Veiene til å bli psykolog

[AnonymBruker]

Er det bare èn vei i Norge til å bli psykolog - årsstudium + profesjon eller integrert masterprogram? Er det ikke mulig å gå bachelor først, deretter bygge på med master eller noe sånt for å bli psykolog?

Vil ikke til Danmark. Forstår ikke dansk.

Hva om man skal inn på profesjon ved UiT som fortsatt har denne ordningen, men man kommer ikke gjennom nåløyet og inn på profesjon... Hva gjør man da hvis ønsket er å bli psykolog?

[Ethereal]

Nei, det er ikke mulig såvidt jeg har forstått. Du må årsstudium -> profesjon, eller vgskarakterer -> samordna opptak -> direkte opptak til profesjon.

Jeg vil heller anbefale deg å ta en annen utdanning. Det er mange yrker hvor du kan jobbe med mennesker på måter som ligner psykolog, feks. sosionom, barnevern, sykepleie med videreutdanning. Det er mye spennende man kan jobbe med dersom du har en bachelor/master i psykologi også, men du vil ikke få autorisasjon som psykolog.

[AnonymBruker]

Er det bare èn vei i Norge til å bli psykolog - årsstudium + profesjon eller integrert masterprogram? Er det ikke mulig å gå bachelor først, deretter bygge på med master eller noe sånt for å bli psykolog?

Vil ikke til Danmark. Forstår ikke dansk.

Hva om man skal inn på profesjon ved UiT som fortsatt har denne ordningen, men man kommer ikke gjennom nåløyet og inn på profesjon... Hva gjør man da hvis ønsket er å bli psykolog?

Hvis man virkelig vil bli psykolog, men ikke kommer inn med karakterene sine i Norge, stikker man fingeren i jorda og innser at man nok kommer til å forstå dansk ganske fint når man har bodd der litt. Hvis språkbarrieren mellom norsk og dansk er nok til å droppe Danmark, vil du ikke bli psykolog sterkt nok.

[Cerasus]

Er det bare èn vei i Norge til å bli psykolog - årsstudium + profesjon eller integrert masterprogram? Er det ikke mulig å gå bachelor først, deretter bygge på med master eller noe sånt for å bli psykolog?

Vil ikke til Danmark. Forstår ikke dansk.

Hva om man skal inn på profesjon ved UiT som fortsatt har denne ordningen, men man kommer ikke gjennom nåløyet og inn på profesjon... Hva gjør man da hvis ønsket er å bli psykolog?

Du kan søke deg inn på bachelor, fullføre den, søke profesjonsmodellen 1+5, og få innpasset alle eller mange av fagene fra bacheloren. Virker dog tidkrevende, og noe kronglete.

Når det kommer til stykket er nok den enkleste (og billigste) veien frem til cand.psychol. å jobbe stumpen av seg på årsenheten, og komme inn på psykologi profesjon slik.

Det gjorde jeg, og synes det gikk ganske fint. :-)

Endret 29. november 2011 av Cerasus

[Gjest Yellow Taxi]

Men, når det kommer til stykket - den letteste (og billigste) veien er nok å jobbe stumpen av seg på årsenheten, og komme inn på psykologi profesjon slik.

Det gjorde jeg. :-)

Jeg blir så provosert av dette rådet her. Spørsmålet kommer jo gjevnlig opp og det er alltid flere som fronter det.

Jeg sier igjen; Nå er det bare Bergen som ikke har stukket fingeren i jorda for å avvikle ordningen, så at det skjer innen et par år er helt sikkert. Jeg kan garantere at uansett hvordan vitnemålet ditt ser ut så er det mye "lettere", tryggere og fornuftigere å ta opp fag som privatist for og så søke seg rett inn på profesjon. Klarer du ikke det (eller gidder ikke), så er det best å innså først som sist at du ikke kommer til og bli psykolog.

[Cerasus]

Jeg blir så provosert av dette rådet her. Spørsmålet kommer jo gjevnlig opp og det er alltid flere som fronter det.

Jeg sier igjen; Nå er det bare Bergen som ikke har stukket fingeren i jorda for å avvikle ordningen, så at det skjer innen et par år er helt sikkert. Jeg kan garantere at uansett hvordan vitnemålet ditt ser ut så er det mye "lettere", tryggere og fornuftigere å ta opp fag som privatist for og så søke seg rett inn på profesjon. Klarer du ikke det (eller gidder ikke), så er det best å innså først som sist at du ikke kommer til og bli psykolog.

Jeg har et godt vitnemål, men ikke godt nok til å komme inn på den seksårige integrerte modellen. Årsenheten klarte jeg dog utmerket bra, og fikk tilbud av både NTNU og UiB. Er godt fornøyd med 1+5-modellen så langt.

Du har ikke nevnt det, men jeg velger likevel å si noe om det: At ordningen på UiB kanskje er noe klanderverdig slik den er nå, har noe for seg. Hvis denne modellen skal kunne forsvare sin eksistens, bør de vurdere å bruke f.eks. intervju som en del av opptaksprosessen. Problemet med gjentak av årsenheten gang på gang kan omgås med samme retningslinjer overalt som NTNU nå har; at det kun er lov til å forbedre karakterer 1 gang per fag, og at MC-eksamener droppes helt.

Å ta opp fag fra videregående som privatist, er tidkrevende, og dyrt (hvis man ikke er i stand til å f.eks. kun lese matteboka på egenhånd, for så å prestere strålende). Men kanskje viktigst av alt: Fagene har liten relevans for profesjonsstudiet.

Jeg kjenner to som studerer på integrert løp, og kan med hånden på hjertet si at jeg både får bedre karakterer og jobber hardere. At jeg valgte å ikke ta opp fag, betyr ikke at jeg ikke vil kunne bli en fremragende psykolog eller forsker. Jeg er takknemlig for muligheten til å studere psykologi selv om jeg ikke var en av dem som hadde visst jeg ville bli psykolog siden jeg var 5, og knapt hadde kastet av seg russelua før de påbegynte studiet. De har det integrerte løpet, og bør få beholde det. Jeg er for en sameksistens; å klare å få seksere på videregående gjør en ikke automatisk godt rustet for profesjonsstudiet, eller egnet som psykolog.

Du skal sådan få argumentere for ditt syn, fremfor å forkaste mitt uten videre. :-)

Edit: Omformulering

Endret 29. november 2011 av Cerasus

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg har et godt vitnemål, men ikke godt nok til å komme inn på den seksårige integrerte modellen. Årsenheten klarte jeg dog utmerket bra, og fikk tilbud av både NTNU og UiB. Er godt fornøyd med 1+5-modellen så langt.

Du har ikke nevnt det, men jeg velger likevel å si noe om det: At ordningen på UiB kanskje er noe klanderverdig slik den er nå, har noe for seg. Hvis denne modellen skal kunne forsvare sin eksistens, bør de vurdere å bruke f.eks. intervju som en del av opptaksprosessen. Problemet med gjentak av årsenheten gang på gang kan omgås med samme retningslinjer overalt som NTNU nå har; at det kun er lov til å forbedre karakterer 1 gang per fag, og at MC-eksamener droppes helt.

Å ta opp fag fra videregående som privatist, er tidkrevende, og dyrt (hvis man ikke er i stand til å f.eks. kun lese matteboka på egenhånd, for så å prestere strålende). Men kanskje viktigst av alt: Fagene har liten relevans for profesjonsstudiet.

Jeg kjenner to som studerer på integrert løp, og kan med hånden på hjertet si at jeg både får bedre karakterer og jobber hardere. At jeg valgte å ikke ta opp fag, betyr ikke at jeg ikke vil kunne bli en fremragende psykolog eller forsker. Jeg er takknemlig for muligheten til å studere psykologi selv om jeg ikke var en av dem som hadde visst jeg ville bli psykolog siden jeg var 5, og knapt hadde kastet av seg russelua før de påbegynte studiet. De har det integrerte løpet, og bør få beholde det. Jeg er for en sameksistens; å klare å få seksere på videregående gjør en ikke automatisk godt rustet for profesjonsstudiet, eller egnet som psykolog.

Du skal sådan få argumentere for ditt syn, fremfor å forkaste mitt uten videre. :-)

Edit: Omformulering

Jeg sier ikke at det ikke var et reelt alternativ før, men jeg mener 100 % at det ikke er det for noen som planlegger sin vei til å bli psykolog nå.

Jeg har aldri sagt at gode karakterer på videregående gjør at du blir en god psykolog. Det er profesjonsstudiets oppgave. Men nå er det nå en gang sånn at alle kan ikke gå de mest populære studiene, og da må søkerne rangeres. Gode karakterer på videregående er en god predikator for prestasjon på universitetet, og jeg ser ingen grunn til hvorfor psykolog-studiet skal ha en særstilling her. - Men dette er uansett irrellevant når du skal gi råd til noen. Man gir ikke råd basert på hvordan ting var, eller hvordan man syns de burde vært, men hvordan situasjonen er nå.

Endret 29. november 2011 av Yellow Taxi

[Cerasus]

Jeg sier ikke at det ikke var et reelt alternativ før, men jeg mener 100 % at det ikke er det for noen som planlegger sin vei til å bli psykolog nå.

Jeg har aldri sagt at gode karakterer på videregående gjør at du blir en god psykolog. Det er profesjonsstudiets oppgave. Men nå er det nå en gang sånn at alle kan ikke gå de mest populære studiene, og da må søkerne rangeres. Gode karakterer på videregående er en god predikator for prestasjon på universitetet, og jeg ser ingen grunn til hvorfor psykolog-studiet skal ha en særstilling her. - Men dette er uansett irrellevant når du skal gi råd til noen. Man gir ikke råd basert på hvordan ting var, eller hvordan man syns de burde vært, men hvordan situasjonen er nå.

Forstår mesteparten av tankegangen din, og sier meg delvis enig.

Når du vet at karakterer på videregående til en viss grad predikerer prestasjon på universitetsnivå, - regner jeg med at du vet at nysgjerrighet, sterk motivasjon/interesse, og god planleggingsevne faktisk trumfer vgs.-karakterer hva prediksjon angår!

På årsenheten møtte jeg flere som hadde slitt med motivasjonen på videregående, men som brant for psykologien, med upåklagelig gode resultater fra årsenheten. Det er altså viktig å ta med flere faktorer når man skal avgjøre hvorvidt en opptaksmodell er levedyktig eller ei.

Situasjonen slik den burde vært, er absolutt relevant. Vet det for eksempel debatteres rundt mulig forbedringer til opptaksordningen på UiB for tiden. Utvikling og forbedring... Ikke nødvendigvis totalt skifte.

[Gjest Yellow Taxi]

Forstår mesteparten av tankegangen din, og sier meg delvis enig.

Når du vet at karakterer på videregående til en viss grad predikerer prestasjon på universitetsnivå, - regner jeg med at du vet at nysgjerrighet, sterk motivasjon/interesse, og god planleggingsevne faktisk trumfer vgs.-karakterer hva prediksjon angår!

Joa, det er mulig, men tenk hvordan situasjonen hadde vært hvis vi hadde rangert søkere til høyere utdanning på en slik måte. Om denne årsstudie modellen var gjeldende overalt. Resultatet hadde blitt tusenvis av "evige" studenter som går årsstudium til medisin, psykologi, juss, kaptein, vetrinær ett par ganger før de finner ut at de kanskje skal senke ambisjonene sine. En ting er det enorme psykiske presset det hadde satt på den gjennomsnittlige student, en annen den enorme kostnaden det hadde vært for samfunnet og ha folk gående å studere på universitet år ut og år inn uten å bli noen verdens ting.

Desuten syns jeg videregående karakterer også er et godt mål for motivasjon. Jeg gikk ikke en linje jeg fant særlig interessant, men klarte fortsatt å prestere godt. Men jeg hadde ambisjoner over bare godt og tok opp karakterer ett år. Man får støtte fra lånekassen til dette, så det er ikke som om noen som har råd til å ta en høyere utdanning ikke har råd til å ta opp karakterer.