Hva tenker dere om personer som tar selvmord?

[Raven Emerald]

Ser dere på noen grunner til å ta selvmord mer gyldig enn andre? Noe alá, han hadde det jævlig pga det og det, men problemene hennes var ikke så ille, og hun var mye feigere som valgte å begå selvmord enn han?

Nei. Jeg gjør ikke det. Det er ikke jeg som har vært i deres sko, så jeg kan ikke bedømme hvordan det var for dem med deres problemer. Jeg vil fortsatt holde på at det er egoistisk, fordi man tar en kjær person fra noen andre. Det kan aldri gjøres godt igjen. Men det er som det er. Egoistisk, ja, men ikke noe man egentlig har rett til å dømme avdøde for. Det er tross alt deres liv, og beslutningen er ingen andres å ta. Men selvsagt er det egoistisk overfor de etterlatte.

Men det er langt fra feigt. Jeg tror det er langt fra den enkleste beslutningen man tar, og det skal noe til å klare å gjennomføre det. Man kan vel si at de samler opp sin siste rest av indre styrke, for å avslutte noe de ikke makter over mer.

[Gjest Gjest]

Er det fortsatt egoistisk om en 12-åring velger selvmord?

Det spørs hva du legger i egoistisk i denne sammenhengen.

12-åringen har foreldre, søsken, besteforeldre osv. som må leve videre uten barnet sitt. De må gå hver dag og lengte etter deg, forstår du?

Snakk med noen du kan stole på. Få hjelp. Livet er verdt å leve, selv om du kanskje ikke synes det akkurat nå.

[AnonymBruker]

Det spørs hva du legger i egoistisk i denne sammenhengen.

12-åringen har foreldre, søsken, besteforeldre osv. som må leve videre uten barnet sitt. De må gå hver dag og lengte etter deg, forstår du?

Snakk med noen du kan stole på. Få hjelp. Livet er verdt å leve, selv om du kanskje ikke synes det akkurat nå.

Det var forresten ikke meg TS som skrev det, er 16 år. Men uansett, virker ikke som at det er verdt å leve. Alt bare rakner, og er utrolig deprimert. Det er ingen jeg kan gå til. Har stolt på mennesker før, gitt dem personlige opplysninger, bare for å se at de svikter meg. Jeg stoler ikke på noen lenger, dette er dog bare en del av det store bildet.

[Gjest Gjest]

Det var forresten ikke meg TS som skrev det, er 16 år. Men uansett, virker ikke som at det er verdt å leve. Alt bare rakner, og er utrolig deprimert. Det er ingen jeg kan gå til. Har stolt på mennesker før, gitt dem personlige opplysninger, bare for å se at de svikter meg. Jeg stoler ikke på noen lenger, dette er dog bare en del av det store bildet.

Du må skaffe deg hjelp.

Kontakt legen din og spør hvordan dere skal gå frem videre.

Du skjønner det, at slik situasjonen er for deg nå, det vil den ikke alltid være. Det vil komme andre dager. Tro meg. Livet er verd å leve.

[AnonymBruker]

Du må skaffe deg hjelp.

Kontakt legen din og spør hvordan dere skal gå frem videre.

Du skjønner det, at slik situasjonen er for deg nå, det vil den ikke alltid være. Det vil komme andre dager. Tro meg. Livet er verd å leve.

Har tenkt å ta kontakt med fastlegen ja. Men har bare dukket opp så mange små og storeproblemer idet siste som jeg ikke kan slippe unna. Tror jeg også har psykiske lidelser. Skulle lik tå tro at alt kommer til å gå bra. Men etter sånn det er nå, så føles det ikke sånn. Og det vil bare være for jævlig p gjennomføre det. Jeg mislykkes på alt, enten om det er hjemme, familie, kjærlighet, skole, venner, penger etc etc.

[Gjest Gjest]

Har tenkt å ta kontakt med fastlegen ja. Men har bare dukket opp så mange små og storeproblemer idet siste som jeg ikke kan slippe unna. Tror jeg også har psykiske lidelser. Skulle lik tå tro at alt kommer til å gå bra. Men etter sånn det er nå, så føles det ikke sånn. Og det vil bare være for jævlig p gjennomføre det. Jeg mislykkes på alt, enten om det er hjemme, familie, kjærlighet, skole, venner, penger etc etc.

Sånn er det å være menneske. Vi gjør en masse feil, og noen ganger tror vi at ingen elsker oss. Men jeg har sett familier som har mistet noen av sine på en slik måte. De har det forferdelig.

Denne tråden vil sikkert bli stengt. Men lov meg at du løfter hodet og prøver å skaffe deg hjelp. Du kommer ikke til å angre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de nok ikke har hatt det lett, og at det sikkert er greit å slippe. Uansett hvor hardt det er for de nærmeste.

[AnonymBruker]

Ser dere på noen grunner til å ta selvmord mer gyldig enn andre? Noe alá, han hadde det jævlig pga det og det, men problemene hennes var ikke så ille, og hun var mye feigere som valgte å begå selvmord enn han?

Jeg vet om personer som har tatt selvmord som har hatt et liv som er 1000 ganger bedre enn mitt eget. Hva årsaken til at de valgte selvmord aner jeg ikke, men det er helt klart at de var syk på en eller annen måte. Så grunnen deres blir ikke mindre gyldig . Blir bare vanskeligere å forstå. Når en blir brutalt mobba gjennom hele ungdomskolen og videregående så kan du lett forstå at den personen velger selvmord.

[Gjest Bomullsdott]

Jeg vill ha syntes utrolig synd på vedkommende, og blitt skikkelig lei meg hvis det var en jeg visste godt hvem var eller kjente personlig.

Patetisk er ikke et ord som ville ha vært i mine tanker i det hele tatt. Det skal ganske mye til for at en person tar en så alvorlig beslutning, og selv om mange ikke kan forstå det, så har mennesker som begår selvmord hatt det forferdelig vanskelig på en aller annen måte.

Jeg har vært der selv. Jeg har vurdert det sterkt, og jeg vet at man må være veldig langt nede for å vurdere noe slikt.

Selvmord er ingen god ting. Selvmord er ikke "greit", men man må respektere det. Å synes at mennesker som tar livet av seg selv er egoistiske, er utrolig korttenkt.

Mange har veldig lite kunnskap om psykiske problemer, så jeg tror en del reagerer "feil".

Jeg kunne skrevet lenge om dette. Men jeg ville ha tenkt mange forskjellige ting, helt utifra hvem det var som gjorde det.

[Gjest Gjest]

Jeg vet om personer som har tatt selvmord som har hatt et liv som er 1000 ganger bedre enn mitt eget. Hva årsaken til at de valgte selvmord aner jeg ikke, men det er helt klart at de var syk på en eller annen måte. Så grunnen deres blir ikke mindre gyldig . Blir bare vanskeligere å forstå. Når en blir brutalt mobba gjennom hele ungdomskolen og videregående så kan du lett forstå at den personen velger selvmord.

Du slår tilbake. Du lar dem ikke ta livet ditt.

Det vil komme dager etter dette som vil være annerledes, alt har en ende, og den enden er ikke døden før tiden er inne.

Du slåss.

[Gjest L]

Jeg er godt oppi 30 årene og var nær ved å ta mitt eget liv nå i sommer. Jeg ser over hodet ikke på det som egoistisk eller patetisk. Når man er så langt nede vil man bare få fred. Jeg så på det som å "gå videre"...til det neste nivået....

Når man er såpass gammel som jeg er så vet man hva man gjør, og det burde respekteres av andre at noen velger å "gå litt tidligere".

Det som er tragisk er da veldig unge begår selvmord. Jeg husker da jeg var 15-16. Alle problemer man har da er SÅ store, men når jeg ser tilbake på de i dag var de jo ikke noe. Som 16 åring kankjærlighetssorg være ufattelig vondt, men når man er 25 og ser tilbake på den tiden så er man bare glad for at ting ble som de ble.

Jeg ser, som sagt, på det å velge å ta sitt liv som å gå litt tidligere. Jeg tror også at man treffer igjen sine nære og kjære da man dør, så ser ikke på selvmord som noe "forferdelig"..... men det er vel antagelig fordi jeg har vært der selv, for veldig kort stund siden. Grunnen til at jeg fortsatt er her er at jeg har barn. Jeg har gitt meg selv en "tidsfrist", sier til meg selv at jeg skal holde ut frem til ../.., og håper at ting har ordnet seg da. Tar en dag av gangen og tenker på det de sa til meg på DPS: "Det er aldri for sent å ta livet sitt." DET høres veldig morbid ut, men det er sant! Det utsagnet gjorde ihvertfall at jeg holdt ut en dag til, og enda en dag, osv.

[AnonymBruker]

man skal respektere at noen velger å si at dette livet vil jeg ikke leve mer. det er det mest personlige valget man kan ta, og nåde de som bruker ord som egoistisk i denne sammenheng.

man kan ikke leve for andre...

men alle må huske at livet forandrer seg. det svarteste svarte kan plutselig bli lyst.. og har man valgt å ende det så er det ingen angrefrist, og man får aldri vite hvordan det kunne blitt...

[Gjest Gjest]

TS er 16 år, så ikke sitt her og prat om å "gå litt før tida".

Dere som nærmest oppmuntrer folk til å ta selvmord, og at det er noe alle må respektere: Hold dere unna tråden.

Dette er et ungt menneske som fortjener å få hjelp og støtte til å LEVE, ikke oppmuntrende ord om det å dø.

[AnonymBruker]

Ingen utvikler depresjoner uten grunn. Man trenger ikke å bli mobbet for å utvikle depresjoner. Finnes hundrevis av andre grunner, selv om de kanskje ikke er like "gyldige" for deg.

Jeg kan ikke svare for den personen du siterer, men jeg tolket det som at h*n bare mente at det ikke var noen spesifikk, utløsende grunn (som f.eks. mobbing, et dødsfall, overgrep osv.) til depresjonen. H*n skrev ingenting om at noen grunner er gyldige, mens andre ikke er det.

Jeg ble deprimert "uten grunn".

[Gjest L]

TS er 16 år, så ikke sitt her og prat om å "gå litt før tida".

Dere som nærmest oppmuntrer folk til å ta selvmord, og at det er noe alle må respektere: Hold dere unna tråden.

Dette er et ungt menneske som fortjener å få hjelp og støtte til å LEVE, ikke oppmuntrende ord om det å dø.

Den første kommentaren var vel myntet på meg? Les det jeg skriver før du uttaler deg! Jeg skrev at det er en tragedie da så unge mennesker tar sitt eget liv MEN når en voksen person tar det valget må man respektere det. Hva skal man ellers gjøre? Kalle de egoister?!?! Som om det hjelper noe! En gammel dame i nabolaget tok sitt eget liv etter at mannen hennes døde. De hadde vært gift i over 50 år. Jeg forstår dette, og tror nok hun har det bedre med mannen sin enn om hun skulle sitte igjen alene. Jeg snakket med datteren hennes etterpå og hun sa at "Nå har hun det nok mye bedre, hun er sammen med pappa." Hun ble respektert og det syntes jeg er riktig.

Jeg har lest HELE tråden her, og har ikke sett at noen skriver oppmuntrende ord om det å dø!

For noen blir livet for tungt å bære, sånn er det, og å da kalle de egoister og patetiske blir helt feil.

[AnonymBruker]

TS er 16 år, så ikke sitt her og prat om å "gå litt før tida".

Dere som nærmest oppmuntrer folk til å ta selvmord, og at det er noe alle må respektere: Hold dere unna tråden.

Dette er et ungt menneske som fortjener å få hjelp og støtte til å LEVE, ikke oppmuntrende ord om det å dø.

Takk for at du prøver å avverge meg fra og ta selvmord. Bare sånn at dere vet det, så har jeg ikke tenkt å ta selvmord. Men hvis det blir enda verre, så kan det hende at jeg gjør det, men jeg vet(eller håper) at alt skal bli bedre. De som sier at det ikke er egoistisk etc, oppmuntrer meg på ingen måte bare sånn at det er klart. Er bare nysjerrig, og hvis jeg skulle ha gjort det, så lurer jeg bare på folk ville ha tenkt om meg. Husker at faren min og jeg tilfeldigvis begynte å snakke om det. Og han mente at selvmord er feigt, det samme har mange andre jeg kjenner sagt.

Vet at alle andre også sier dette, men jeg har ikke "normale" tenåringsproblemer. Kan bare si at det dreier seg bla. om at venner som svikter deg, familie som hater deg og at vi hører stemmer blant annet.

Men ikke la oss spore av, og fortsette med det tråden egentlig handler om

-TS

[Gjest Gjest]

Takk for gode ord, ts. Ja, jeg blir redd for deg.

Jeg har opplevd å finne en god venn og kollega død på den måten. Den følelsen av maktesløshet vil jeg aldri komme til å glemme. Jeg tenker overhodet ikke på ham som patetisk og heller ikke egoistisk på den måten mange legger i det. Han var en god venn, og han sa ikke noe. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt på om jeg kunne gjort noe annerledes. Jeg har klandret meg selv, og jeg vet at familien hans også har gjort det. Vi holder sammen, og minnet om ham vil aldri blekne.

Lov meg at du ikke velger som ham. Det er så altfor mye å tape.

[AnonymBruker]

Jeg har klandret meg selv, og jeg vet at familien hans også har gjort det.

Det er nettopp dette som fikk meg til å forandre synet mitt på selvmord. Den tanken der, tror jeg er en veldig vanlig en for de som sitter igjen. Og den er utfattelig frustrerende. Kunne jeg ha gjort noe for å forhindre det? Selv om svaret på det som regel er nei, vil man antageligvis aldri akseptere det.

[Gjest L]

Takk for at du prøver å avverge meg fra og ta selvmord. Bare sånn at dere vet det, så har jeg ikke tenkt å ta selvmord. Men hvis det blir enda verre, så kan det hende at jeg gjør det, men jeg vet(eller håper) at alt skal bli bedre. De som sier at det ikke er egoistisk etc, oppmuntrer meg på ingen måte bare sånn at det er klart. Er bare nysjerrig, og hvis jeg skulle ha gjort det, så lurer jeg bare på folk ville ha tenkt om meg. Husker at faren min og jeg tilfeldigvis begynte å snakke om det. Og han mente at selvmord er feigt, det samme har mange andre jeg kjenner sagt.

Vet at alle andre også sier dette, men jeg har ikke "normale" tenåringsproblemer. Kan bare si at det dreier seg bla. om at venner som svikter deg, familie som hater deg og at vi hører stemmer blant annet.

Men ikke la oss spore av, og fortsette med det tråden egentlig handler om

-TS

Hei

Jeg skrev over her. Var veldig nær å ta mitt eget liv i sommer. Jeg er her fremdeles, og er nå veldig glad for det.

Jeg tenkte hele tiden: "Det er aldri for sent å ta mitt liv, derfor venter jeg til i morgen. For å se hvordan det går. For å se om jeg holder ut." Og hver dag klarte jeg meg. Jeg utsatte det, fordi jeg visste jo ikke om morgendagen kanskje ble litt lettere.

Dagene har blitt litt lettere. Noen dager tenker jeg at "Nå orker jeg ikke mer.", men jeg utsetter planene mine til dagen etter, for det er jo aldri for sent.

Slik går tiden, og ved hjelp av medisiner og samtaler med psykiater går dagene lettere. Søk hjelp gjennom fastlegen din. De fleste steder har de et psykiatrisk ambulerende team som du kan snakke med. Der er det ikke ventetid slik som hos psykologer.

Ta en dag av gangen. Det blir bedre!

[AnonymBruker]

Takk for gode ord, ts. Ja, jeg blir redd for deg.

Jeg har opplevd å finne en god venn og kollega død på den måten. Den følelsen av maktesløshet vil jeg aldri komme til å glemme. Jeg tenker overhodet ikke på ham som patetisk og heller ikke egoistisk på den måten mange legger i det. Han var en god venn, og han sa ikke noe. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt på om jeg kunne gjort noe annerledes. Jeg har klandret meg selv, og jeg vet at familien hans også har gjort det. Vi holder sammen, og minnet om ham vil aldri blekne.

Lov meg at du ikke velger som ham. Det er så altfor mye å tape.

Er det jeg ikke vil at personer skal gjøre. At de skal klandre seg selv, vil ikke såre noen. Skal prøve å komme meg gjennom dette, men jeg kan ikke love noe jeg ikke kan holde. Men skal prøve så hardt jeg klarer, det kan jeg love deg!

-TS

(PS: Man burde få en lignende funksjon som på diskusjon.no, at man ser forskjell på forskjellige anonymebrukere, sånn at det ikke blir forvirring som det kanskje blir her med posten over meg og andre steder i denne tråden og andre tråder)