Folk som er det motsatte av det de sier

[AnonymBruker]

En ting gjennom oppveksten jeg har undret meg over er folk som presterer å fortelle om deres positive sider. "Du kan stole på meg" og "Jeg er en ærlig person". Da tenker jeg mer "Hmm, oki? Er det ikke en selvfølge at man skal kunne stole på noen og være ærlige?" Det som er mest ironisk er at nettopp hun som jeg kunne stole på var den mest upresise, mest utilgjengelige rotekoppen jeg noensinne har møtt. Hun var den som slet mest i hele verden, og alle andres problemer var bare bagateller. Ellers har jeg nett-datet litt, og forbausende mange av mennene reklamerer med at de er veldig ærlige. Ikke i en bisetning, neiida, de skal dedikere et helt avsnitt til hvor ærlige de er. (satt på spissen)

Jeg har fått kommentarer om at jeg er en ærlig person, ikke sånn at jeg buser ut med noe eller at jeg snakker fra levra. Mer det at jeg ikke forskjønner livssituasjonen min, men svartmaler den ikke heller da. Det var litt på siden. Poenget er at jeg kunne aldri gått rundt og sagt til folk at jeg er en ærlig person. Hvis noe er så selvfølgelig, da har man vel ikke behov for å si det heller? Jeg er såpass vant med ærlighet og at jeg kan stole på folk at det ikke er noe tema. Det er en selvfølge. Selv om jeg er bevisst på at det finnes rasshøler der ute.

Det finnes også andre uttalelser som får meg til å undre, som "jeg er sterk", det får meg bare til å se på personen som mer det motsatte.

Nå, generalisér i vei! Har du vært borti noe liknende før? Som får deg til å stusse?

[AnonymBruker]

Jeg lar meg fascinere av folk som proklamerer at de er "en sånn type person som hater å tape"

Å ja, i motsetning til alle oss andre som elsker det så mye?

Et slikt utsagn sier bare en ting, nemlig at jeg har møtt en påståelig og lite samarbeidsvillig person.

Det samme gjelder egentlig med folk som har "sterk personlighet" Veldig ofte betyr det at de er brautende, ute av stand til å se andre og tror de er bedre likt enn de egentlig er.

[Dragonfly84]

Eller hva med folk som sier "jeg tar ikke hint". Da har de jo skjønt at det er et hint der de burde tatt, de bare later som ingenting...

[AnonymBruker]

Tale og oppførsel/handling kan være to forskjellige ting. Noen gg ser man ikke skogen for bare trær, og er helt blind for sin egen situasjon.

Ei venninne av meg sier hele tiden at hun "vil klare seg selv", men hun hadde aldri greidd seg uten statlig hjelp! Les; trygd!

Hvor er logikken?

Har også merket meg at de som stadig må gjenta at de er så ærlige, viser seg å ha svin på skogen. Dette gjaldt spesielt i den tiden jeg datet på nettet. Så en stund skygget jeg unna profiler der ordet "ærlig" var med.

Og livet har ellers lært meg at folk som sier "jeg er så ærlig og sier ting rett ut, jeg". Vel, de er etter min erfaring mer ufølsomme enn andre og bruker det som en unnskyldning for å såre og snakke nedlatande.

Likeens de som stolt sier at de er så sta. Betyr bare at de er kranglefanter uten sosiale antenner!

[Xaphan]

Dersom en veninne ser ut som hun har noe personlig hun trenger å snakke om sier jeg gjerne "Du vet du kan stole på meg". Bare for å minne henne på det For ja, jeg anser meg selv som en person som er til å stole på.

Men en tendens jeg har lagt merke til er at de som sier "Jeg driter i hva andre synes om meg" er de som faktisk bryr seg mest om andres meninger.

[Dragonfly84]

Og livet har ellers lært meg at folk som sier "jeg er så ærlig og sier ting rett ut, jeg". Vel, de er etter min erfaring mer ufølsomme enn andre og bruker det som en unnskyldning for å såre og snakke nedlatande.

Ja, det blir jo som folk som sier "Jeg sier ikke dette for å være slem, men..." og så sier de noe slemt, eller "Jeg mener ikke å si jeg er ekspert på (...), men..." og så forteller de deg hvordan du skal gjøre noe. "Jeg mener ikke at min måte å gjøre ting på er bedre, men...".

"Jeg mener ikke.." kommer som regel rett før akkurat det de mener.