Til alle dere!!!

[Gjest Anonymous]

Nå sitter jeg hjemme å leser dette....det dere har skrevet....

har jeg blit trist og tristere....

mennesker å barn som har gått bort....

Jeg har vært gjennom dette før,for 6 år mistet jeg min kjære tante i en alder av bare 15 år...(jeg var 10).Hun døde i en stygg bilulykke der 2 av pesonene døde og 2 overlevde...vi trodde vi aldri kom over sjokket av å miste en så kjær og god person som tanta me........

for 2 år siden mistet jeg en venninde, hun ble bare 24 år...hun også døde plutselig fra oss...

men vi har nå kommet over det,klart jeg savner de og det kan hende jeg gråter over dem enda. Men vist du skal klare å komme over tapet...så må du tillate deg selv dette....det er vanskelig men mange kan hjelpe...for noen uker siden tok jeg graviditetstes. 2 blåe strek.jeg har vært til legen i dag og er 7 uker på vei....

søkte om abort.mange mennesker skjønner ikke avgjørelsen......ikke jeg heller.men det er for det beste , jeg er kommet til mitt 2 år på vidregående skole å trivest med det..Jeg har også en kjærest, en forloved faktisk..og vi har vært sammen i 1 og et halvt år.(litt under) jeg vet at mange mennesker mener jeg tok det riktige valget men det er jo vanskelig lell.

Det er jo ikke et enkelt valg og jeg kommer kanskje til å angre men jeg jo få barn senere

slik tenker jeg,det får meg gjennom dagen ..

så vist noen har lyst til å prate litt utenom.....mener jeg ...

trenger jo litt hjelp alle sammen....

jeg er ikke noe vidunder mennesket,jeg er "kun" 18 år . og venter......

på nye ting kanskje ....ikke vet jeg.....

mail meg da vell....vist dere vil bare skriv litt så skal jeg i senere tidspunkt legge inn min mail adressa......

*lykke til alle sammen*

[Gjest Anonymous]

Kjære Deg

Ingen andre har rett til å mene noe om dine valg. Det er ditt liv. Jeg opplevde også å bli gravid med kjæresten min da jeg var 19 år, ikke påbegynnt utdannelse og skikkelig i villrede omhvordan livet mitt skulle være. Jeg vet at kjæresten min og våre foreldre hadde støttet og hjulpet oss dersom jeg hadde valgt å beholde det. Men jeg valgte abort, og jeg valgte å ikke si noe til noen.Ikke foreldre og ikke kjæresten. gjorde det slutt.Og hele opplevelsen ble til et stort vendepunkt. Jeg flyttet, begynnte på en kjekk skole, fikk masse venner, og hadde et mål.Fikk en utdannelse og drømmejobben. Du blir vel for alltid preget av et sånnt valg. Og i begynnelsen så tenkte jeg mye på hvor gammelt mitt barn hadde vært nå, hadde det blitt gutt eller jente osv. men det ble mindre og mindre. Nå 12 år etter så har jeg en god samboer som vet alt, og en god liten pjokk som var svært ønsket. Så jeg håper du får det godt også. Bare du vet hva som er riktig....

klem fra Frøy