Spilleproblemer

[Gjest Lumpelure]

Faen!

Ti år og to barn senere så kommer spilleproblemer på bordet. Jeg vet han har spillt for mye dataspill i perioder og det har vi hatt noen runder på. Det jeg ikke visste var at han spilte nettpoker og vi har 300 000 i kredittgjeld. Hva faen?

Tilbakeregning viser at rundt 350 000 de siste årene har gått til spill (i form av faktisk spilling, renter eller annet overforbruk) som han har holdt hemmelig. Han har selvfølgelig løyet masse også - om det meste.

Jeg er sint. Jeg er så forbanna for at han har brukt våre penger - både tidligere og fremtidig inntekt på denne måten. Vi er gift - fordi han insisterte - og nå er jeg medansvarlig. Fy faen.

Jeg er enda mer forbannet for løgnene. Jeg har tatt store avgjørelser i mitt og mine barns liv basert på thans fremstilling av seg selv. Nå vet jeg ikke hvem han er - meget

Mulig han rett og slett er en fjomp jeg ikke hadde brukt en uke på gitt sannheten. Hvem faen er han som mener å ha rett til å Gi meg et falskt grunnlag for å ta avgjørende valg i mitt liv? Mine år! Mine valg! Mitt liv!

Han er her fordi han la kortene på bordet og fortalte sannheten før jeg oppdaget den. Det er en tynn tråd for det var en konsekvens av at jeg oppdaget kredittkort han har skjult for meg. De sente nytt i posten med kontofonkode og jeg ringte inn og fikk sjokk.

Han er her fordi han har lagt seg helt flat, søkt behandling, startet GA, gitt fra seg alle kort, kontofonkoder osv. osv. Jeg er sliten og fly forbanna om hverandre. Eksploderer med jevne mellomrom - og har ikke tenkt å ha dårlig samvittighet for det. Men eg vet ikke om vi kan overleve dette.

Han kan aldri spille noe igjen og han kan ikke ha kredittkort. Aldri. Han må gjøre noe med problemene sine og viktigst av alt: slutte å lyve. Hvis - hvis han gjør det må jeg stole på ham igjen. Tenker iblant på om det er mulig og kommer gang etter gang tilbake til at je kan ønske å stole på - men jeg kan ikke stole på. Da har vi ingen fremtid. Men je vet ting kan forandre seg og se anderledes ut fra et annet sted - og det er håpet mitt. Men jeg ser hver da alt han kunne gjort og ikke gjør. Det er krenkende og gjør meg - ja dere gjettet riktig - fly forbanna.

[Gjest Apophis]

Huff, for ein ekkel situasjon å være i. Kredittkort er noe faenskap og mannen din burde virkelig skamme seg for å ha satt deg i den situasjonen du befinner deg i Egoistiske fjompenisse som ikkje har tenkt lengre enn sin egen nesetipp. Håper du/dere finner ut at det. Du bør kanskje ta styring på økonomien fra no av, slik at han ikkje får mulighet til å "sprekke" uten at du oppdager det.

[Gjest gjesten]

Det går faktisk ann å reservere seg mot kredittkort, så gjør det

[AnonymBruker]

han trenger hjelp. be han oppsøke psykolog som er eksperter på spilleproblemer. problemene går ikke vekk av seg selv. det ligger mye mer i det enn at han ikke ser lenger enn nesetippen. han kommer til å lete etter nye muligheter så han kan spille. for å vinne pengene tilbake hvis han ikke oppsøker hjelp. jeg vet dette, for har tidligere slitt med spilleproblemer. man får et slags kick av det og lystsenteret i hjernen blir stimulert. går ikke ann å si til en som er avhengi at det ikke funker i lengden heller. for det tror de ikke på. han må finne ut bakgrunnen til virkelighetsflukten som kommer med det og finne andre ting som stimulerer det isteden

[Gjest Gjest]

uff, ville bare gi deg en klem!

[Lumpelure]

uff, ville bare gi deg en klem!

Takk!

[Lumpelure]

Det går faktisk ann å reservere seg mot kredittkort, så gjør det

Ikke bare er han sperret hos de enkelte kortselskapene men hos de som selger opplysninger til dem. Han kan ikke kredittsjekkes. Siden det er frivillig sperre kan man oppheve den frivillig med en kode - som jeg har. Han har ikke debetkort eller kontanter heller - han har brukt sine penger. Det blir vel noe lommepenger etterhvet men foreløpig NADA.

[Lumpelure]

han trenger hjelp. be han oppsøke psykolog som er eksperter på spilleproblemer. problemene går ikke vekk av seg selv. det ligger mye mer i det enn at han ikke ser lenger enn nesetippen. han kommer til å lete etter nye muligheter så han kan spille. for å vinne pengene tilbake hvis han ikke oppsøker hjelp. jeg vet dette, for har tidligere slitt med spilleproblemer. man får et slags kick av det og lystsenteret i hjernen blir stimulert. går ikke ann å si til en som er avhengi at det ikke funker i lengden heller. for det tror de ikke på. han må finne ut bakgrunnen til virkelighetsflukten som kommer med det og finne andre ting som stimulerer det isteden

Takk.

Han går på GA møter, har startet nettopplegg for gambling (hatt første samtale med behandler) og har fått beskjed om at henvisningen er mottatt og at han har rettigheter ved nermeste psyk. Pol. I tilegg skriver han ned spillsugsituasjoner og alle de syke tankene han får.

[Lumpelure]

Huff, for ein ekkel situasjon å være i. Kredittkort er noe faenskap og mannen din burde virkelig skamme seg for å ha satt deg i den situasjonen du befinner deg i Egoistiske fjompenisse som ikkje har tenkt lengre enn sin egen nesetipp. Håper du/dere finner ut at det. Du bør kanskje ta styring på økonomien fra no av, slik at han ikkje får mulighet til å "sprekke" uten at du oppdager det.

Takk. Det er en helt vanvittig situasjon. Jeg hadde INGEN anelse. Nada. Lyn fra klar himmel.

Egoistisk fjompenisse er en meget presis beskrivelse! Han har ikke tenkt på "sine" kredittkort som våre penger - eller som det samme som andre penger!!!????!!!

Full kontroll over økonomi ja! Han har ikke engang tilgang til sine egne kontoer, postkasse, penger eller tilsvarende lenger. Kort? Kanskje et debetkort om noen år!

[Roo]

Uff, så leit. Føler med deg

Spilleavhengighet er jo faktisk en sykdom. Men det er mulig å bli frisk/avholden også.

Jeg synes det er positivt at han viser at han er villig til å ta tak i problemene sine. Så får vi håpe at han er ærlig fra nå av og spiller med åpne kort, slik at du kan stole på han igjen.

Lykke til, håper det ordner seg for dere.

[momo]

Jeg har vært i samme situasjon som deg, sammen 10 år, 2 barn og gift. Jeg fant det ut selv da vi fikk varsel om tvangsalg av av bolig. Da dukket sakte men sikkert mer og mer gjeld opp som jeg ikke var klar over. Men han nektet blankt på spilleavhengighet. Jeg visste han spilte poker online ofte. Og vi gikk til familierådgivning 1 år, men han fortsette og nekte på det, brukte mer penger, løy og sviktet. Da gikk jeg. Og har ikke vært gøy å være ansvarlig for den gjelden. Da jeg jo blir ansvarlig. Og alle kreditorer gikk etter meg, siden han rota det jo bare verre til for meg, mens jeg gjorde alt jeg kunne for å få alt betalt.

Så det jeg synes er bra av din mann er at han innrømmer alt, han går til behandling og legger seg helt flat. Dette er jo et godt tegn på at dette kan gå bra. Sefølgelig er han en stor fjompenisse som har gjort dette. Men det er faktisk en sykdom, og han har nå innrømmet alt, ønsker å jobbe med det. Er jo det jeg ønsket av minn ex mann og.

Ønsker dere masse lykke til, og håper dere begge klarer dette.

[Lumpelure]

Momo: jeg synes dette er grusomt og kan ikke engang forestille meg din situasjon. Så utrolig respektløst og urettferdig! Håper du er ferdig med dette nå.

Hadde min mann gjort noe annet enn å legge kortene på bordet og lagt seg flat hadde denne tråden handlet om samlivsbrudd. Han har I sitt hode tenkt på kredittkort som sine penger og har aldri tatt av felles budsjett eller lån. Aldri stjålet eller brukt "andres" penger. Han ser nå at penger er penger og at konsekvensen kunne blitt som du beskriver. Når jeg oppdaget gjeld hadde han sluttet å gamble for fire mnd siden fordi det hadde blitt vanskelig å betale. Men han gamet fortsatt. Han har også vært åpen motstander av pengespill i flere år og sjult spillingen sin med pendling (utgifter) og jobb (han har en jobb hvor det er veldig vanlig med mye kveldsjobb og et eget kontor i kjelleren hjemme). Jeg prøver ikke å lage unnskyldninger men tror at han har noen grenser som gir meg grunn til å håpe. På den annen side så er det mulig at han lyver om dette fordi han vet at alternativet er rett ut. Vi får se.

Om dette er en sykdom er en faglig diskusjon som jeg ikke har tenkt å gå inn på. Det gjelder avhengighet generelt. Uansett hvordan man tenker på dette så fratar det ikke individet ansvaret for å gjøre noe med det eller få hjelp til å gjøre noe med det hvis man ikke klarer selv. Han har visst at dette ikke var greit. Ansvaret er med andre ord hos ham og han skal få rydde opp. Hver eneste krone.

Når vi som familie har betalt gjelden står han igjen med et personlig - tinglyst- lån til meg på halvparten av totalbeløpet han har brukt (spill, renter og annet). Mitt bidrag er at han selv kan velge om det er rentefritt frem til han begynner å betale (studielånsbetingelser). Hva jeg bruker de pengene på er helt opp til meg. Hvis jeg putter dem i huset forskyves eierandelen. Dette har vi allerede skriftligjort.

I forhold til din historie er jeg sikkert heldig - det har ikke gått like langt og min mann har en helt annen holdning. Vi har mye lån fra før (ikke egenkapital i bolig) og lønn over snittet. Hvis han klarer dette så vil vi klare oss. Men dette er like fullt det jævligste noensinne.

Jeg håper livet ditt er bedre nå og at mitt vil bli det

Endret 23. oktober 2011 av Lumpelure

[Lumpelure]

Jeg er så sint så sint og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av det. Litt eksplosjoner er greit siden det er såpass ferskt men jeg kan ikke gå rundt å være sint hele tiden om han skal få det til. Huff.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvordan du har det.. En dag kom jeg hjem og ser at forloveden min hadde spillt, og brukt opp nesten 60 00 kr i kredittkort og styr. Det er kanskje ikke mye når man ser slik på det. Eller, det er ikke mye, men for meg var det utrolig mye. Jeg var 19 år den gangen, var utrolig stolt over at jeg hadde 80 000kr på sparekonto, hadde jo nesten ikke jobb, og sparte og sparte til hus. Jeg gråt de bitreste tårene når jeg innså at de pengene "måtte" gå til gjelda hans. Hadde jeg visst den gang hva jeg erfarte i ettertid, hadde jeg aldri betalt! Tok ikke et halvt år med terapi, og alskens regler og restriksjoner, før fyren hadde fått tak i ytterligere et par kredittkort, privatlån og det som var. Denne gangen var det på 200 000. Jeg prøvde kjempehardt, men han ville ikke prøve, og han ville jo ikke, det beviste han hele tiden, og jeg var FOR SLITEN til å prøve så hardt hele tiden!

Føler med deg.. Forstår hva slags sinne du føler, og alle utbruddene du ønsker å ha, men likevel holder inni deg!

Skriv det her!! Skriv hva for en jævla kødd fyren er, som faen ikke hadde familie i betraktning når han spilte vekk pengene! Som faen meg bare er en jævla ego! Skriv det av deg, så er du LITT roligere rundt ham!

[AnonymBruker]

[Gjest Gjest]

uff, skjønner at dette er tungt! Hvordan går det?

[Lumpelure]

Takk for all omsorg.

Berg og dalbane er vel en rimelig beskrivelse. Mye av tiden er det rett og slett uvirkelig og alt er litt som før - som om det ikke har skjedd. Realiteten slår flere og flere sprekker gjennom og da er det ymse - fly forbanna, lei meg og fortvilet, beinmargssliten, forsiktig optimist, krenket, sinna osv...

Mest forbannet blir jeg fordi han har vært negativ når vi eller jeg skal bruke penger. Han har snakket mye om budsjett og sparing - vi tjener greit og jeg er god på shopping. Det vil si - jeg har bare spart mindre enn jeg burde/ kunne og hatt svart samvittighet for nesten 5000 minus på kredittkort og for å ha foreslått å kjøpe et spisebord jeg ønsker meg på kreditt... Jeg tibød meg å betale halve fra sparepengene mine men han sa nei fordi jeg var minus på kredittkortet... MENS HAN HAR FLERE HUNDRE TUSEN I KREDITTKORT som han ikke betalte hverken renter eller avdrag på for at jeg ikke skulle oppdage det.

Selvfølgelig bra vi ikke brukte mer penger men at han har tatt rollen som "den ansvarsfulle" mens jeg som faktisk er der har slitt med dårlig samvittighet.

Det hører til Historien at hans mor har - men nekter for spilleproblem og hans far har gjentatte ganger måttet rydde i økonomisk rot og går inn i pensjon med milliongjeld. Vi har snakket masse, masse, masse om dette.

Fy faen! Jeg blir skilsmisseklar bare av å skrive det! Også svinger jeg igjen og blir lei meg...

Endret 24. oktober 2011 av Lumpelure

[AnonymBruker]

Uff, du er sterk som holder ut, og har holdt ut så langt! Skjønner at det er utrolig mye å bearbeide, har du vurdert å finne noen å snakke med? Du trenger også å bli tatt vare på, få terapi og noen til å hjelpe deg å bearbeide det, ikke bare han..

[Lumpelure]

Takk

Jeg har en Venninde jeg prater med blåser av litt steam her. Med en litt spesiell bakgrunn er det nok dessverre slik at det ikke er så mye noen andre (les profesjonelle) kan bidra med. Det er også sånn at jeg helt fint kommer gjennom dette intakt og på bena. På mange måter skulle jeg ønske jeg kunne ramle sammen og overlate til noen andre å plukke opp - men jeg synes selvfølgelig ikke det. Mange fordeler med å ha den kunnskapen jeg har og være skrudd sammen som jeg er. Men jeg blir ikke mindre sint av den grunn

Endret 24. oktober 2011 av Lumpelure

[AnonymBruker]

Bare viktig å få ut det raseriet, så det ikke rammer ( slår ham i hel ) ham