Syk Kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har vært sammen i ett år og har bodd sammen i ca ett halvt år. Vi har taklet samboer hverdagen veldig bra og har et sunt forhold.

Nå nylig har jeg blit syk og er sykemeldt fra jobb og skole og prøver å takle en dag om gangen. Da jeg i begynnelsen ble syk ga jeg min samboer muligheten til å bo uten meg en stund, slikt at han ikke ble negativt påvirket, men han var fast bestemt på å bo sammen med meg og han ville at vi skulle gå igjennom dette sammen.

Men nå etter noen uker, hvor min sykdom har vært på det værste, har dette vært svært tungt for han også. Jeg føler at han ikke får utslipp for sine følelser og behov fordi han hele tiden må ta hensyn til meg og passe på meg, jeg er også redd for at han ser meg i et annent syn.

Dette er jo normalt for par som gjennomgår et problem som dette, men jeg håper jo at forholde ikke blir ødelagt på grunn av dette og at han blir tatt vare på også, selvom det er vanskelig for meg å ta vare på andre enn meg selv akkruat nå.

Noen som har noen lignen erfaringer og tips? Min samboer tilbringer av og til helgen på hytta alene, så vi er ikke sammen 24/7.

[AnonymBruker]

Det er når slike ting skjer, at man virkelig får testet forholdet. I mange tilfeller går det veldig bra, og man blir sterkere sammen. Men i noen tilfeller går det ikke bra, og man velger å avslutte forholdet.

Det virker som du er opptatt av at han tar vare på seg selv oppe i det hele, og det er en veldig fin egenskap. Det er godt for han å få litt fri fra sykdommen din, men samtidig er det viktig at han støtter deg og er der for deg.

Jeg tror dere må snakke masse, og fortelle hverandre hele tiden hvordan dere har det. Han må være helt ærlig med deg, for blir dette mye for han bør han kanskje ta litt flere turer på hytten. Men jeg syns ikke dere skal flytte fra hverandre, for det vil nok ikke styrke forholdet, heller motsatt. Men det er viktig med 100% åpenhet, der dere forteller hverandre alt, og at det er lov for han å ha dårlige dager også.

Ta vare på hverandre, så går det nok bra

[AnonymBruker]

min slo opp og flyttet fra meg da jeg trengte han som mest, sykemeldt og hjelpesløs. Nå har han "tenkt seg om" og vil være et par igjen.

[Niennas]

Vi opplever egentlig noe av det samme nå. Jeg har vært sykemeldt siden juli grunnet heftig bekkenløsning, og blir egentlig mer og mer handicappet for hver uke.

I september ble han så utrolig slapp og sliten, det har nylig kommet frem at han har borrelia-virus. Vi er altså begge to 100% sykemeldte, og kommer nok til å være det en stund til. Jeg har masse energi, men ikke en kropp til å gjøre noe med, mens han har en kropp som fungerer perfekt, men har ikke energien til å gjøre noe.

Det er litt tungt, for vi er begge mye hjemme, det skjer lite i livene våres, og lite å prate om.

Eneste tips og råd jeg kan komme med er at dere må snakke åpent om hvordan det er, han må få lov til å være irritert på sykdommen din (men ikke på deg, selvfølgelig ), og prøve å løse smårproblemer så godt det lar seg gjøre. Dere blir begge påvirket av å leve sånn, så begge bør bli tatt hensyn til.

[Tropic]

Som en annen sier, det er når slike ting skjer at man får testet forholdet.

Jeg har vært sykmeldt en god stund nå, min samboer må ta en god del hensyn, passe på meg til tider, et par ganger har han måttet komme hjem fra jobb midt på dagen, og vanskelig å avtale å gjøre ting da sykdommen f.eks ikke tar helg og dermed kan slå til på lørdag når vi har masse planer. Da blir helgen endret til å ligge i seng/sofa og ha verdens beste kjæreste som passer på meg, henter drikke osv. Til tider har jeg syntes synd på, men vi har snakket masse om det, og han synes ikke det gjør noe, vil bare at jeg skal ha det godt! Han passer gledelig på meg, og blir aldri irritert når jeg vekker han på natten fordi jeg trenger spybøtte og drikke (Bare skjedd et par ganger, men).

For oss tror jeg dette har gjort oss sterkere MEN det er fordi vi har pratet mye om det, fordi jeg har vært redd for at han skulle gå lei av meg og situasjonen. Så råd 1 er å prate sammen om det, vær åpen om det! Min sykdom er også fysisk og ikke psykisk, vil tro det er litt lettere, en depresjon er nok vanskelig å forholde seg, da menn liker å løse problemet, noe min kjære kan da jeg som regel trenger hjelp til spesifikke ting: Hent drikke, slå av lys, hent smertestillende, hent bøtte ol.

Tror dere må snakke om dette!

kommer man seg gjennom det, blir man sterekere!