husarbeid

[mjau]

Jeg og sambo har et veldig harmonisk og fint forhold, untatt èn ting: husarbeid.

Han er langt ifra håpløs, og kan både handle, vaske opp og etterhvert vaske klær selv.. "jøss, så flink"? Nja, dette mener jeg er et minstekrav, og i et samboerforhold må alle gjøre like mye mener jeg.

Men, når jeg er den som synes det er rotete og skittent leeenge før han, så blir det slik at jeg gjør ting før han fordi jeg synes det burde gjøres og han ikke synes det trengs enda.

Så, etter at jeg hadde kommet hjem først i går, laget middagen, vasker litt opp, ryddet bittelitt for at det skulle se koselig ut, og resten av kvelden var på venninnebesøk, kom jeg hjem til ei leilighet hvor ikke èn gaffel var flytta på. Ingenting var gjort. På en hel kveld.

Jeg bestemmer meg for å ikke begynne å si hva jeg mener om saken før på morgenen (nå nettopp), og si at jeg synes vi skal innføre en ny husregel: Vi kan ikke ha hele dager hjemme uten at vi gjør noe som-absolutt-som-helst i huset, sånn i solidaritet med den andre. Ikke mye trengs å gjøres, jeg forventer ikke nyvaska hus, men ta f eks å skyll av oppvaksen, vask en maskin med klær, vaks av komfyren, ett eller annet, bare ikke ikkegjør noe som helst. Dette er jo en husregel jeg føler behov for siden jeg jo føler at jeg ofte må be om at det støvsuges, skiftes sengklær, "bruk grønnsåpe i vannet kjære når du vasker.."..

Mye følelser her, altså, men sånn har jeg det.

Noen som kjenner seg igjen? Noen tips til å omvende mannen?

det som er kjedelig er jo at jeg synes det er så lite attraktivt med sånn bedagelighet og lite omtanke for fellesskapet at jeg kommer hjem og får lyst til å rydde litt, ikke kose litt. Men motsatt, er litt gjort, får jeg lyst til å kose. Er det meldinga jeg skal gi? ÆSJÆSJÆSJ, jeg liker ikke denne situasjonen.

[mjau]

han mener jo at han selv i sitt eget hus må få bestemme selv om han skal gjøre noe en hel kveld eller ikke. Han bestemmer over seg selv, ikke jeg.

På en måte, ja, men samtidig er dette fryktelig lite omtanke for den man bor sammen med. Sørlig når jeg har gitt uttrykk for dette mange ganger nå, av og til på en bra og defensiv måte, og av og til i frustrasjon og tårer (jeg er ikke flink på konfrontasjoner..)

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for å flytte ut. Jeg fikser ikke det å måtte rydde opp etter en mann på 40, her er det slik at om noe blir gjort av ham står han i døra når jeg kommer hjem for å fortelle alt han har gjort og forventer både medaljer, diplom og sex.

Problemet er jo bare at det er hans eget dritt han rydder vekk når han først rydder. Skulle bare mangle mener jeg. Jeg har det ikke godt når det er rotet, og at han ikke ser det er god nok grunn til å flytte.

For jeg er ikke nevrotisk rydde gal, jeg vil bare ha det rent og se bordplaten en gang iblandt.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Kråkesaks.

[lell]

Det problemet har jeg hatt i alle år! Sambo mener at om JEG synes at det er rotete, ja da får jeg rydde .han synes ikke det er rotete så har han ikke no problem.

Det står overalt på nett at kvinner blir tent av at menn gjør husarbeid, og det er jo sannelig sant, MEN VET DE DET IKKE?? hvordan kan de iKKE vite det når det står overalt!

Trur neppe disse mannfolka forandrer seg noen gang! De synes at dette er kvinneabreid, eller er late..

Det finnes heldigvis mange mange menn som gjør halvparten av husarbeidet eller mere!! Creeds til dem!! Damene deres er heldige!!!!! ( og tipper at dere har mye sex)

[Mamma1]

Forholdet vårt røk pga det..

[Gjest Eurodice]

Jeg sier som Prøisen:

"Slik har det vøri, slik vil det bli. I æill vår tid. Den uskyldige den får svi."

Dette går igjen fra generasjon til generasjon. Jeg har terpet på dette i "alle" år, hvorfor er det slik at den som er mest bedagelig, les: ikke gidder, skal sette standarden?

Nå vil jeg gi meg selv rosende ord, selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet . Jeg har oppdratt mine sønner til å ta sin selvfølgelige del av alt som har med hus og hjem å gjøre.

Endret 22. oktober 2011 av Belladonna

[Bårdsen]

Så, etter at jeg hadde kommet hjem først i går, laget middagen, vasker litt opp, ryddet bittelitt for at det skulle se koselig ut, og resten av kvelden var på venninnebesøk, kom jeg hjem til ei leilighet hvor ikke èn gaffel var flytta på. Ingenting var gjort. På en hel kveld.

Jeg bestemmer meg for å ikke begynne å si hva jeg mener om saken før på morgenen (nå nettopp), og si at jeg synes vi skal innføre en ny husregel: Vi kan ikke ha hele dager hjemme uten at vi gjør noe som-absolutt-som-helst i huset, sånn i solidaritet med den andre. Ikke mye trengs å gjøres, jeg forventer ikke nyvaska hus, men ta f eks å skyll av oppvaksen, vask en maskin med klær, vaks av komfyren, ett eller annet, bare ikke ikkegjør noe som helst. Dette er jo en husregel jeg føler behov for siden jeg jo føler at jeg ofte må be om at det støvsuges, skiftes sengklær, "bruk grønnsåpe i vannet kjære når du vasker.."..

Det kommer helt ann på dere. Hvis du er en utadvent person, som slapper av ved å dra ut på veninnetreff osv. og han er som meg, og trenger en kveld alene hjemme uten noe som må gjøres fra tid til annen kan det være direkte skjeivt og slemt. Tid slappet av hjemme og ute kan (men må ikke) være like mye fri. Så klart, om dere fungerer noenlunde likt kan tankegangen være grei.

Når folk er forskjellige er det alltid vanskelig å bli enige om en mellomting, for begge. For min del vil jeg gjerne ha det noenlunde ryddig rundt meg, men tåler rot. Helt shina liker jeg det ikke, da synes jeg alltid jeg ødelegger. Kjøkkenet bør gjerne ha noe (ikke mye!) møkkete stående, så kan jeg bruke det til å ha skrell osv. i mens jeg lager mat. Viktig skille mellom hvor ryddig du mener er behagelig, og å ikke gidde å rydde.

Endret 22. oktober 2011 av Bårdsen

[Raven Emerald]

Min ser heller ikke rot så tidlig som jeg gjør det. Som regel tar jeg det meste av rengjøring, men jeg "delegerer" alltid litt til ham også. =P

Jeg kan ikke tvinge ham til å se ting som for ham ikke er der. Synes jeg det er rotete og nærmest kaotisk, er det langt fra sikkert at han ser det samme. Og istedet for å bruke energi på å "lære" ham å se det slik som jeg, bruker jeg den energien på å be ham bidra til å ta tak i det jeg ser. Heller det, enn å irritere meg over at han nok en gang ikke ser tingene med samme øyne som meg.

Er det ikke så mye, tar jeg det selv.

[AnonymBruker]

Bli lesbisk så har du løsningen på problemet ditt.

Stakkars fyr.

[Gjest Eurodice]

Bli lesbisk så har du løsningen på problemet ditt.

Stakkars fyr.

Lever du i den villfarelse at alle lesbiske har samme innstilling til utførelsen og hyppigheten av husarbeid?