Når er man voksen?

[Gjest agurk]

Og gjesten over var meg..

[mariann]

det finnes vel ingen alder for når en er voksen.

når jeg var 18 var jeg samboer med 25 åring som var alenepappa når vi traff hverandre og gikk rett inn i voksenrolle som det kalles jeg var riktig nok ung men alikavel voksen pga livessituasjon.når jeg var 19 var jeg nybakt mor,stemor,og forlovet samboer med hus og bil nå er 21 og i tilegg til alt det andre gift med verdens herligste mann som aldeles ikke har noen aldersdefinasjon på meg det har ingen av våres felles venner heller :D takk og lov for det,hadde omgangs kretsen vår sett på meg som noe annet en en av dem fordi jeg var 21 istede for 28 kunne ting straks blitt komplisert for meg :o men sant skal sies at de flæste på min alder bor fortsatt hjemme eller på hybel og nyter ungdomslivet mens jeg har slått rot og nyter mitt liv :D

[Orthia]

det finnes vel ingen alder for når en er voksen.

når jeg var 18 var jeg samboer med 25 åring som var alenepappa når vi traff hverandre og gikk rett inn i voksenrolle som det kalles jeg var riktig nok ung men alikavel voksen pga livessituasjon.når jeg var 19 var jeg nybakt mor,stemor,og forlovet samboer med hus og bil nå er 21 og i tilegg til alt det andre gift med verdens herligste mann som aldeles ikke har noen aldersdefinasjon på meg det har ingen av våres felles venner heller :D takk og lov for det,hadde omgangs kretsen vår sett på meg som noe annet en en av dem fordi jeg var 21 istede for 28 kunne ting straks blitt komplisert for meg :o men sant skal sies at de flæste på min alder bor fortsatt hjemme eller på hybel og nyter ungdomslivet mens jeg har slått rot og nyter mitt liv :D

Det finnes 30-40-50 osv-åringer som aldri får orden på livet sitt. Skal man likevel ikke kalle dem voksne?

For meg er det forskjell på å være voksen og å oppføre seg voksent.

Førstnevnte knytter jeg til alder, sistnevnte til handling.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg fant vel ut at jeg var voksen den dagen jeg skjønte at skulle det være teip, plaster, binders o.l. i huset måtte jeg faktisk kjøpe det selv.....

Det handler mye om ansvar, om viljen både til å ta ansvar for seg selv (alt fra husleia, til ansvar for egne valg) og til å evne å sette seg selv til side for andre/se at ens egne (kortsiktige) behov kanskje ikke er det som trenger å oppfylles.

Jeg kjenner folk på min alder (medio 30) som jeg mener ikke er spesielt voksne, og det syns jeg er synd.... Ikke fordi folk ikke skal kunne leve de livene de vil, men det blir rett og slett patetisk når man enda ikke greier å ta ansvar for seg og livet sitt.

Samtidig har jeg "fordommer" mot veldig unge som er veldig etablerte (eks. 20, på vei til å bli gift, har/venter barn). Det er ikke fordi jeg ikke tror at for NOEN på den alderen så er det et riktig valg å "etablere seg" med hus og mann/kone barn etc. ,men rett og slett fordi det i vårt samfunn i dag er slik at mange/de fleste, på den alderen IKKE er modne for den typen etablering. Det har noe med statistikk å gjøre, og den skal man som kjent ta med en klype salt, men det sier likevel noe om trender etc.

Jeg har også fordommer mot de på 40 + som insisterer på å kalle seg jente/gutt, og gjør alt for at de ikke skal være voksne....

jaja, det var iallfall noen av mine refleksjoner rundt det.

[Gjest Tex]

For meg betyr det å være voksen å innse og forholde seg til konsekvensene av egne handlinger.

Når man blir voksen tror jeg er veldig individuelt.

[Orthia]

For meg betyr det å være voksen å innse og forholde seg til konsekvensene av egne handlinger.

Når man blir voksen tror jeg er veldig individuelt.

Definisjonen din er god, Tex, men kan du svare meg på følgende:

Når en person, kall det en mann på 35 år, gjør noe dumt og rotete med livet sitt, vil det ikke da være naturlig å tenke noe som

..å, hvordan kan han oppføre seg på den måten, han som er en voksen mann...?

Ellers: med deg.

[*Kaisa*]

[Gjest Anonymous]

Ja man blir betegnet som myndig når man er 18. Jeg husker debatten den gang den ble satt ned fra 20 til 18.

Var et påfunn fra arbeiderpartiet, den gang kapret de mange velgere fra 18 åringene.

Det har vert motstand mot å sette ned alderen. I dag sier fagfolk at den skulle aldri ha vert satt ned. Før det var den 21 år.

En 18 åring er ikke som 18 åringer for tredve år siden eks. I dag bor de hjemme og er avhengi av foreldrene. Med få unntak så er det feks svært få gutter man kan si er menn og voksne da de er 18. Jenter er noe tidligere modne.

I min ungdom var alderen 20.Om ikke foreldrene bestemte over deg, så kunne de påvirke deg i den grad at du tok et annet valg.

Husker godt min mor fikk tlf. fra arb.kontoret om det var i orden at jeg reiste på jobb en helt annen plass. Det var en inpuls fra meg, på lykke og fromme ut i livet. Hun sa nei, tror nok vi får se an et års tid til.

Det var nok ikke for å være vrang eller for å ha meg hjemme. Hun kjente meg. Det var nok jobber hjemme. Det stemte, året etter hadde jeg "vokst " mye.

Så har du de foreldrene som er så "ansvarsløse" og frasier seg sitt ansvar ved 18 år med setningen:nå er du voksen. Det skjer faktisk i mange hjem.

De som jobber med ungdommer ser klart at mange er ikke voksne nok til å klare seg selv den dagen de fyller 18.

Hvorfor sier vi ungdommer/tenåringer og ikke voksne frem til 20?

[Gjest Donna]

Jeg er 25, og tenker faktiks ikke over at jeg er mye og egentlig voksen. For jeg har ennå mye av det barnslige i meg. Å tenke at jeg fanktisk kunne hatt barn i skolealder nå virker helt horibelt :o . Jeg har en bror som jeg er dobbelt så gammel som. Jeg greier derfor ikke å se på meg selv som Voksen sammenlignet med hans jevnaldrende siden han er lille broren min og jeg er søsteren. Men - egentlig så er jeg jo voksen .....

Andre på min alder er Voksne ...Mange er gift og har barn. :o Sprøtt å tenke på - jeg kunne iallefall ikke vært kommet så langt nå........

Jeg vil si at når man er noen og tyve så er man voksen ....Men når de sier på radioen at en kvinne på 18 år ble skadet i en ulykke - så tenker jeg at hallo - man er ikke KVINNE når man er atten år ....da er man jente da ...eller noe .....

Når det er jul, intar jeg rollen jeg alltid har hatt i familien når det er jul. Og mine foreldre snakker om ungene - oss altså ...jeg også ... Det er mamma og de som steller til mat og sånn ...jeg og mine søsken maser om å åpne gavene *ler*...og disney og barnefilmer på tv er kjempekoselig i julen ....og jeg er impulsiv og viser glede med hele meg rundt de jeg er trygg med.

Jeg tror det har mye med modenhet å gjøre jeg om man kaller seg voksen eller ikke. Det er ikke negativt å være voksen vil jeg si. Jeg er voksen i noen situasjoner - andre ganger så føler jeg meg ikke som voksen. Jeg kan bli barnslig og fornærmet og ha lyst å trampe i gulvet noen ganger - andre ganger kan jeg irritere meg grenseløst over "ungdomen nå til dags" ..... Jeg jobber i barnehage og der er det viktig å ha litt av barnet i seg - være litt banrslig og kunne storkose seg i sandkassen med å lage elver og byggverk (vi kan bli vel ivrige noen ganger vi voksne der når det kommer unger i veien eller noen ødelegger byggverkene- da burde sandkassen vært mye større eller ungene burde helst hatt en annen å leke i *ler*) - eller å kose seg i dukkestuen hvor man leker at man er ungen som får mat av barna eller noe. Men så kommer voksenrollen også frem og jeg er tydelig og bestemt når det trengs.

Da jeg var helt ny i yrket så var det vanskelig å tre inn som voksen. For da hadde jeg bror som var ikke så mye eldre som de jeg passet- og det ble unaturlig for meg å være voksen i forhold til ungene. Men nå går det lettere. Jeg har vokst på erfaringer de siste årene- og jo - jeg ER nok voksen , men jeg glemmer det bare ut sånn innimellom

Håper du ble noe klokere av dette .....det ble iallefall uendelig langt :oops:

*ler*

[Piglet]

Jeg kan si helt konkret når jeg ble voksen. Det skjedde i løpet av et halvt år da jeg bodde veldig langt hjemmefra (var 18 ), og lærte at det er STOR forskjell på å ha noen verdier og å leve etter dem.

Jeg har selvfølgelig blitt mere voksen etter det, men jeg setter skillelinjen for meg akkuart der.

Piglet

[Gjest Anonymous]

Da tror jeg nok du kan kalle deg voksen hvis du gjør en sånn fornuftig ting som å sette penger i banken... :blunke:

??? da har jeg i så fall vært voksen så lenge jeg har fått lommepenger i det hele tatt..

[Nymfen]

.

Etter min oppfatning er man barn fram til rundt 12 år, ungdom fram til rundt 20, og deretter nærmer man seg fort voksen.

Skjønner forøvrig ikke hvorfor mange ser på voksen-begrepet som negativt ladet. Selv syns jeg det er positivt. Hva vil dere dessuten kalle dere, da, dere rundt 30? Er dere fremdeles ungdommer? Get real! Tror ikke 16-åringer kaller en på 30 "ungdom"..

Signerer ganske enkelt denne.

Men det finnes jo de som oppfører seg som ungdommer og fjortiser når de er både 30 og 35, og de som blir voksne i 12årsalderen. Det er forskjell på folk, men de fleste begynner bli voksne en gang etter fylte 20.

Å være voksen vil for meg si å ha utviklet selvinnsikt, ansvarsfølelse og empati og en evne til å forstå hvilke konsekvenser forskjellige handlinger kan få for en i livet; evnen til å ta gjennomtenkte, beviste valg.

[Reina]

Etter min mening kan ikke "voksenhet" måles i alder. Heller mentalitet. Samme med begrepet "fjortis" Det er også en mentalitet. Jeg kan godt kalle en 30-åring en "fjortis" hvis hun/han oppfører seg som en.

Bravo!!