Ikke lenger nyforelsket i kjæresten

[marieee]

Hva nå?

Jeg er veldig klar over at den berusende forelskelsen alltid går over til noe dypere, men hvordan kan jeg takle overgangen på best mulig måte?

Vi er begge i midten av 20-årene og har vært sammen rundt fire måneder. I begynnelsen var forholdet altoppslukende og vi ville ikke være fra hverandre et eneste sekund!

Nå tar vi hverandre mer for gitt, og jeg kjenner ingen sommerfugler. Jeg vet at dette er normalt, men hvordan taklet dere denne overgangen?

Trenger rett og slett noen tips

[*appifany*]

Er dette normalt? Så etter bare 4mnd tenker jeg? Jeg kan enda av og til kjenne sommerfuglene

[Havbris]

4 måneder inn i forholdet og allerede bekymret?

Kanskje dette kun var en heftig forelskelse?

[Gjest Purple Haze]

Etter 4 måneder bør man da fortsatt kjenne forelskelsen, og ikke ta hverandre for gitt allerede. Enig med Havbris, dette høres ut som kun en forelskelse som brant kjapt ut. Noen ganger blir det rett og slett ikke noe mer enn bare det.

Her kjenner jeg fortsatt sommerfugler etter 3 år sammen. Og jeg tar han slett ikke for gitt.

[Redbull]

Har fortsatt sommerfugler i magen etter 4 år sammen

[AnonymBruker]

Samme her, sommerfugler nesten hver dag etter to år som samboere. Jeg hadde nok vært bekymret om sommerfuglene forsvant etter fire mnd.

[Bernardette]

Hva nå?

Jeg er veldig klar over at den berusende forelskelsen alltid går over til noe dypere, men hvordan kan jeg takle overgangen på best mulig måte?

Vi er begge i midten av 20-årene og har vært sammen rundt fire måneder. I begynnelsen var forholdet altoppslukende og vi ville ikke være fra hverandre et eneste sekund!

Nå tar vi hverandre mer for gitt, og jeg kjenner ingen sommerfugler. Jeg vet at dette er normalt, men hvordan taklet dere denne overgangen?

Trenger rett og slett noen tips

Ehm nei, det er ikke normalt å ta hverandre for gitt etter fire måneder.

[AnonymBruker]

jeg ble litt bekymret selv da 'kjærlighetssommerfuglene' forsvant... men jeg ble kjent med kjæresten min på folkehøgskole, så vi bodde jo sammen omtrent fra før vi ble sammen så vi så jo hverandre HVER dag.

Men når vi dro hjem igjen (han bor på bestlandet, jeg på østlandet) så kjente jeg jo at jeg savnet ham.... og det kribler litt i magen nå hver gang jeg møter han på flyplassen når vi besøker hverandre!

prøv å se for deg hvordan du hadde hatt det uten han. jeg klarer hvertfall ikke å forestille meg det-----

[Rainbow]

Syns det var tidlig å ta hverandre for gitt. Jeg har vært sammen med min kjære i et og et halvt år (likevel langt kortere enn flere i denne tråden), og jeg tar henne absolutt ikke for gitt. Vi er sammen nesten konstant, men jeg har sommerfugler i magen når jeg ser på henne, jeg har lyst til å være nær henne hele tiden og jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg har fått en så fantastisk, unik og herlig person som henne.

Når forelskelsen går over i kjærlighet (eller evt blir en del av en dypere kjærlighet) føler man vel bare enda mer trygghet, godhet og styrke sammen enn da forholdet var brusende nytt?

[I Grosny]

Hvis du er glad i å være sammen med han, så er det ett godt tegn. Det er mange som ikke trenger den heftige uroen, men lever lykkelig i kjærlighet med god fysisk og psykisk tiltrekning.

[Anglofil]

For meg virker det som en litt merkelig problemstilling, rett og slett fordi det for meg ihvertfall aldri har vært noe å takle. Jeg setter rett og slett mer pris på den dype kjærligheten som min mann og jeg deler, for meg er ikke den nyforelska følelsen nødvendigvis så mye å trakte etter. Ikke misforstå, jeg føler fremdeles, i perioder, forelskelse for mannen min, men i bunn og grunn syntes jeg den nyforelska fasen var veldig slitsom, selv om det også var veldig spennende. Nå føler jeg en større ro, trygghet, nærhet og kjærlighet til min mann, hvilket er mer å trakte etter for min del.

Mvh Yvonne

[Gjest Purple Haze]

For meg virker det som en litt merkelig problemstilling, rett og slett fordi det for meg ihvertfall aldri har vært noe å takle. Jeg setter rett og slett mer pris på den dype kjærligheten som min mann og jeg deler, for meg er ikke den nyforelska følelsen nødvendigvis så mye å trakte etter. Ikke misforstå, jeg føler fremdeles, i perioder, forelskelse for mannen min, men i bunn og grunn syntes jeg den nyforelska fasen var veldig slitsom, selv om det også var veldig spennende. Nå føler jeg en større ro, trygghet, nærhet og kjærlighet til min mann, hvilket er mer å trakte etter for min del.

Mvh Yvonne

Ingen som sier noe annet heller. Poenget her er vel at det ikke er normalt å ta hverandre for gitt etter 4 måneder sammen.

[Anglofil]

Ingen som sier noe annet heller. Poenget her er vel at det ikke er normalt å ta hverandre for gitt etter 4 måneder sammen.

Vel, kommer vel an på hvordan man tolker følelser antar jeg. Etter fire måneder så kjente jeg ikke store sommerfugler i magen jeg heller, må jeg ærlig innrømme, selv om forelskelsesfølelsen kom nå og da. Hvilken fasit er det som sier at man må føle seg forelska etter fire måneder? For min del er det naturlig at det dabber av, og kommer tilbake igjen i bølgedaler. Det kan vel føles som man tar hverandre litt gitt, spesielt hvis man har hatt flaksende albatrosser i magen i to-tre måneder, da vil jeg tro at når man føler forelskelsen mindre så vil den også føles kanskje mindre betydningfull, jeg vet ikke.

Mvh Yvonne

Endret 29. oktober 2011 av Yvonne

[Frøken Smilla]

Etter fire år sammen med mannen, hvorav to og et halvt av dem har vært som samboere og et halvt år som ektepar, kjenner jeg fremdeles at jeg gleder meg til vi treffes igjen etter jobb. Hver dag. Jeg savner ham når vi er bortreist på hver vår kant, og jeg trives aller best når vi er sammen.

"He was my North, my South, my East and West,

My working week and my Sunday rest,

My noon, my midnight, my talk, my song",

sier W.H Auden i "Stop all the clocks", og det er vel litt sånn jeg føler at jeg tenker om Mannen.

Om det er sommerfugler og nyforelskelse jeg kjenner? Tja, det er jeg sannelig ikke så sikker på. De kriblingene i magen for det nye og dels ukjente går jo over på et tidspunkt, men jeg tar ham ikke for gitt av den grunn. Tvert i mot setter jeg så uendelig pris på den tryggheten og stabiliteten vi nå har, der vi sitter med hus og lån og er hverandres nærmeste pårørende. Jeg vil vel tro at den intense forelskelsen, den som gjør at det er umulig å konsentrere seg lenge om noe annet enn ham, har glidd over i noe dypere -det er ikke bare en forelskelse lenger, men ekte kjærlighet.

Jeg vil råde deg til å se på hvorfor du tar ham for gitt. Er det slik at det er "ett fett" for deg om han er der eller ei, eller om det er _ham_ eller en annen?

[Gjest Gjest]

å begynne å bekymre seg for slikt etter 4 mnd er da svært tidlig i mine øyne. for min del hadde jeg ikke greid å utvikle dypere følelser for noen etter 4 mnd. det er svært kort tid for min del og jeg trenger mer tid enn som så, men det er meg.

du spør om hvordan takle overgangen? bare dette får varselbjellene mine til å blinke. om dere har utviklet et dypt og nært forhold så burde ikke den overgangen vært et tema.

men selv syns jeg det er vel tidlig å ikke føle seg forelska lenger.

[Gjest Lovealii]

Har vært sammen med kjæsten i over et halvannet år. Bruser i magen hver gang.