Når er man voksen?

[Gjest agurk]

Er litt spennede å lese alle trådene der folk blir rådet og frarådet pga av alder. Mange mener så mang om hvor gammel man må være får å gifte seg, får å få barn, får å ha egne meninger.. Ja, det virker nesten som om det er årstallet du er født i som bestemmer om du burde får tenke selv eller ikke..

Så da lurer jeg på, hva er den magiske grensen der man er voksen? 20? 25? 30?

Hva vil det egentlig si å være voksen?

Og er det egenlig alder som bestemmer?

[Lise79]

Etter min mening kan ikke "voksenhet" måles i alder. Heller mentalitet. Samme med begrepet "fjortis" Det er også en mentalitet. Jeg kan godt kalle en 30-åring en "fjortis" hvis hun/han oppfører seg som en.

[Gjest Madam Felle]

Etter min mening kan ikke "voksenhet" måles i alder. Heller mentalitet. Samme med begrepet "fjortis" Det er også en mentalitet. Jeg kan godt kalle en 30-åring en "fjortis" hvis hun/han oppfører seg som en.

[CeNedra]

Før man bestemmer om noen er "voksen" tror jeg man må definere begrepet. Jeg for eksempel ser på "voksen" som noe negativt, mens barnslig er postivt. Antageligvis fordi jeg er oppvokst på et sted det de voksne tenderer til å være fasadepregete, falske og baksnakkede mennesker. For meg ble "barnslig" det samme som ærlig, rettferdig og ekte. Så jeg bruker heller ord som rettferdig og moden om jeg skal snakke om hvordan folk er. Moden for meg er å være ansvarsfull ovenfor det en gjør. Ettersom voksne mennesker er alle forskjellige, liker jeg ikke å bruke voksen-begrepet om modenhet. Noen voksne er rett og slett mer umodne enn barn.

Selv føler jeg meg moden på de fleste områder og barnslig samtidig. Voksen, slik jeg oppfatter ordet kommer jeg forhåpningsfullt aldri til å bli.

[Gjest Poirot]

Det er ihvertfall liten tvil om at man på mange måter er barn lenger nå enn før, de fleste av mine venner som er nesten 30 får fremdeles julekalender av sin mor osv.

Selv føler jeg meg ikke voksen, rett og slett fordi jeg ikke har alt det jeg forbinder med voksne: hus, jobb, ekteskap, barn osv.

[CeNedra]

Tror du at du kommer til å føle deg voksen når du får jobb, bil, hus og familie?

[Gjest Poirot]

Tror du at du kommer til å føle deg voksen når du får jobb, bil, hus og familie?

Nei, for jeg er i tillegg barnslig!

Men jeg ER jo voksen. Det merker jeg jo eks på en del holdninger jeg har, evne til å reflektere, erfaringer jeg har gjordt osv. Selv om jeg synes jeg er helt lik som da jeg var 17, så er jeg nok ikke det...

[Orthia]

Jeg er tredve år og har følt meg voksen lenge, fordi jeg har både de privilegier og det ansvaret som følger med det å være voksen.

Jeg kan ikke stadfeste nøyaktig når voksenhet inntraff, om det var ved kjøp av bolig, ekteskap, ut i arbeidslivet, egne barn eller hva.

Jeg er glad jeg kan definere meg som voksen.

I Dagsavisen er det et fast spørsmål i spalten "I nyhetene" som er:

"Når skjønte du at du var voksen?"

Jeg syns det er helt håpløst med alle 50 og 60-åringene som svarer noe sånt som"...jeg er ikke helt voksen enda, jeg...har beholdt mye av barnet i meg..." osv.

Etter min oppfatning er man barn fram til rundt 12 år, ungdom fram til rundt 20, og deretter nærmer man seg fort voksen.

Skjønner forøvrig ikke hvorfor mange ser på voksen-begrepet som negativt ladet. Selv syns jeg det er positivt. Hva vil dere dessuten kalle dere, da, dere rundt 30? Er dere fremdeles ungdommer? Get real! Tror ikke 16-åringer kaller en på 30 "ungdom"..

[CeNedra]

Men man kan jo ikke for hvordan visse ord blir definert av ens opplevelser. Selv forbinder jeg som jeg sa ordet "voksen", med de voksne jeg kjente da jeg var ung. Alt for mange av dem var altså ikke slik jeg selv noensinne vil være. Mange sa dessuten slike ting som: Det vil du forstå når du blir voksen, og mange av disse tingene de henviste til var feks om å lyve til folk, ikke fortelle sannheter og holde fasader.

Da blir jo ordet sånn. Dessuten er jo alle voksne forskjellige, så som begrep syntes jeg det er for forskjellig hvordan man ser på det til at det skal fungere som en erstatning for ord som moden, ansvarsfull og lignende. Man trenger jo aldri spør en 16 åring når man selv er 30 om han/hun ser på en som voksen eller ungdom. Man må jo ikke absolutt definere seg som voksen eller ikke.

Altså for noen er "voksen" et ord som definere at man er over 20, eller 25 eller lignende. Men for andre betyr det moden. For andre igjen som meg betyr det: komform, fasadeopptatt og andre negativt ladde ord.

[Gjest sexysadie]

Man er voksen den dagen man prioriterer husleia istedet for å gå på Turbonegerkonsert.....

[Joplaya]

En åtteåring spurte meg i sommer om jeg var voksen eller ungdom.

Der sto jeg, 24 år. Ettåringen min sov i sengen sin.

Jeg klarte ikke gi et klart svar. Jeg sa jeg var midt imellom...

Før gikk man fra barn til voksen.

Så innførte man ungdomstiden for å få en overgang.

Hva blir det neste? Prøvetiden?

[CeNedra]

Er man da voksen den dagen man setter penger av hver måned, slik at man har en bufferkonto til å bruke på plutselige konserter man egentlig ikke har råd til og andre viktige uforutsette ting?

[Gjest sexysadie]

Er man da voksen den dagen man setter penger av hver måned' date=' slik at man har en bufferkonto til å bruke på plutselige konserter man egentlig ikke har råd til og andre viktige uforutsette ting?[/quote']

Da tror jeg nok du kan kalle deg voksen hvis du gjør en sånn fornuftig ting som å sette penger i banken... :blunke:

[Liza]

wææ, da har jeg vært voksen i noen år, og jeg er 22... :o

[Gjest agurk]

Men dersom alder er så relativt som dere skriver, hvorfor er det da slik at mange, blant annet her inne, blir rådet etter hvor gammel de er?

"Dere er for ung til å få barn"

"Dere er for gammel.."

Jeg er 22, gift om noen dager, eier min egen leilighet, venter barn nr to.. Er jeg da voksen, eller er jeg ungdom?

Leser veldig ofte, du som bare er 24 er for ung for ditt og for ung for datt..

Du som er såå gammel burde da ha vokse fra den tanken for lenge siden..

Synes det blir veldig enkelt når alle skriver i denne tråden at det å være voksen er ett relativt bekrep, men iandre tråder er det ikke det..

Ble ett forvirret innlegg dette

Satser på at dere er så lure at dere skjønner hva jeg vil fram til!

[Gjest Turi]

Det er et godt spørsmål Timien, og ett som det ikke finnes ett godt svar på :D

Når man blir voksen er nok individuelt - når man føler seg voksen enda mer individuelt.

Utsagn som "du er for ung til å ...." baserer seg nok stort sett på at "på seg selv kjenner man andre".

Jeg kunne f.eks. sagt at det er for tidlig å få barn når man er 22. Fordi når jeg var 22 var jeg nyutdannet, hadde aldri hatt mitt eget hjem, prioriterte øl og sigaretter foran middagsmat. Ustabil økonomi, uforutsigbar fremtid osv.

For deg er situasjonen en helt annen. Derfor er ikke du for ung, selv om jeg var det.

Og nettopp fordi vi er så ulike, burde kanskje flere tenke seg om en gang til før man kommer med slike "bombastiske" utsagn som du sikter til...

(men det var kanskje det du mente?)

[CeNedra]

Dessuten muligvis det ikke er dem samme som har sagt disse tingene som svarer på denne tråden??

Og man er vel for ung til noen ting. For eksempel mener jeg at en som er 13 er for ung til å ha en kjæreste på 18. Men når det gjelder andre ting som å få barn, mener jeg at noen muligvis er modne allerede når de er 20, så da passer det for dem å få barn da. Andre derimot er veldig umodne også ved 25års alderen og da passer det kanskje ikke helt å få barn før de selv blir modne og ansvarsfulle. Syntes det er veldig relativt situasjon og individ.

[VesleBråka]

Jeg synes man bør begynne å bevege seg mot voksen når man blir myndig. Er man gammel nok til å kjøre bil og få barn, er man også gammel nok til å sette av penger til husleia. Jeg tror voksen for meg har med ansvarlighet og holdninger å gjøre. Jeg har vært voksen ganske lenge, men det hindrer meg ikke i å gå på fest, konsert, gjøre impulsive ting. Kanskje fordi jeg har hatt ansvar for husleia, få i meg mat, gjøre skolearbeidet mitt osv. siden jeg var 16? Jeg synes det er feil å assosiere voksen med stagnert, konservativ, treg, fantasiløs, kjedelig. Og jeg synes også mange flere på min alder burde være mer voksne enn de er! Jeg blir helt oppgitt når voksne på 25 reiser hjem til mamma med klesvasken. Jeg tar meg selv i ofte å tenke at "mine foreldre var ferdig med skolegang og måtte ut i arbeidslivet for å forsørge seg selv da de var 14". Ang. holdninger så er det mer:

- Jeg er 32, hun er 16, jeg burde ikke ligge med henne

- Jeg er 22, men tar fullt ansvar for mitt liv og har alt under kontroll. Jeg mener jeg vil klare med å utvide ansvaret mitt til ekteskap og barn.

- Jeg er 22, men skjønner ikke hvor lønna blir av, jeg har lyst på en utdannelse, flytte ut fra mamma og pappa, å få barn er nok det siste jeg burde legge til mitt ansvar

[Gjest Zalomine]

Jeg føler meg ikke alltid voksen.

Jeg er 24 år, samboer. Har ingen barn. (men lyst på, men vi planlegger dem ikke før økonomien er mer stabil) Jeg har hatt ansvaret for å gjøre leksene mine siden.. jeg begynte på skolen? Irrelevant. aAnsvar for husleie og mat har jeg hatt siden jeg var 19, da flyttet jeg hjemmefra. Jeg prioriterer selvsagt mat og husleie forran konserter, snop, klær etc, men "økonomisk fornuftig" og "sparsom" har jeg vært siden jeg var barn.

Jeg pleier å se sånn på det jeg: dersom man har mest lyst til å sette seg i sofaen og se på tv og bare slappe av, men likevel går og henger opp klesvasken, tar oppvasken og rydder av kjøkkenbordet før man setter seg ned, DA er man voksen Dessverre faller jeg ofte for fristelsen til å sette meg litt for fort...

[Gjest Anonymous]

Dessuten muligvis det ikke er dem samme som har sagt disse tingene som svarer på denne tråden??.

Mente det bare generelt. Har bare vært så mange tråder med ett slikt innhold i det siste. Der det virker som om årstallet når du er født teller alt.

Men selv vet jeg at mange av mine likegamle venner ikke er voksne, mens noen yngre er. Det er og eldre folk som ikke vil kalle seg voksen enda.. Derfor er det spennede å se hva dere mener om dette.

Jeg liker ikke kalle meg voksen for da føler jeg ansvaret tynge med en gang.. Men jeg er jo heller ikke ett barn.. Eller jo noen gang..