Jeg er ikke deppa

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig for tida, det har nok vært sånn i mange år, men det er nå når jeg har kommet meg ut i 100% jobb etter endt utdanning at jeg virkelig kjenner på at livet mitt ikke "leves rett" for meg.

Jeg er fryktelig trøtt og trenger mye søvn. Nå som jeg står opp kl 7 hver dag pga jobb, så sider det seg selv at jeg må legge meg i rett tid, men jeg fungerer rett og slett ikke, jeg trenger rundt 12 timers søvn eller mer, og det kan da ikke være normalt? Jeg er trøtt og ukonsentrert, blir gjennomsvett bare av å lufte hunden om morgenen, og på jobb tenker jeg bare på å sove så snart jeg får sjansen.

Så er det noe annet som plager meg, og det er at jeg har så lit motivasjon, interesser og engasjement i noe som helst. Jeg er ikke engasjert i yrket mitt, og jeg merker at de på jobb er jo det (naturlig nok, hvis ikke hadde de vel ikke jobba der). Jeg føler meg bare helt teit, som ikke har dne gløden og det engasjementet som jeg helt sikkert burde ha. Ikke interesserer jeg meg for å finne på noe med andre mennesker, ikke har jeg noen fritidsinteresser som jeg driver med, jeg er rett og slett en sånn trøtt, kjedelig person som bare driver gjennom livet.

Hvorfor er jeg ikke interessert i noen ting? Hvorfor har jeg intenting som motiverer meg? Jeg går bare og tenker på å slutte jobben min og det eneste jeg har lyst til er å sove. Men selvsagt kan jeg ikke det, hva slags liv er det, og hva skal man leve av da..

Jeg er virkelig bekymret over meg selv, jeg er som en person som ikke er i live rett og slett.

Jeg tror ikke jeg er deprimert, da jeg kan føle glede og sorg, og jeg har vært deprimert før så jeg vet hvordan det kjennes ut.

Men jeg har ingen motivasjon, ingen interesser eller engasjement. Ingenting jeg ønsker meg, drømmer om eller ser fram til.

Hvorfor ikke??

[AnonymBruker]

deprisjon og andre psykiske lidelser påvirker deg på mange forskjelige måter. du kan fks ha en veldig mild deprisjon.

eller du kan være du ikke har funnet din rette vei enda.

jeg forseslår du går til legen og tar prøver for å forsikre deg om at du ikke mangler verdier som fks jern(noe ofte kvinner gjør) og mangler du gjern har du forklaringen på utmattelsen.

det kan også være du er utbrent, det er ikke en deprisjon men man gir på en måte opp fordi kroppen er tom for energi og ikke klarer å prestere mer.

hvis du gikk i full studie, hadde deltidsjobb og andre forpliktelser og så gikk rett i 100% etter studiene, kan det være du har brukt opp alle reservene dine og trenger hvile til å bare sove.

hvis kroppen sier du trenger å sove så trenger du å sove, kroppen lyver ikke!!

snakk med legen din om det og fortell kort om når det begynnte og hvordan det begynnte.

[Papirfly]

Nøyaktig hva du kan gjøre, vet jeg ikke, men depresjoner kommer i mange former. Var i samtale med en psykiater for ikke så lenge siden, (jeg var ikke pasienten, var bare til stede), og han sa at tristhetsfølelse ikke er en selvfølge ved depresjon.

Manglende konsentrasjonsevne, stort søvnbehov, manglende engasjement og ønske om sosialisering er bare et noen få symptomer på en form for depresjon. At du ikke har lyst til å omgås venner og ikke klarer å engasjere deg i noe på jobben, samt at du har et enormt behov for søvn kan tyde dette. Nå er selvfølgelig ikke jeg psykolog eller noe selv, men jeg syns ikke du skal utelukke depresjon bare fordi du ikke føler deg lei deg eller likegyldig.

Kanskje du bare er lei? Kanskje du trenger en stor miljøforandring? Noen nye venner, en ny hobby, en ny jobb? Hadde jeg vært deg, så ville jeg bestilt en time hos fastlege for å få videre henvisning til samtale hos en psykolog, så kan dere finne ut sammen hvordan du kan få litt livsgnist tilbake, for slik som dette fortjener du ikke å ha det. Lykke til.

[AnonymBruker]

Nøyaktig hva du kan gjøre, vet jeg ikke, men depresjoner kommer i mange former. Var i samtale med en psykiater for ikke så lenge siden, (jeg var ikke pasienten, var bare til stede), og han sa at tristhetsfølelse ikke er en selvfølge ved depresjon.

Manglende konsentrasjonsevne, stort søvnbehov, manglende engasjement og ønske om sosialisering er bare et noen få symptomer på en form for depresjon. At du ikke har lyst til å omgås venner og ikke klarer å engasjere deg i noe på jobben, samt at du har et enormt behov for søvn kan tyde dette. Nå er selvfølgelig ikke jeg psykolog eller noe selv, men jeg syns ikke du skal utelukke depresjon bare fordi du ikke føler deg lei deg eller likegyldig.

Kanskje du bare er lei? Kanskje du trenger en stor miljøforandring? Noen nye venner, en ny hobby, en ny jobb? Hadde jeg vært deg, så ville jeg bestilt en time hos fastlege for å få videre henvisning til samtale hos en psykolog, så kan dere finne ut sammen hvordan du kan få litt livsgnist tilbake, for slik som dette fortjener du ikke å ha det. Lykke til.

Jeg flytta til en annen kant av landet for ett år siden, så jeg har fått en stor endring i livet mitt pga det. Og er i min andre jobb i løpet av dette året jeg har bodd her, så jeg har nå jobbet ca 3 mnd i min nye jobb.

Til tross for disse store forandringene, føler jeg meg likevel uengasjert og "livløs".

Men jeg skal bestille time til fastlegen min og høre hva hun sier.. Greit at man har det bra i livet (for jeg har jo egentlig det med fast jobb og utdannelse etc etc), men jeg føler jo ikke at jeg lever, jeg gjør bare det jeg "må"...

Takk for svar

[Gjest Tine]

Kanskje du treng en lang ferie eller noe sånt så du kan få slappe av helt ordenlig og finne motivasjonen og inspirasjonen igjen? Oppleve noe nytt? Syns du skal ta deg fortjent til en fin ferie!

[AnonymBruker]

Det høres absolutt ut som en depresjon. Selv om du ikke føler deg deppa så kan det slå ut på mange andre måter.

Jeg fikk diagnosen depresjon etter å ha vært veldig trøtt, sliten og umotivert over lengre tid. Jeg fikk resept på Cipralex, og etter 4-5 uker så fikk jeg et helt nytt liv! Ble mye mer opplagt og fikk masse overskudd, trivdes bedre på jobben og humøret steg betraktelig.. og ikke minst, jeg var ikke så trøtt hele tiden.

Anbefaler virkelig Cipralex!

[AnonymBruker]

Det høres absolutt ut som en depresjon. Selv om du ikke føler deg deppa så kan det slå ut på mange andre måter.

Jeg fikk diagnosen depresjon etter å ha vært veldig trøtt, sliten og umotivert over lengre tid. Jeg fikk resept på Cipralex, og etter 4-5 uker så fikk jeg et helt nytt liv! Ble mye mer opplagt og fikk masse overskudd, trivdes bedre på jobben og humøret steg betraktelig.. og ikke minst, jeg var ikke så trøtt hele tiden.

Anbefaler virkelig Cipralex!

Takk for svar, jeg gikk faktisk på Cipralex selv da det var som verst, men jeg slutta av egen fri vilje (i samråd med lege og psykolog) for noen år siden, da jeg ikke følte jeg trengte de lengre.

Jeg funderer på innspillene her om at jeg kanskja kan være deprimert likevel.. Men jeg sammenligner jo meg som deprimert for noen år tilbake med den jeg er nå, og jeg føler jo ikke at det er det samme, det eneste som er likt er søvnbehovet og mangel på motivasjon i livet...

[Roo]

Jeg synes også du høres deprimert ut. Skaff deg hjelp før det går så langt at du faktisk blir veldig deppa. Jeg har det på samme måte som deg og skal søke hjelp før det går skikkelig i utforbakke. Ikke noe gøy å være tiltaksløs.

Håper det ordner seg for deg