Ville du gjort det slutt med en flott mann

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en utrolig fyr, vi bor sammen og har planlagt fremtiden vår sammen. Han har stått ved min side gjennom tykt og tynnt. Han viser meg masse oppmerksomhet i hverdagen, kan komme hjem med blomster, gjøre "mine" oppgaver i hjemmet for å være snill, passer på meg når jeg er syk, roer meg ned når jeg er urimelig, han er snill, god, kjekk.

Vi har det flott sammen, gir og tar, jeg viser han mye kjærlighet i form av ord og kjærtegn, fordi det er naturlig for meg. Han vil bli en flott pappa, er utrolig med min familie, de forguder hverandre. Han bidrar mye hjemme, kjører meg om jeg trenger det, spanderer ferier når jeg ikke har råd (han tjener mer). Han er rett og slett en drømmemann og vi krangler nesten aldri.

Jeg har aldri vært stormforelsket i han, men jeg er trygg på han og føler at det er like lett å være sammen med han som å puste.

Jeg vil ikke tenke tanken på å gjøre det slutt med han, fordi stormforelskelsen aldri har vært der. Men får ofte hint av bl.a. venninner om at de ikke ville vært sammen med en de ikke hadde vært hodestups forelsket i i utgangspunktet.

Hva ville du gjort i en slik situasjon? Gitt slipp på det gode og trygge, til fordel for eventyr og lidenskap? Ville du heller søkt den ubeskrivelige forelskelsen vi får servert av filmer?

[Eudyptula]

Jeg ville holdt på det gode og trygge. Jeg har ikke helt troen på stormforelskelsen

For å si det sånn: jeg er sammen med en mann som er min drømmemann på alle måter, jeg elsker ham og vil dele resten av livet med ham. Stormforelsket er jeg ikke, og har kanskje aldri vært det, men det betyr ingenting.

Endret 20. oktober 2011 av MrsTula

[kvinnemeg]

Elsker du han?

[Cata]

Personlig ville jeg holdt meg til "supermannen" . Stormforelskelser går over og da ville jeg betraktet "godt og trygt og lett" som noe som jeg absolutt kunne tenkt meg å leve resten av livet sammen med.

[AnonymBruker]

Elsker du han?

Jeg elsker han! Men jeg er ikke forelsket i han.

[AnonymBruker]

Jeg tror at du hvis man venter på "filmopplevelsen" av forelskelse og bekjær, kan man fort ende opp singel. Høres ut som du har en flott mann, jeg hadde heller jobbet med følelsene mine hvis jeg var deg, for de tror jeg man kan endre. Livet blir det man gjør det til

[AnonymBruker]

Jeg elsker han! Men jeg er ikke forelsket i han.

Hadde ikke vurdert å dra!

[Stefan]

Stormforelskelsen vil etterhvert gå over til mer rasjonell tenking uansett. Jeg satser heller på drømmekvinnen enn en flyktig stormforelskelse.

[Gjest finn]

Så lenge dere kan kommunisere bra sammen, aksepterer og respekterer hverandre, og dere har bra humor sammen, så vil det funke!

Du er heldig som har funnet en sånn mann! Jeg vil også finne!

[AnonymBruker]

Hadde ikke vurdert å dra!

Det er ikke det at jeg vurderer å dra, men noen av mine venninner hadde tydeligvis gjort det. Derfor lurte jeg litt på hva andre ville gjort i en slik situasjon.

Jeg vet jeg er heldig, og takker han for den han er hver eneste dag.

[kvinnemeg]

Hvis du elsker han, så har du jo svaret der

Heldig er du!

[AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg vurderer å dra, men noen av mine venninner hadde tydeligvis gjort det. Derfor lurte jeg litt på hva andre ville gjort i en slik situasjon.

Jeg vet jeg er heldig, og takker han for den han er hver eneste dag.

De er nok bare misunnelige ville jeg tro. Tenner du på ham også? Hvis du gjør det og venninnen dine vet det, ser jeg ikke helt problemet igrunn. Han virker til å være en fantstisk mann, dere har det godt, og du elsker han, du er heldig, de er misunnelige

[Gjest spavalica]

Jepp,gjør slutt med ham og send han til meg Jeg vil ha en sånn

[AnonymBruker]

Jeg var så dum at jeg valgte å gifte meg og få barn med en mann jeg aldri var stormforelsket i, kanskje ikke spesielt forelsket i en gang. Men han smigret meg, ga meg masse komplimenter og oppmerksomhet etc, litt som du beskriver at din kjæreste gjør.

Uansett, jeg er nå dypt ulykkelig og angrer helt ubeskrivelig på at jeg ikke gjorde det slutt med ham for å finne ekte kjærlighet mens jeg fortsatt hadde sjansen.

Om jeg var deg, ville jeg i alle fall tatt en pause og sett om jeg savnet ham som du savner en god venn, eller kjæreste.

[Britt Banditt]

Uansett, jeg er nå dypt ulykkelig og angrer helt ubeskrivelig på at jeg ikke gjorde det slutt med ham for å finne ekte kjærlighet mens jeg fortsatt hadde sjansen.

Men du elsker han kanskje ikke heller?

Hvorfor er det forresten for sent å gjøre det slutt? Fordi dere er gift? Har barn kanskje? Det er ikke for sent hvis du er ulykkelig.

[Gjest Cecilia L]

Har dere det bra fysisk? Tenner du på ham i tillegg til at han er drømmemannen som du elsker?

Om så, ja, hold deg til ham

[Casall]

Jeg er heller ikke stormforelsket (vi har vært sammen endel år da), men jeg elsker han, er glad i han, han har de kvalitetene jeg ønsker i en mann, vi har samme mål og ja.. Jeg velger det trygge og gode framfor en stormforelskelse, og synes ikke det er rart i det hele tatt. Jeg vil ha et stabilt liv når jeg engang får barn, ikke at det skal være ustabilt fordi jeg er forelsket.

[Gjest Gjest]

Enig med de som sier at forelsken går over, uansett om du var stormforelsket i begynnelsen eller ikke, så vil den gå over. Er kjæresten din slik du beskriver ham, som behandler deg med respekt, som får deg til å føle deg bra etc. og at du i tillegg elsker han, så vil jeg si at du har nok funnet drømmemannen. Hvis du ikke hadde elsket ham, da hadde det vært et problem.

Jeg har flere ganger vært sammen med menn jeg har falt pladask for, har vært head-over-heels-forelsket, men når forelsken går over, har det ikke fungert like bra - for det er så mye mer som skal til for at et forhold skal fungere.

[Neket]

Forelskelse går over!

Så lenge man tenner på hverandre og har det fint sammen ellers, klarer ihvertfall jeg meg aldeles fint uten forelskelse, som i følge mange er den eneste "godkjente" psykosen her i verden....

[AnonymBruker]

Forelskelse går over!

Så lenge man tenner på hverandre og har det fint sammen ellers, klarer ihvertfall jeg meg aldeles fint uten forelskelse, som i følge mange er den eneste "godkjente" psykosen her i verden....

Tenker også som deg. Ser forelskelse som en rus hvis hensikt er å binde to sammen i hva vi kaller kjærlighet.

Ville aldri gått fra en mann jeg elsket selv om vi aldri var ruset sammen. Hvis enderesultatet av en forelskelse er oppnådd hos dere uten denne tilstanden så pris dere lykkelige for det du har, ikke det du ikke fikk. Det er ingen programforpliktelse å måtte gå inn i den tilstanden for å bygge ett godt samliv og en god hverdag, noe det synes som om du har.

Ønsker dere ett strålende liv og ikke fortvil, en forelskelse kan komme over deg for din mann når som helst selv om dere har vært sammen en stund. Dyrk kjærligheten med ham så kan det hende at det kommer en fysisk reaksjon på dine følelser for ham. Om ikke så har dere det forelskelsen skal gi dere uansett.