Samlivsbrudd

[Gjest Maria]

Er midt oppi et samlivsbrudd, og det er beintøft. Har også små barn (som krever sitt).

Er så sliten, sint (kjenner det skal lite til for at jeg "flyr" i taket), trist, forvirra...ja, alt på en gang. Sover dårlig om natta i tillegg.

Dere som har vært gjennom dette, er det "vanlig" med sykemelding, er det grunn nok tenker jeg?

Jeg er i 100% jobb,kjenner tankene mine ikke er der for tida.

Er redd jeg virker sytete...Regner med jeg fortsetter å jobbe, men ønsker å høre hva dere i samme situasjon gjorde?

Lurer på når dette skal bli lettere, akkurat nå er det bare "svart" alt sammen føler jeg....

[Havbris]

Ta en prat med fastlegen din og vær helt ærlig om din situasjon. Det er bare du som vet hvordan du har det. Du står oppi en krise som sikkert suger energien ut av deg. Du trenger å ha hodet over vannet for å ta deg av små barn.

Folk opplever slike kriser forskjellig og hva jeg eller andre mener er ikke vesentlig her. Dette er en sak mellom deg og legen din.

Endret 25. oktober 2011 av Havbris

[Sign]

Tja, man kan vel egentlig ikke bli sykemeldt med samlivsbrudd som grunn. Men man kan bli sykemeldt fordi man er deprimert. Og det kan man vel godt si at man er ifm samlivsbrudd. Jeg fikk i allefall en ukes sykemelding fra min lege.

Enkelte sier at det er uheldig å bli sykemeldt av slik grunn ifm framtidig helseerklæringer etc, men det tror jeg faktisk ikke. Det er forskjell på å være dypt deprimert og "i kjelleren" etter et brudd.

Lykke til

[AnonymBruker]

Det blir lettere å takle etterhvert. Hvor lang tid det tar er jo forskjellig fra person til person. Her er det gått litt over en måned og nå begynner jeg å klare å dytte ting vekk fram til kvelden kommer og ungene sover.

Det er ett slit, har du ikke noen som kan hjelpe deg litt med ungene denne tia?

Jeg er selv alene med to barn, og fikk heldigvis hjelp fra familie. Jeg sov nesten ingenting, spiste ikke, grein og var sur om en ann hele tiden.

Men nå klarer jeg å holde inne det meste frem til ungene har lagt seg om kvelden og jeg sitter alene som sagt.

[AnonymBruker]

jeg hadde klart tatt ut sykemelding for en uke eller to btw.

[AnonymBruker]

Er samlivsbrudd en sykdom? NEI!

Ta ut resten av ferien din, eller søk om velferdspermisjon uten lønn. Sykemelding fordi du er sliten av alt som foregår i bruddet til deg og eksen vil være trygdesnylting, og om fastlegen din skriver ut sykemelding til deg kan han eller hun miste rykemeldingsretten sin om noen sladrer til fylkeslegen.

[Brukernavn]

Jeg kjenner et par som er midt i et brudd nå. Hun er sykemeldt, han er det ikke.

[AnonymBruker]

Et samlivsbrudd kan på mange måter sammenlignes med selvvalgt plastisk kirurgi. Plagene i etterkant kan være voldsomme der og da, og å jobbe kan være umulig, men siden det er selvvalgt blir man ikke sykemeldt, men må bruke ulønnet fri eller ferie i den verste perioden.

[Gjest Gjest]

Synes heller ikke at dette er grunn til å sykemeldes.

I de fleste tilfeller tror jeg man vil ha bedre av å være på jobb og få tankene over på litt andre ting. Man MÅ uansett leve med situasjonen, og det er ingen grunn til å utsette det.

Har selv vært gjennom et tøft samlivsbrudd uten sykemelding. Å komme på jobb var faktisk bedre enn å sitte hjemme og deppe.

[Suzy]

Jeg har vært sykemeldt i forbindelse med samlivsbrudd, men det var fordi jeg ble alvorlig deprimert i en periode og virkelig slet med å takle hverdagen.

Jeg gikk tilbake til halv stilling etter en liten stund og det fungerte veldig bra i en periode. Jeg brukte veldig mye krefter på å takle situasjonen jeg var i og hadde nok ikek fungert i hel stilling akkurat da.

Forrige gang jeg hadde et samlivsbrudd så jobbet jeg som før og jobben ble et fristed.

[AnonymBruker]

Fungerer man ikke på jobb fordi man har det forferdelig hjemme, bør man kanskje bli hjemme litt til det roer seg. Man riskierer å bli utbrent og deprimert, og kanskje gå på en skikkelig smell hvis man presser seg altfor mye i en sårbar periode. For noen fungerer det å gå på jobb for å få noe annet å tenke på, men dette kommer vel an på hva slags jobb man har også. Jeg jobber for eksempel med mennesker, jeg har en jobb der jeg må være positiv, gi av meg selv og være en støtte for de jeg jobber med. Har jeg en dårlig dag, klarer jeg å legge det til side og være profesjonell. Men, jeg har opplevd å ha det såpass vanskelig privat at jeg ikke har klart å ta på meg den rollen jeg bør, og ja - da har jeg i samarbeid med arbeidsgiver og legen min først hatt en liten sykemeldingsperiode, og kommet gradvis tilbake i jobb og fått tilrettelagt arbeidet i en overgangsperiode.

[Meadow]

Et samlivsbrudd kan føre til en stor sorgreaksjon, og alle takler sorg og tap forskjellig. Jeg synes det blir for enkelt å si at "man har valgt det selv" og "jeg hadde ikke sykemeldt meg"... Jeg synes TS skal lytte til kroppen, og hvis kroppen og hodet skriker "utslitt", så bør hun gå til legen og få råd, evt sykemelding.

[Gjest Gjest**]

Et samlivsbrudd kan føre til en stor sorgreaksjon, og alle takler sorg og tap forskjellig. Jeg synes det blir for enkelt å si at "man har valgt det selv" og "jeg hadde ikke sykemeldt meg"... Jeg synes TS skal lytte til kroppen, og hvis kroppen og hodet skriker "utslitt", så bør hun gå til legen og få råd, evt sykemelding.

[/quote

Faktaopplysning:

Selvvalgte kosmetiske operasjoner kvalifiserer til sykemelding, og et samlivsbrudd kan også være sykemeldingsgrunn på samme måte som kols kvalifiserer til opptreningstilbud og rusmisbruk kvalifiserer til uføretrygd. For å ta noen såkalt "selvvalgte" diagnoser.

Skjærer du med vilje av deg armenn vil staten Norge betale for å sy den på, og tar du er overdose tabeletter for å ta livet av deg, vil staten Norge betale for dialyse og nyretransplantasjon hvis det er nødvendig.

[Gjest Gjest]

da jeg gikk igjennom et samlivsbrudd fikk jeg faktisk fri av min sjef. og det var på hans initiativ også. han sa at jeg kunne bruke noen dager til å få flytta på, kommet meg i orden og roa meg litt før jeg kom tilbae til jobb.

det er jeg han evig takknemlig for den dag i dag. selv om det var jeg som gikk så ble jeg uansett utmatta og sliten av alt styret og alle følelsene som dukka opp ved bruddet. er veldig glad for at jeg hadde en slik forståelsesfull sjef

[Gjest navnelapp]

Det er heilt vanleg med nokre dagar velferdspermisjon, ofte med lønn viss du har ein forståelsesfull sjef. Utover det er det som dei seier over her eventuelt diagnosen depresjon (eller meir fysiske utslag som hodepine, muskelsmerter osv.) som kan gje grunn for sjukmelding. Men det kan vere lurt å gå "litt" på jobb, få gradert sjukmelding, iallfall viss du har forståelsesfulle kollegaer som du kan snakke med ting om, og som kan hjelpe deg med å få tankane over på andre ting.

[Gjest Gjest]

Synes heller ikke at dette er grunn til å sykemeldes.

I de fleste tilfeller tror jeg man vil ha bedre av å være på jobb og få tankene over på litt andre ting. Man MÅ uansett leve med situasjonen, og det er ingen grunn til å utsette det.

Har selv vært gjennom et tøft samlivsbrudd uten sykemelding. Å komme på jobb var faktisk bedre enn å sitte hjemme og deppe.

det som funket for deg, trenger ikke å være like bra for andre.

det går an å vise litt mer forståelse for nettopp dette.

å sykemelde seg betyr ikke at du utsetter sorgen over et samlivsbrudd.

husk det at skilsmisse er den eneste sorgen som det ikke sendes blomster til!

[Gjest Gjest]

Det er heilt vanleg med nokre dagar velferdspermisjon, ofte med lønn viss du har ein forståelsesfull sjef. Utover det er det som dei seier over her eventuelt diagnosen depresjon (eller meir fysiske utslag som hodepine, muskelsmerter osv.) som kan gje grunn for sjukmelding. Men det kan vere lurt å gå "litt" på jobb, få gradert sjukmelding, iallfall viss du har forståelsesfulle kollegaer som du kan snakke med ting om, og som kan hjelpe deg med å få tankane over på andre ting.

Det er mye synsing her synes jeg. Det er ikke vanlig med velferdsperm i sånne tilfeller på alle arbeidsplasser.

Å bruke kolegaer i slike situasjon er ikke til å anbefale. de er ikke på jobb for å leke psykolog eller sjelesørger for dine problemer.

[Nita]

Samlivsbrudd er jo ikke alltid selvvalgt, mange blir faktisk forlatt.....

[AnonymBruker]

Et samlivsbrudd kan føre til en stor sorgreaksjon, og alle takler sorg og tap forskjellig. Jeg synes det blir for enkelt å si at "man har valgt det selv" og "jeg hadde ikke sykemeldt meg"... Jeg synes TS skal lytte til kroppen, og hvis kroppen og hodet skriker "utslitt", så bør hun gå til legen og få råd, evt sykemelding.

Sorg er heller ingen sykdom.

[Glitnir]

Faktaopplysning:

Selvvalgte kosmetiske operasjoner kvalifiserer til sykemelding, og et samlivsbrudd kan også være sykemeldingsgrunn på samme måte som kols kvalifiserer til opptreningstilbud og rusmisbruk kvalifiserer til uføretrygd. For å ta noen såkalt "selvvalgte" diagnoser.

Skjærer du med vilje av deg armenn vil staten Norge betale for å sy den på, og tar du er overdose tabeletter for å ta livet av deg, vil staten Norge betale for dialyse og nyretransplantasjon hvis det er nødvendig.

Selvvalgte kosmetiske operasjoner der begrunnelsen ikke er medisinsk men kun kosmetisk, gir ikke rett til sykepenger. At en selv føler seg bedre til sinns etter operasjonen er ikke nok til å kalle det medisinsk.

Når det gjelder å skjære av seg armen eller ta en overdose tabletter er det jo greit nok også selvvalgt/selvpåført - forskjellen er imidlertid at du har en opplagt medisinsk begrunnelse også.