Da du fikk pupper

[AnonymBruker]

Hvordan var det for deg å få pupper da du begynte å få dem og og hvordan var det for deg etter som de ble større?

Var dette noe du var stolt over å få eller hatet du det?

Hadde du gledet deg til å få pupper før du fikk og var det som forventet?

[Suzy]

Jeg gledet meg ikke på forhånd - eller tenkte noe på det.

Det var vondt (ømme pupper i vokseperioden) og jeg syns de kom veldig tidlig. Jeg følte meg ikke klar for de begrensingene bryster ga meg og etterhvert så ble de så store at de var et reelt problem for meg (klær, erting, vanskelig å være aktiv osv).

Jeg hatet dem i mange år og de var mitt største kompleks.

[Viljaa]

Jeg synes ikke det å få pupper opplevdes som noe annerledes enn det å feks. vokse i høyden og at kroppen forandrer seg. Riktignok var de ganske ømme da de stod på, men det var jo ikke noen big deal, annethvert menneske i verden har den.

[LadyStarlight]

Jeg syntes ikke det var noen big deal, visste jo at de ville komme en gang i tiden. Har riktig nok små, kan ikke si det hjalp på selvtilliten at moren min syntes jeg burde skaffe meg silikon

[Gjesten]

Jeg kan egentlig ikke huske at jeg tenkte over det i det hele tatt. Har aldri skjønt hvorfor det lages så mye oppstyr rundt det faktisk

[chikako]

Da jeg var i tenårene var jeg egentlig bare misfornøyd med at de ikke vokste mer. Jeg var ikke stolt av dem fordi de ikke gjorde noe særlig ut av seg, og jeg husker jeg visste det med en gang noen på min egen alder hadde "forbigått" meg på puppefronten. De er i kategoriern "små pupper" selv om de ikke er av de aller minste. Jeg hadde gledet meg på forhånd, men jeg var veldig skuffet over at de ikke ble noe store. Nå er jeg fornøyd, bare så det er sagt.

Edit: ekstremt pinlig skrivefeil.

Endret 25. oktober 2011 av chikako

[AnonymBruker]

Hvordan var det for deg å få pupper da du begynte å få dem og og hvordan var det for deg etter som de ble større?

Var dette noe du var stolt over å få eller hatet du det?

Hadde du gledet deg til å få pupper før du fikk og var det som forventet?

Husker det begynte å skje ting da jeg var 10 år. Husker det var sååå vondt!!!

Jeg tenkte ikke over det, men jeg husker at jeg ofte hadde vondt der puppene skulle komme. Syns det var plagsomt...

Jeg likte å være barn, og ville ikke bli voksen!

Da jeg kom i puberteten og ble tenåring, var jeg veldig flau over kroppen min. Flau over puppene, men var glad for at de var små og faste, flau over den smale midjen, flau over hoftene, flau over rumpa, flau over lårene.

Jeg likte meg bare fra halsen og opp, fra skuldrene og ut, og fra knærne og ned. Alt annet innenfor dette området slet jeg med i mange år...til jeg ble voksen og ble trygg på meg selv og begynte å like kroppen min,

Ting bare skjedde da puberteten kom, og jeg tenkte ikke mye over det, men jeg gikk overhodet ikke rundt og gledet meg.

Husker det var mange på ungdomsskolen som var sååå stolte av puppene og viste de nesten frem hele tiden. De fremhevet de så godt de kunne.

Mens jeg skjulte de

[AnonymBruker]

Hvordan var det for deg å få pupper da du begynte å få dem og og hvordan var det for deg etter som de ble større?

Var dette noe du var stolt over å få eller hatet du det?

Hadde du gledet deg til å få pupper før du fikk og var det som forventet?

Jeg gledet meg veldig og det var nesten litt trist da jeg fikk pupper for da hadde jeg ikke det å glede meg til lengre. Ang forventninger så hadde jeg trodd at de skulle henge mer og heise og deise rundt når jeg beveget meg, så jeg var skuffet over selve puppestellet. Og så trodde jeg at det fantes så mange forskjellige bher og at man liksom måtte klemme puppene mer inn i bhen enn det jeg måtte, at det var mer som en slags prosess å ta den på, men det var jo som å ta på seg et slags forkle, så da ble jeg skuffet over det også. Så mest skuffelse her i gården. Eller brutte forventninger.

[fink]

Ømme da de begynte å dukke opp på barneskolen.

Så skjedde det ikke stort fram til jeg begynte å ta p-piller som 15/16-åring. Da vokste de noe voldsomt på kort tid. Husker mange venninner kommenterte og var misunnelige. Jeg syntes det var stas, men strekkmerkene så ganske groteske ut da de var ferske..

[Gjest D_flatmajor]

Det var ikke kult i det hele tatt. De var ømme, jeg ville skjule dem og jo større de ble jo mer fortvilende var det. Jeg var 10 år, og var den første som fikk pupper blant vennene mine. Jeg var vel mer barnslig på innsiden enn utsiden, for jeg hadde ikke akkurat drømt om å få pupper før de kom, nei.

[Gjest shirelle]

Jeg begynte å få dem....., også venta og venta og venta jeg på at de skulle bli større, men det skjedde aldri. Så for meg var det bare kjipt. Kan takke hormonforstyrrelse (PCOS) for det. Moren min og alle jentene i slekten har store pupper. Mamma har redusert brystene sine også. Så jeg regna hele tiden med at mine pupper kom til å bli store og, men det ble de jo ikke. jaja. Er fortsatt ikke fornøyd, men har lært meg mer å leve med de.

[AnonymBruker]

Jeg ble forbigått av alle på puppefronten, og da de endelig kom var det ikke noe jeg brydde meg så mye om, siden jeg allerede hadde innfunnet meg med at jeg ikke sto først i køen da brystene ble delt ut. Hadde heller aldri voksesmerter i dem, så de dukket opp uten at jeg egentlig merket meg med det, før jeg en dag i slutten av tenåra så meg i speilet og la merke til at de så riktig så bra ut. Som voksen er jeg fornøyd med at de ikke er av de største, siden jeg har passert tredve og fortsatt har pupper som peker opp og frem.

[Gjest snoopy_93]

Hvordan var det for deg å få pupper da du begynte å få dem og og hvordan var det for deg etter som de ble større?

Det var spennende. Trodde jeg var unormal med en stor og en liten pupp osv. Nå tenker jeg ikke så mye, de bare "er der".

Var dette noe du var stolt over å få eller hatet du det?

Jeg var vel stolt siden jeg var en av de første, men når jeg fikk mens først ble jeg ofte baksnakket. "Snoopy tror hun er så kul bare fordi hun har mensen!" Haha

Hadde du gledet deg til å få pupper før du fikk og var det som forventet?

Jeg hadde vel det. Ventet, ventet og ventet.. Så plutselig var de der. Var vel sikkert som forventet, men hadde ikke trodd de skulle bli så store.

[Gjest boblebrus]

Jeg fikk pupper ganske tidlig, og i begynnelsen var det ikke noe jeg tenkte på. De var vel litt ømme, men etterhvert som de ble større begynte jeg å bli flau siden jeg "gikk forbi" alle andre i puppestørrelse. Jeg var ganske sjenert og prøvde gjennom hele ungdommen å skjule puppene mest mulig. Ble ikke noe bedre da jeg fikk en kommentar fra en gutt i klassen på ungdomsskolen: "shit! du, xxx, hvor store pupper HAR du egentlig?" Ble rimelig flau da ja. Jeg var sjenert og stille og ville gjøre minst mulig utav meg. Sluttet helt å dra på stranden/dra i svømmehallen selv om jeg elsket å bade, og skjemtes veldig. Nå har jeg endelig klart å "forsone" meg med puppene mine. Selv om de gjerne kunne vært mindre, er jeg ikke flau lenger og tar på badetøy hvis jeg vil bade, uten å bry meg Også er de myke og gode å bruke som pute, i følge samboeren min

[Gjøa]

Jeg gledet meg til å få pupper, men de kom aldri. Jeg har hatt endel komplekser for det og hatet kroppen min. De aller fleste med ikke-pupper som meg tar silikon, men det har aldri vært helt rett for min del.

[Gjest BettyBoop28]

Hvordan var det for deg å få pupper da du begynte å få dem og og hvordan var det for deg etter som de ble større?

Var dette noe du var stolt over å få eller hatet du det?

Hadde du gledet deg til å få pupper før du fikk og var det som forventet?

For meg gjorde det vondt og var ømt lenge før de faktisk poppa ut, så jeg var utålmodig og var litt stolt ja når de først kom. Syntes det var litt småflaut å kjøpe bh for første gang og det var den minste str ever. Etter det tenkte jeg ikke så mye over det, men ble fornøyd med de da.

[spinnwild]

Tenkte ikke mye på at jeg fikk pupper faktisk... Men så venter jeg enda (etter 12 år) på at de skal bli til noe da :gjeiper:

Verken gledet eller gruet meg til pupper, naturlig forandring osv. Leste mye om hva som ville skje med kroppen under tenår/pubertet før det skjedde meg, så var godt forberedt. Hadde også mor og venner som jeg kunne snakke med, selv om jeg ikke fikk behov for det. Godt å vite at man har muligheten i tilfelle man trenger noen å prate med.

(Nå var ikke mensen big deal for meg en gang...)

[Gjest BettyBoop28]

Tenkte ikke mye på at jeg fikk pupper faktisk... Men så venter jeg enda (etter 12 år) på at de skal bli til noe da :gjeiper:

Verken gledet eller gruet meg til pupper, naturlig forandring osv. Leste mye om hva som ville skje med kroppen under tenår/pubertet før det skjedde meg, så var godt forberedt. Hadde også mor og venner som jeg kunne snakke med, selv om jeg ikke fikk behov for det. Godt å vite at man har muligheten i tilfelle man trenger noen å prate med.

(Nå var ikke mensen big deal for meg en gang...)

jeg husker jeg ble sur da jeg fikk mensen. jeg tenkte faen og nå må jeg leve med dette griseriet. Gikk på skolen den dagen og var livende redd for lekkasje. Drev å sjekka i alle speil om det ikke var rent utfor. Grusomt.

[spinnwild]

jeg husker jeg ble sur da jeg fikk mensen. jeg tenkte faen og nå må jeg leve med dette griseriet. Gikk på skolen den dagen og var livende redd for lekkasje. Drev å sjekka i alle speil om det ikke var rent utfor. Grusomt.

Jeg sa ikke fra til moren min engang, bare dykket ned i skuffen med det rare i og stjal bind fra henne. Hun oppdaget etter noen dager, da hun tømte søpla på badet, og tok meg med for å handle litt mer passende bind hehe Det var nok større for henne at "litjpia" fikk mensen, enn det var for meg :gjeiper:

Var forresten likt med puppene. Mamma koste seg på Cubus, da vi var på jakt etter min første bh :gjeiper: Den har jeg faktisk hatt og brukt litt nå og da helt til jeg kasta den i sommer :gjeiper: BHer blir ikke så fort slitte når man nesten aldri bruker dem...

Red: Appropos lekasjefrykt: Tror jeg følte meg tryg hovedsakelig for det føltes ut som jeg brukte bleie

Endret 25. oktober 2011 av spinnwild

[Lulu21]

Kan ikke huske det i det hele tatt jeg. Kan kanskje ha noe med at det ikke har skjedd så altfor mye der. :gjeiper: