Når han ikke lar høre fra seg!

[Gjest Trist!]

Hei!

Jeg har en kjæreste som påstår han elsker meg og aldri har elsket noen høyere. Vi har vært sammen 4 år, snakket om å flytte sammen, men noe holder meg igjen. Jeg blir liksom aldri helt trygg på forholdet. Føler at vi ikke får det fellesskapet og samhørigheten som et så pass langvarig forhold burde gi. Nå sitter jeg her og er bekymet, trist og forbannet. Han pendler og er borte ukedagene. Før sendte han meldinger og ringte, nå svarer han ikke en gang på mine. HAr sendt 3 denne uken uten noen respons(ikke masete, spurte nå sist om noe var galt...). Får meg ikke akkurat til å bli sikrere på forholdet! HAr bare lyst til å sende en melding hvor jeg ber ham ryke og reise, drite og dra, for jeg er sååååååå sint at jeg ønsker ham dit pepper`n gror! Nå skal jeg si at jeg var litt nedstemt sist han var hjemme da det har skjedd en del vonde ting i det siste - han oppfattet meg kanskje som sur, men DET må da et forhold tåle? Han VET jeg var deppa! HVordan ville andre ha taklet en slik situasjon?

[AnonymBruker]

Uff, høres ut som en kjedelig situasjon...Har ikke så mye å komme med, men har du prøvd å ringe i stedet for å sende melding? har han gitt noe lyd fra seg nå, eller fortsatt ingenting?

Håper i hvertfall det ordner seg for deg

[AnonymBruker]

Han er borte på jobb og du hører ingenting. Selv etter 3 meldinger hvor den siste var full av bekymring. Sorry, men den har mannen respekterer deg overhode ikke. Han skjønner ikke hva det vil si å være i et forhold.

Ikke flytt i sammen med ham selv om du skulle velge å fortsette forholdet. Dette forholdet har ikke gjensidig respekt og hva er det da å bygge på?

[Gjest Koseklumpen]

Jeg er også sammen med en som er mye vekke med jobb. Om han ikke hadde svart i løpen av en dag hadde jeg blitt oppriktig bekymret, men det er fordi jeg er vant med å få noen meldinger fra han i løpet av dagen.

Hvis dere har vert sammen i 4 år og du føler noe skurrer, ville jeg ikke tatt skrittet å flytte sammen før dere får ordnet opp i problemene. Har du prøvd å ha en seriøs samtale med han om det du føler, uten å virke anklagende?

Synes ikke du burde sende han en "siunte melding" slik, det gjør ofte tingmye værre en de kan bli.

[AnonymBruker]

Om du er veldig usikker på forholdet, så kan det hende han oppfatter deg slik at du ikke stoler på han? Da reagerer han kanskje med å ikke svare på meldinger han oppfatter som masing eller der du forsøker å stille han til veggs?

[Gjest D_flatmajor]

Dette ville jeg prata med han om. Da jeg hadde kjæreste dabba det også av med meldinger og telefonsamtaler etter en tid. (Vi var sammen i 6 år). For vår del var det et av flere tegn på at forholdet var på vei til å rakne, men for dere kan det like gjerne bety noe helt annet. Ta det opp med han, ingen kan forvente at han leser tankene dine.

Jeg ville aldri flytta sammen med noen jeg ikke var sikker på, iallefall. Men du vet best selv hva som er riktig for deg.

[Gjest trist]

Takk for svar!

Det med mangel på respekt traff. Det er nok noe jeg har tenkt og følt på tidligere. Også det at uansett hvor høyt han sier han elsker meg så verdsetter og respekterer han meg ikke. Det er nok der utryggheten ligger. Dette bli jo heller ikke bedre selv om jeg har tatt det opp med ham flere ganger.

Etter ei søvnløs natt, fortsatt uten lyd fra ham, er jeg vel mer tom enn sint. Har ikke sent noen sint melding og kommer heller ikke til å ta kontakt med ham igjen.

Han er jo heller ikke hjemme denne helga slik at det blir 2 uker i uvisshet, tenker jeg.

Jeg tror dette går mot slutten. Nei, jeg kan ikke flytte sammen med ham og tror vel egentlig at 4 respektløse år er nok. Elsker ham, men ikke det han gjør mot meg - er mer ulykkelig enn lykkelig.

[Gjest Gjest]

Hei TS

Jeg er i samme situasjon som deg. Er så likt, at det kunne faktiskt ha vært meg som skrev denne tråden.

Mitt råd til deg er, gjør aldri noe som ikke føles rett for deg. Man bør følge magefølelsen sin, det er en intuisjon om at noe ikke er helt som det burde være.

Mitt forhold har også vart i fire år. Og min partner er også pendler til tider. Jeg har funnet ut og tenkt meg fram til at jeg tror ikke det betyr like mye for han, som for meg å ha denne daglige kontakten pr sms eller tlf. Og det igjen får meg til å ubevisst slå fast at jeg betyr mindre for han, enn hva han gjør for meg.

Kan ikke si at dette er tilfelle i ditt forhold. Men, om du tar en prat med han, og han ikke viser noen tegn på forståelse/ forbedring ville jeg blitt usikker. Det er nemlig tilfellet her.

Lykke til

Og følg magen.

[Eli&Loli]

Huff,dette kunne også vært meg... Problemet mitt er at jeg,som ellers er en tøff jente, ikke klarer å avslutte. Ikke orker tanken på å være alene,selv m man er ulykkelig og egentlig allerede er ensom og alene,..... Gi oss/meg styrke!!! Anyone!

[Gjest Ms. Raggsokk]

Greit nok at man ikke trenger å få svar på alt man sender av meldinger, men det tar strengt tatt ikke ekstremt mye energi/tid og svare på en melding heller. Vært i et forhold med en sånn en som aldri tok kontakt eller svarte meg. Det varte ikke lenge, og jeg er sjeleglad jeg ikke brukte mer tid på han.

[Gjest Gjest]

Skjønner hvorfor du er usikker på han. I løpet av en uke måtte han tatt kontakt myyye mer enn tre ganger om jeg skulle føle at han er interessert. Spesielt i et sånt pendlerliv, som gir noe usikkerhet i seg selv.

Virker dessverre ikke som han er så interessert. Nå er det mange, meg selv inkludert, som ikke orker så masse meldinger og telefoner hele tiden, men i løpet av en uke ville jeg som sagt forvente at han viste mye mer interesse enn dette.

[AnonymBruker]

Hei.

Skjønner godt hvordan du har det. Var i et slikt forhold selv som varte i ca 2 år. Hver gang det hadde vært litt vanskelige perioder, vi hadde diskutert eller han oppfattet meg som masete og kranglete gikk han under jorden. Det var jo da jeg hadde ekstra behov for å føle at selv om alt ikke hele tiden er rosenrødt så er man fortsatt glad i hverandre. Ikke så lett da å ikke få svar på meldinger eller telefonoppringninger i en ukes tid. Plutselig tok han telefonen igjen, og da var unnskyldningen at han måtte ha en pause for jeg var så vanskelig. Håper du gjør det som føles riktig. Et forhold skal ikke være slik, du har bedre gutter i vente...

[Gjest trist]

Det trøster å høre at andre har opplevd det samme:/ og at de fleste ikke ville funnet seg i det.

Det er ikke lett. Jeg er ikke så sikker på at det er bedre gutter i vente. Har vært alene lenge før jeg møtte ham selv om jeg vet jeg er attraktiv så har jeg litt vanskelig for å gå inn i nye forhold... Jeg er redd for å være alene selv om jeg føler meg veldig alene i forholdet noen ganger. Føler meg som en dritt når han ikke svarer på meldinger eller tar kontakt. Jeg er ikke masete eller spesielt kritisk. Skjønner meg ikke på ham. Jeg har gjort det slutt en gang fordi vi aldri kom videre i forholdet - samvær, kontakt, trygghet. Han stod virkelig på for å få meg tilbake. Tryglet, ba og erklærte meg sin kjerlighet i 3-4 måneder før jeg tok ham tibake. Ingenting er likevel bedre, og nå dette. Når jeg hadde bestemt meg for å gi ham en sjanse til tross for at det er mye som ikke stemmer.

Dette viser en så fundamental mangel på tillit i forholdet at jeg tror det er spiker`n i kista, til tross for at jeg er veldig glad i ham. Det skal ikke være slik.

Redsel for ensomhet til tross - det er vel kanskje bedre å være alene?

[AnonymBruker]

Du må ikke være redd for at du ikke finner kjærligheten igjen. For den kommer alltid igjen. Om et forhold ikke tilfører livet ditt ekstra glede, så er det bedre alene ja. Er det bare bekymringer og stress er det ikke verdt det.

Jeg tenkte som deg at jeg kommer aldri til å finne noen jeg blir like glad i, men så gjorde jeg det. Og når forholdet da funker så ser du virkelig at du har kastet bort tiden på en som ikke gjorde deg lykkelig. Gi han gjerne en sjanse til om hjertet ditt vil det, men prat med han og si at sånn kan du ikke ha det, og at det er siste sjanse. Bruk da hodet i stedet for hjertet og se at livet slettes ikke er så dumt alene heller.

[Frøken An]

Huff, det er ikke lett det du sliter med. Jeg var i et slikt forhold for mange år siden. Han sa også hele tiden at han elsket meg og trengte meg, men jeg FØLTE det aldri! Ikke i det han gjorde og ikke i måten han prioriterte på. Dermed måtte jeg til slutt sette et ultimatum. Han sa at han bare var slik, var ikke villig til å endre seg og jeg måtte bryte ut. Det var vanskelig. Kjempevanskelig! Jeg elsket han jo. Men i dag er jeg gift med en mann som ALLTID prioriterer meg og familien først...og som BÅDE sier og VISER at han elsker meg. Hver dag!Er utrolig glad for at jeg tok det valget den gangen.

Ikke gi opp den ekte kjærligheten. Den finnes for deg også. Lykke til! Klem fra meg.

[Gjest trist]

Takk for trøstende ord. Blir vel til at jeg gjør det slutt igjen, selv om jeg elsker ham og gjerne ville det skulle fungerer. Han viser bare gang på gang at det gjør ikke det! Han lover og forstår og skal selvfølgelig endre seg hver gang jeg tar det opp, men etter 4 år og slutt i 3 mnd. - hvor han virkelig lovde, viser han bare gang på gang at han aldri kommer til å være der for meg.

Med ham blir jeg nok aldri lykkelig. Alene har jeg i alle fall sjansen.

Snufs. Synes synd på meg selv!

[AnonymBruker]

Handling sier ti ganger mer enn ord, det er nå min erfaring. Lykke til.

[Frøken An]

Takk for trøstende ord. Blir vel til at jeg gjør det slutt igjen, selv om jeg elsker ham og gjerne ville det skulle fungerer. Han viser bare gang på gang at det gjør ikke det! Han lover og forstår og skal selvfølgelig endre seg hver gang jeg tar det opp, men etter 4 år og slutt i 3 mnd. - hvor han virkelig lovde, viser han bare gang på gang at han aldri kommer til å være der for meg.

Med ham blir jeg nok aldri lykkelig. Alene har jeg i alle fall sjansen.

Snufs. Synes synd på meg selv!

Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig. Jeg brukte fem år jeg... Flyttet ut etter tre år...og så lokket han meg tilbake både en og to og tre ganger etter det. Til slutt MÅTTE jeg bare prioritere meg selv om innse at han alltid uansett ville prioritere seg og sitt før oss to. Tenk å få barn med en slik mann, f.eks...

Lykke til, vennen... Vet det virker umulig og grusomt nå. Men du vil være glad for det senere. Jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg lenge etter jeg brøt for siste gang...selv om jeg visste det var det rette valget.

En klem til fra meg.

[Gjest trist]

Takk igjen for støtten. Har fortsatt ikke hørt noe og vet at dette forholdet er over nå. Slik kan det ikke være etter 4 år sammen. Uansett hva grunnen hans kan være så er den ikke god nok.

Så var jeg singel igjen:(

[AnonymBruker]

Om 1 mnd er du sjeleglad for at du gjorde dette. Det finnes så mange ålreite mannfolk som er der for å gi deg oppmerksomhet og vise deg dette hver eneste dag! Likevel har vi teite kvinnfolk en tendens til å bli hos idiotene.