jeg får godterisug og spiser litt mye, men uten at det har innvirkning på slitenheten.

[2shy]

Frokost er som oftest ett par glass melk, ett par glass vann, grove rundstykker med pålegg (blåbærsyltetøy, krydderskinke, ost, skinkeost, osv) og blåbær- eller bringebæryoghurt med havregryn i. Noen ganger knekkebrød i stedet for rundstykker.

Lunsj er enten knekkebrød med samme pålegg som frokost, eventuelt ostehorn med ost og skinke iblant, sammen med melk, vann eller appelsinjuice.

Middag varierer veldig.. Da jeg bodde hjemme ble det nok flere sunne måltider (men dette er bare et halvår siden, så har ikke merket noen forskjell her). Nå går det ofte i kyllingwok, fiskepinner, løvsteik, pasta og pølse, diverse gryter osv..

Som oftest spiser jeg ikke kveldsmat, men dersom jeg blir sulten spiser jeg et knekkebrød eller en yoghurt med havregryn.

Og både til måltidene og i mellom drikker jeg masse vann, mye mer enn de fleste jeg kjenner. F.eks. i løpet av en forelesning (2 x 45 minutter) drikker jeg minst to vannflasker (0,7l) for å holde konsentrasjonen delvis oppe. Godteri spiser jeg lite av til vanlig, noen "perioder" (spesielt før menstruasjon) der jeg får godterisug og spiser litt mye, men uten at det har innvirkning på slitenheten.

Kjempebra at du drikker mye vann, minst 2,5 liter om dagen uten aktivitet, mer ved. Selv om du ikke merker slitenhet når du spiser godteri, så er det med på å bryte ned kroppen slik at det kan være med på å gjøre deg sliten. Hvis jeg skal gi deg råd ut fra det jeg leser, så ville jeg spist langt mer grønnsaker og salater, og langt mindre av brød, pasta, og ferdigmat. Dette er mat som ikke gir særlig næring annet enn karbohydrater (av den dårlige sorten), og inneholder også ofte sukker og tilsetningsstoffer som ikke er gunstig.

Jeg vet ikke hva slags matbudsjett du har, men du kan spise langt sunnere og bedre med et ganske smalt budsjett, og det kan absolutt ha stor innvirkning på hvordan du føler deg.

Endret 1. november 2011 av 2shy

[vanskapning]

Spiste mer sunt når jeg bodde hjemme, men det skader jo ikke å prøve å spise enda sunnere og se om det gir noen bedring. Takk for svar!

[2shy]

Spiste mer sunt når jeg bodde hjemme, men det skader jo ikke å prøve å spise enda sunnere og se om det gir noen bedring. Takk for svar!

Mat har enorm innvirkning på energinivået vårt, så prøv det i noen mnd og se hva som skjer

[kanelsnurr]

Dersom det ikke er psykolog som blir løsningen fra fastlegens side, så har du uansett en (mye rimeligere) mulighet for samtaleterapi på SIT psykisk helse.

Jeg ser at du ikke mener det er det psykiske som er årsaken, men jeg ville tenkt gjennom om noen å prate med kan være ok uansett. Jeg har slitt mye med sykdom (fysisk) gjennom studietida, og det var såpass hardt for meg at jeg endte med å "møte veggen." Jeg annbefaler ingen å gjøre som meg; bite tenna sammen og absolutt ville jobbe seg gjennom de tunge tinga på egenhånd. Det gjør ting ganske mye verre når man sitter der med psykiske problemer på toppen av det fysiske.

Hvis jeg kunne gjøre ting om igjen, er jeg ikke i tvil om at jeg ville søkt hjelp i alle fall. I alle fall når samskipnaden har et så bra tilbud.