Jeg har en ekstrem form for klaustrofobi

[Gjest Gjest]

Jeg lider av sterk klaustrofobi. Jeg har har hatt "handicapet" siden barndommen, fra ca 10 års alderen, tror jeg.

Her er noen av de tingene jeg er redd for:

- å låse dører på offentlige toalett. (Det går greit hvis det er vindu i rommet, da vet jeg at jeg kan komme meg ut hvis døren går i vranglås)

- jeg er redd å fly

- jeg er redd for å ta heis. Jeg kan ta heis hvis jeg må. Men skal jeg opp i 12 etg. i en byggning og det ikke finnes en god grunn til at jeg MÅ ta heisen, går jeg trappene.

- Jeg er livredd for at noen skal holde meg fast, slik at jeg ikke kommer meg løs.

- Jeg tenker at dersom jeg skulle være så dum at jeg finner på å gjøre noe ulovlig, slik at jeg havner i fengsel, vil jeg ikke klare å være innesperret bak en låst dør.

- Jeg er redd for store folkemengder. Fek. å stå i en kø med masse folk i, der jeg blir innesperret og ikke kommer meg ut av folkemengden.

Jeg har oppleved sitasjoner der jeg har følt meg innesperret (fanget).(Heldigvis har ikke dette skjedd ofte). Når det skjer, får jeg totalt panikk. Når jeg får panikk kan jeg gjøre mange rare ting som jeg ikke har kontroll over.

Jeg har heldigvis ikke opplevd å være i en slik situasjon som har vart over tid dvs. at når det har skjedd har klart å komme meg raskt ut av sitajonen.

Jeg tenker på hva som vil skje hvis jeg en dag fek. låser meg inne er på et offentlig toalett og ikke kommer meg ut. Hva vil skje meg meg?. Jeg er nesten sikker på at jeg kommer til å dø av panikk. Hyle og skrike og røske meg i håret og føle at jeg kommer til å kveles.

For å ikke snakke om hva som vil skje hvis jeg en dag blir stående fast i en trang heis fylt med folk.

Noen kommentarer?

[Gjest Gjest]

Ingen som har noen komentarer rundt dette?

[Mayah]

Har du noen gang snakket med noen profesjonelle om dette? Hvis ikke, kanskje du kunne fått hjelp av en psykolog eller annen terapeut? Kan du huske om det var noen spesiell hendelse som utløste denne fobien?

[Gjest navnelapp]

Viss det er andre til stades når du er innelåst vil vel dei kunne hente ein vaktmester eller liknande. Dei fleste slike toalettdører kan ganske enkelt opnast frå utsida. Nokre toalettdører er ekstremt manuelle, berre ein "pinne" som du vippar over og ned i ein holdar. Dei er vel ikkje farlege? Dessutan vil dei fleste offentlege toalett ha opning over og under døra. :-)

[Gjest Gjest]

Du kan ikke dø av skrekk, med mindre du har et svakt hjerte. Du kan derimot dø av måten du reagerer på.

Jeg har flere svært sterke fobier, og en av de holdt på å ta livet av meg (hoppet ut av en bil i fart). Det jeg har gjordt er å omprogrammere hvordan jeg reagerer i panikk. I stedet for å bevege meg, så slår jeg meg av. Setter meg ned (tror jeg, det er det jeg har blitt fortalt av andre), og forlater kroppen. Før eller senere går det over, og jeg har da ikke skadet meg.

[Gjest Gjest]

Det er det jeg ikke kan. Jeg kan ikke huske at det skjedde noe i barndommen min som utløste dette.

Det er ingen i familien som har dette.

Det er en ekstrem form jeg har, men jeg tror bare jeg blir nødt å leve med det. Ihvertfall frem til den dagen til jeg søker hjelp.

Takk for at du svarte.

[Gjest Gjest]

Til Gjest kl: 20:47

Det du skriver er svært interessant. Du sier akkurat det jeg tenker på.

Jeg kommer til å dø av måten jeg reagere på.

Hvordan klarte du å tenke anderledes, å komme deg ut av dette, slik du beskriver. Klarte du det på egenhånd, eller fikk du hjelp.

Ts.

[AnonymBruker]

jeg er livredd menn, og har opplevd situasjoner som gjør at jeg føler meg som en temmet menneske pga at disse mennnee er så mye større og sterkere enn meg, til slutt nå er jeg blitt mindre redd men temmet da, men vet ikke om det har gått helt over, det vil tiden vise

[Gjest Gjest]

Jeg mener hvordan lærte du deg teknikken. Å klare å slappe av, når det skjer.

[Gjest Gjest]

Til Gjest kl: 20:47

Det du skriver er svært interessant. Du sier akkurat det jeg tenker på.

Jeg kommer til å dø av måten jeg reagere på.

Hvordan klarte du å tenke anderledes, å komme deg ut av dette, slik du beskriver. Klarte du det på egenhånd, eller fikk du hjelp.

Ts.

Kan komme til, ikke kommer til

Jeg vet ikke. Og det er ikke å slappe av. Jeg er enten mer eller mindre lammet, eller jeg er ikke der. For personer rundt oppfattes det stort sett som at jeg har besvimt, eller er katatonisk.

Det jeg tror kan ha hjulpet er at jeg har hatt ekstreme smerter som jeg har måttet lære meg å ignorere. Men det er ikke noe å anbefale

Men jeg merker at det er en sterkere mekanisme om jeg bruker noe lignende for å sove. Jeg bestemmer meg for at nå er alt gjordt, nå skal jeg ikke røre en muskel på minst 30 minutter. En interesse for bondage (både mental og fysisk) og hypnose/meditasjon har nok også hjulpet endel.

Når jeg tenker meg om, jeg er noe utsatt for søvnparalyse. Det kan være jeg har funnet koden for å slå det på med vilje, uten at jeg helt har vært klar over dette.

[Gjest Gjest]

Til Gjest 20:47

Det jeg mente å si var: hvordan lærte du deg teknikken - å klare å slappe av- og ikke få panikk- når du havner i situasjoner som fek. å blir innesperret i et rom.

Ts.

[Gjest Gjest]

Gjest 20:47

Jeg se nå at du har svart.

[Gjest Gjest]

Til Gjest 20:47

Det jeg mente å si var: hvordan lærte du deg teknikken - å klare å slappe av- og ikke få panikk- når du havner i situasjoner som fek. å blir innesperret i et rom.

Ts.

Som sagt, jeg aner ikke. Jeg husker ikke engang at jeg endret handlingsmønster, jeg vet bare at jeg har reagert ulikt før.

Men der du misforstår meg er at jeg får panikk. Det er måten kroppen min behandler informasjonen på som er ulik. Så isteder for "løp/kjemp" blir jeg helt passiv. Letteste jeg kan sammenligne det med er trolig å besvime av skrekk istedet for å hyle.

[Gjest Gjest]

Bare ignorer siste svarer mitt

[ssecret]

Det er det jeg ikke kan. Jeg kan ikke huske at det skjedde noe i barndommen min som utløste dette.

Det er ingen i familien som har dette.

Det er en ekstrem form jeg har, men jeg tror bare jeg blir nødt å leve med det. Ihvertfall frem til den dagen til jeg søker hjelp.

Takk for at du svarte.

Jeg forstår ikke hvorfor du ikke bare prøver å få hjelp av en profesjonell? Du har vel ikke skrekk for det også?

Fobier er utrolig lette å "kurere", antagelig en av de enkleste oppgavene en psykolog kan få. Jeg studerer psykologi nå, og professoren snakket om dette. Ofte trenger man ikke mer enn 4 timer på å ordne et slikt problem. Tenk hvor herlig det hadde vært for deg

[Gjest Gjest]

Gjest 21:18

Jeg er glad på dine vegne at du på en måte klarer å komme deg "ut av det" når det skjer.

Jeg tror ikke jeg er i besittelse av de evnene du har.

Interesant å lese du skriver.

[Gjest Gjest]

-ja, -å besvime av skrekk-. Det uttrykket kan jeg forstå.

Håper det skjer med meg hvis fek. heisen stopper.

[Gjest Gjest]

ssecret

Interessant.

Jeg går faktisk til psykolog (av andre grunner, har bipolar lidelse).

Nevnte i en bisetning til psykologen en gang at jeg har klaustrofi. Men det var ikke noe "vi gikk videre med".

Jeg burde kansje ta dette opp på nytt og fortelle at dette virkelig plager meg. Spesielt siden det kansje kan kureres i løpet av få timer.

Får "manne" meg opp å gjøre det.

Skal du foresten utdanne deg til psykolog?

Ts.

[Gjest Applestore]

Jeg er akkurat slik som deg, foruten de to siste punktene. Jeg har bare innsett at det er slik jeg er, og valgt å leve rundt det. Blir fryktelig sprek av å gå opp 12 etasjer da!

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Men jeg får også ofte totalt panikk hvis rommet blir helt mørkt, som i hvis lyset går, i en kinosal osv. Når denne panikken kommer over meg, prøver jeg å fokusere på pusten. Rolig inn, rolig ut. Viktig å puste med magen. Det kan også hjelpe å puste i en pose hvis du føler du ikke får nok luft, slik jeg gjør.

Og vit... En slik panikkfølelse øker adrenaliet i kroppen, så faktisk kan du ikke dø Er det pykologen min har fortalt iallefall.

Lykke til!