Samtale med psykolog

[Gjest nn]

Var til min første samtale hos psykolog på fredag.Jeg hadde sett for meg en litt overfladisk samtale,men ble overrasket over hvor mye hun fikk ut av meg.Jeg pleier normalt å ha problemer med å åpne meg og har vært redd for å blotte mine indre følelser for andre.Da jeg var hos psykologen fikk hun fram mine tanker om megselv og hun omtrent puttet ordene i min munn.at jeg ikke er bra nok,at jeg aldri blir fornøyd med med hva jeg presterer,ingen vil ha meg,jeg fortjener ingen kjæreste som kan kose med meg osv.Følte jeg ble veldig truffet og at hun tolket meg helt korrekt.En selvforsvarsmekanisme hos meg har aldri latt meg fortelle dette til noen tidligere,selv om jeg har gått til flere andre psykologer.Problemet mitt nå i ettertid er at jeg føler meg så dum og avkledd følelsesmessig.Jeg vet jo at disse tankene jeg har om meg selv ikke er rimelige og hensiktsmessige,men det er altså sånn jeg føler meg mesteparten av tiden.Jeg føler meg flau,verdiløs og enda mer deprimert enn tidligere etter å ha snakket med henne om dette.Nervene mine er i helspenn hele tiden nå og jeg har lyst til å ta kontakt med henne og be henne glemme alt som ble sagt.Vil helst bare glemme at jeg i det hele tatt var der. Er det vanlig å sitte igjen med slike følelser?Burde jeg ta kontakt med henne og be henne glemme alt jeg sa?Lyve og si at det ikke stemmer?

Burde kanskje fortelle at jeg ikke har avtalt noen ny time fordi dette var en som er tilknyttet studiet jeg går på og som tok denne samtalen med meg fordi hun oppfattet av noe var galt.

[AnonymBruker]

Noe av poenget med å gå til psykolog er jo å få ut skiten, snakke om og bearbeide. Ikke kose seg. Jeg ønsket meg alltid en psykolog som virkelig kunne få ut faenskapet, selv om det er min jobb, men det ble heller koseprat istedet.

[Gjest nn]

Men jeg føler meg bare dum nå i ettertid.Angrer veldig på at jeg sa disse tingene.De er mine godt bevarte hemmeligheter gjennom MANGE år,og jeg føler meg avkledd og litt fjortis for å ha disse tankene nå i min alder.

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne ha telefonnummeret til denne psykologen!

Men jeg skjønner at du føler deg jævelig! Spes hvis dette ikke er en psykolog du skal gå til senere.

[Gjest Wanted]

ja, det er vanlig.

De gangene du har det helt okey hos psykologen, så er som oftest ikke produktive timer. Det skal være tungt, til tider helt jævlig. Bare på den måten kan du bearbeide problemene dine.

[Gjest Wanted]

Men jeg føler meg bare dum nå i ettertid.Angrer veldig på at jeg sa disse tingene.De er mine godt bevarte hemmeligheter gjennom MANGE år,og jeg føler meg avkledd og litt fjortis for å ha disse tankene nå i min alder.

Høres ut som en god psykolog. Fortsett der!

[Gjest Gjest]

Det er nettopp det.Skal ikke gå til henne mer,og føler meg blottet følelsesmessig.Det er en person jeg må forholde meg til i fremtiden og selv om jeg vet hun er proff i jobben sin vil jeg ikke føle at jeg kan gli inn i mengden slik som tidligere.Vil føle at hun vet for mye om meg.Hvis du skjønner hva jeg mener?

[LeaMichele]

da er du heldig.

hu jeg prøvde å gå til, trodde ikke på meg så jeg fikk ikke ut en ting.

[AnonymBruker]

Nei nei, vil du ikke ha hjelp så vil du ikke. Ingen kan tvinge deg.

[AnonymBruker]

Jeg har jo ikke vært tilstede, men på meg høres det ut som du har hatt et gjennombrudd hos psykologen. For å klare å komme videre må man grave dypt ned i gjørma og våge å få litt skitt på nevene. Så kan man sammen med psykologen begynne på den møysommelige jobben med å bearbeide de vonde tankene man bærer med seg. Psykologen kan jo ikke hjelpe deg uten å vite hva du plages med.

Og tro meg: Psykologen har garantert hørt "dummere" ting enn det du har fortalt. Ingen grunn til å være flau.

Jeg gikk til psykolog en periode i livet mitt da jeg slet med en del lignende tanker og følelser som deg. I motsetning til deg hadde jeg lett for å åpne meg og syntes ikke det var flaut at psykologen fikk vite disse tingene om meg. Det er på en måte hele poenget med å gå til psykolog. Men det jeg opplevde som kan ligne litt på det du opplever var at jeg var vanvittig sliten, opprørt og helt på gråten etter hver time. Det er vanskelige følelser å ta tak i og man blir mentalt sliten av det. Det er naturlig. Ofte må ting bli verre før det kan bli bedre. Det verste man gjør er å stenge alt det vonde inni seg.

Vær heller stolt over at du har klart å åpne deg. Og vær glad for at du nå har tatt det første store steget mot å få det bedre. Sjansen er stor for at det blir vanskelig og krevende i mange runder ennå med psykologen, men det er en viktig del av behandlingen, det å ta tak i det vanskelige og ikke gjemme seg for det. Stå på, ikke gi opp!

[Gjest Survival]

Hva som er vanlig og ikke trenger du ikke fokusere så veldig mye på. Tenk på deg selv som et individ og hvordan du opplevde situasjonen, for det er det som betyr noe. At du i ettertid føler deg verre enn når du først drog til psykolog, tror jeg ligger i deg og ikke psykologen. Det faktum at psykologen klarte å grave inn i deg og poengtere akkurat hva du sliter med, gir deg verktøyet for å jobbe videre med psyken din da hun satte fingeren på nøyaktig hvilke problemområder du har. At du føler det ubehagelig i etterkant er leit, men jeg tror det handler om at du i etterkant tenker mye på hvordan du blottla deg for en annen person.

Prøv å ikke tenk på psykologen som en person. Du vet i katolske kirker har de såkalte skrifterom hvor en person kan komme inn å skrifte mens det sitter en prest på andre siden som man ikke kan se. Om du legger et slags fantasi teppe over psykologen, kan det kanskje bidra på at du ikke føler at du psykisk kledde av deg for en annen person. Psykologen møter mennesker med psykiske problemer hver eneste dag, mennesker med forskjellige typer problemer. Selv om at problemene dine og din historie er annerledes ifra andre sine, vil psykologen aldri dømme deg. Psykologen tenker bare på hvordan hun kan hjelpe deg. For å hjelpe deg må psykologen få fram dine tanker om deg selv, og det kan foregå litt brutalt og du kan oppfatte det som litt ubehagelig. De fleste syns det er ubehagelig å plutselig få en oppvåkning av hvordan de ser seg selv, eller hva omverden tror.

Jeg ville faktisk anbefalt deg å booke ny time med akkurat denne psykologen og fortelle om akkurat det du har laget tråd om her. Forklar henne at du syns det var ubehagelig. Hvis psykologen er en god psykolog, noe jeg ikke tviler på ut fra dine øvrige opplysninger, så vil psykologen med få ord hjelpe deg mer. Du må ikke tro at èn psykologtime vil helbrede eller forandre din psyke. Kontinuerlig samtaleterapi og psykoanalyse kan hjelpe deg, men bare hvis du er villig til å hjelpe deg selv også. Ønsker du å godta det du fikk høre på timen?

Forresten - hva mener du med at denne timen hadde noe med studiet ditt å gjøre? Møtte du opp ufrivillig?

[AnonymBruker]

Hvis du vil forandre på noe må du starte med hvordan det faktisk er. Vi kan hjelpe med å forandre og forbedre ting men vi er ikke tankelesere. Sier du ikke sannheten kan vi ikke hjelpe.

[Gjest nn]

Hva som er vanlig og ikke trenger du ikke fokusere så veldig mye på. Tenk på deg selv som et individ og hvordan du opplevde situasjonen, for det er det som betyr noe. At du i ettertid føler deg verre enn når du først drog til psykolog, tror jeg ligger i deg og ikke psykologen. Det faktum at psykologen klarte å grave inn i deg og poengtere akkurat hva du sliter med, gir deg verktøyet for å jobbe videre med psyken din da hun satte fingeren på nøyaktig hvilke problemområder du har. At du føler det ubehagelig i etterkant er leit, men jeg tror det handler om at du i etterkant tenker mye på hvordan du blottla deg for en annen person.

Prøv å ikke tenk på psykologen som en person. Du vet i katolske kirker har de såkalte skrifterom hvor en person kan komme inn å skrifte mens det sitter en prest på andre siden som man ikke kan se. Om du legger et slags fantasi teppe over psykologen, kan det kanskje bidra på at du ikke føler at du psykisk kledde av deg for en annen person. Psykologen møter mennesker med psykiske problemer hver eneste dag, mennesker med forskjellige typer problemer. Selv om at problemene dine og din historie er annerledes ifra andre sine, vil psykologen aldri dømme deg. Psykologen tenker bare på hvordan hun kan hjelpe deg. For å hjelpe deg må psykologen få fram dine tanker om deg selv, og det kan foregå litt brutalt og du kan oppfatte det som litt ubehagelig. De fleste syns det er ubehagelig å plutselig få en oppvåkning av hvordan de ser seg selv, eller hva omverden tror.

Jeg ville faktisk anbefalt deg å booke ny time med akkurat denne psykologen og fortelle om akkurat det du har laget tråd om her. Forklar henne at du syns det var ubehagelig. Hvis psykologen er en god psykolog, noe jeg ikke tviler på ut fra dine øvrige opplysninger, så vil psykologen med få ord hjelpe deg mer. Du må ikke tro at èn psykologtime vil helbrede eller forandre din psyke. Kontinuerlig samtaleterapi og psykoanalyse kan hjelpe deg, men bare hvis du er villig til å hjelpe deg selv også. Ønsker du å godta det du fikk høre på timen?

Forresten - hva mener du med at denne timen hadde noe med studiet ditt å gjøre? Møtte du opp ufrivillig?

Takk for langt og behjelpelig svar! Jeg er klar for å få det bedre,jeg bare føler meg veldig barnslig(uten å dømme andre med samme tanker) som har disse nedverdigende tankene om meg selv.Blir så virkelig når jeg sitter og forteller det til andre. Var egentlig en foreleser som jeg stilte et spørsmål om min familiesituasjon.Da hun så at det var mer som plaget meg foreslo hun at jeg skulle komme innom hennes kontor for en prat da hun også er psykolog.Hun stilte meg de "rette" spørsmålene og det endte meg at jeg åpnet meg mye mer enn jeg hadde tenkt.Hun påpekte hva jeg burde jobbe med og anbefalte meg å treffe en psykolog.Hun nevnte ikke seg selv for å si det sånn,så tror ikke hun vil at jeg skal bruke henne.

[Gjest nn]

Hvis du vil forandre på noe må du starte med hvordan det faktisk er. Vi kan hjelpe med å forandre og forbedre ting men vi er ikke tankelesere. Sier du ikke sannheten kan vi ikke hjelpe.

Vil gjerne fortelle,og vil gjerne få det bedre.Men jeg er nok bare redd for at det ikke førte/fører med seg noe godt siden jeg ikke skal gå til henne mer.Grunnen til at jeg har båret på disse tankene over så lang tid uten å dele de med andre er fordi jeg har vært redd for at folk skal dømme meg.Ettersom jeg ser sånn ned på meg selv...hvordan skal andre klare å se annerledes på meg?

[LeaMichele]

det går vel ann å spørre om hu kunne tenke seg å hjelpe deg fordet vel, selvom hu ikke tilbydde seg?

det ville jeg gjort hvis jeg først hadde funnet en så flink psykolog!

[Gjest nn]

Nei nei, vil du ikke ha hjelp så vil du ikke. Ingen kan tvinge deg.

Slett ikke det jeg har skrevet.Hvordan tolket du det dit?

[Gjest nn]

det går vel ann å spørre om hu kunne tenke seg å hjelpe deg fordet vel, selvom hu ikke tilbydde seg?

det ville jeg gjort hvis jeg først hadde funnet en så flink psykolog!

Tja,skader vel ikke å høre.Men jeg vet at hun ikke driver sin egen praksis,og at hun kun jobber tilknyttet et sykehus.Hvordan skal jeg gå frem?Litt frekt å stikke til henne penger for å ha timer meg meg.

[Ethereal]

Tja,skader vel ikke å høre.Men jeg vet at hun ikke driver sin egen praksis,og at hun kun jobber tilknyttet et sykehus.Hvordan skal jeg gå frem?Litt frekt å stikke til henne penger for å ha timer meg meg.

Du kan spørre henne om hun kan hjelpe deg, og si at du føler at du fikk mye ut av timen. Hvis hun ikke kan hjelpe deg kan hun henvise deg til en annen psykolog som hun mener er god/bruker samme metoder som hun bruker.

Det er mulig hun ikke vil/kan hjelpe deg fordi hun også er foreleseren din, og at det blir et litt galt forhold.

[AnonymBruker]

Min frste psykolog var sånn koseprate psykolog. Needless to say, fikk jeg ikke så mye ut av det. Min andre psykolog er som din psykolog, og etter bare 6 timer har jeg fått mer ut av de 6 timene enn 1,5 år hos psykolog nr.1.

[AnonymBruker]

Er det ikke greit for deg å lette på tanker og fortelle det til en psykolog? En psykolog har tross alt taushetsplikt, og du skal ikke føle deg dårlig. Samtidig så snakker en psykolog med mange mennesker, og hun tenker ikke bare på hun har snakket med deg. Tenk på alle de som snakker med en psykolog.

Jeg tror det er bedre at du har fått ut alle tankene dine hos psykologen. Det er dumt å angre.