Hva er det verste noen (ukjente) har sagt til deg?

[Gjest Hikken]

Jeg tror jeg hadde anmeldt både mobberne og skolen! Man kan virkelig ikke la slikt som dette pågå. Det er ikke du som skulle blitt "tvunget" til hjemmeundervisning, men de tullingene som gjorde livet surt for det.

Enig i det , men som regel så er det mobberne som slipper unna, og mobbeofrene som får svi. Selv håper jeg bare at når de blir eldre at de innser at det de gjorde var galt. Da er det de som må leve med at de har ødelagt en annens persons liv. Kanskje de selv får barn en dag som ender opp med å bli mobbet og da går det opp et lys for dem.

[Dronning Sheba]

Enig i det , men som regel så er det mobberne som slipper unna, og mobbeofrene som får svi. Selv håper jeg bare at når de blir eldre at de innser at det de gjorde var galt. Da er det de som må leve med at de har ødelagt en annens persons liv. Kanskje de selv får barn en dag som ender opp med å bli mobbet og da går det opp et lys for dem.

Hvor fælt det enn høres ut så har også jeg faktisk håpet på en rar måte at deres barn skulle bli mobbet. Alt ble også nekta for på min skole. Det var samtaler med foreldrene mine og deres foreldre, men de nekta på alt. Og foreldrene påstod at deres barn ikke mobba.

Det endte opp med at jeg måtte skifte skole og fikk veldig lang skolevei.

Dette er noe som sitter i meg ennå, all mobbinga på barneskole og videregående. Det er noe dritt.

Jeg synes det er trist å lese andre sine mobbeoffer-historie. Det er noe det burde vært mer søkelys på. Men de fleste mener vi vokser det av oss. Tøv!

Det er flere typer mobbing. Og den som er ille som altfor mange opplever, kan sitte med en person resten av livet. Gi psykiske problemer, knekke selvtilliten osv. osv.

Har alltid hatt et håp om at skoler tar dette mer alvorlig. Og at foreldre faktisk tør å innse at deres barn ikke alltid er perfekte.

[fruBeist]

Enig i det , men som regel så er det mobberne som slipper unna, og mobbeofrene som får svi. Selv håper jeg bare at når de blir eldre at de innser at det de gjorde var galt. Da er det de som må leve med at de har ødelagt en annens persons liv. Kanskje de selv får barn en dag som ender opp med å bli mobbet og da går det opp et lys for dem.

Håper det går riktig veien med deg i alle fall

[Rararara]

Jeg ble kalt mye stygt på skolen, og noen pleide å sparke meg ned og hoppe på meg fordi jeg sikkert ikke kjente det med den store magen. to av de verste har faktisk prøvd seg på meg i ettertid .

Hun som var aller verst har blitt skikkelig kjerring nå....nesten like stygg utvendig som innvendig. Tror ikke hun får med seg horder av hannkjønn til å mobbe på samme måte nå nei..haha

Ellers har folk ropt hore etter meg, første gang da jeg var 10 eller noe...What´s up with that??

[AnonymBruker]

Husker jeg var på en liten privatfest hos en kompis av meg. Var bare sånn 6-8 pers. Møtte en og hilste en eller annen fyr. Han sa: Så det er du som ******(navn), jeg har hørt mye om deg! Og da, bare for å holde samtalen gående og bli bedre kjent med han, samtidig som jeg ble smigret sa jeg: Og ja, hva da? Og han bare: At du er irriterende!

Da ble jeg litt satt ut, hadde faktisk lyst til å slå han ned. Men jeg så på det i et annet lys: Han er og var en sosial taper, ikke særlig tiltrekkende, og gjorde det dårlig på skolen. Jeg var det motsatte av han, og var/er mye mer populær enn han. Så at han kaller sier at jeg er irriterende(i en skikkelig overlegen og nedlatende måte og tonefall) fnyser jeg bare av, med tanke på hvor sosialt dumme noen personer kan være.

[Gjest Hikken]

Håper det går riktig veien med deg i alle fall

Det går bedre nå ja Jeg har ikke sosial angst lengre, og tør faktisk å snakke med det motsatte kjønn ( noe jeg ikke turte før ifjor faktisk ). Har også vært skadefri i 5 måneder ( med kun en liten sprekk for 3 uker siden ) noe som jeg er veldig stolt av Har jo også fått en skikkelig selvtillitsboost av Kvinneguiden også ihvertfall. Her fikk jeg jo for første gang i mitt liv komplimenter for utseende mitt og har møtt masse hyggelige folk

[Gjest Hikken]

Hun som var aller verst har blitt skikkelig kjerring nå....nesten like stygg utvendig som innvendig. Tror ikke hun får med seg horder av hannkjønn til å mobbe på samme måte nå nei..haha

Det er stygt å si det, men jeg tror nok jeg hadde godtet meg litt over det, om jeg hadde sett noen av mine tidligere mobbere blitt like stygge utvendig som det de er på innsiden.

[fruBeist]

Det går bedre nå ja Jeg har ikke sosial angst lengre, og tør faktisk å snakke med det motsatte kjønn ( noe jeg ikke turte før ifjor faktisk ). Har også vært skadefri i 5 måneder ( med kun en liten sprekk for 3 uker siden ) noe som jeg er veldig stolt av Har jo også fått en skikkelig selvtillitsboost av Kvinneguiden også ihvertfall. Her fikk jeg jo for første gang i mitt liv komplimenter for utseende mitt og har møtt masse hyggelige folk

Så godt å høre!

[Alice123]

Snakker om mobbere....

Noe som provoserer meg er at veldig, veldig mange mobbere ikke vet at de mobbet. De er enten så forkvaklede i tankegangen at de ser på det som uskyldig erting, eller så har de rett og slett fortrengt at de har ødelagt andre mennesker.

Andre mobbere som i voksen alder faktisk innser hva de har gjort, gjør seg selv om til offeret. I stedet for å fokusere på mobbeofferet som i 15 år har slitt med sosial angst og selvbildet, syntes mobberen som uendelig synd på seg selv fordi han/hun har så "dårlig samvittighet".

Igjen, det er bare meg meg meg meg meg. Mobberen kommer i første rekke, offeret med ødelagt liv får komme i andre.

Selvfølgelig finnes det de som vokser opp til å bli ok folk også, og som faktisk oppriktig angrer og til og med kanskje sier unnskyld til ofrene sine.

[AnonymBruker]

At jeg lignet på Valgerd Svarstad Haugland.

[Gjest Eurodice]

Det går bedre nå ja Jeg har ikke sosial angst lengre, og tør faktisk å snakke med det motsatte kjønn ( noe jeg ikke turte før ifjor faktisk ). Har også vært skadefri i 5 måneder ( med kun en liten sprekk for 3 uker siden ) noe som jeg er veldig stolt av Har jo også fått en skikkelig selvtillitsboost av Kvinneguiden også ihvertfall. Her fikk jeg jo for første gang i mitt liv komplimenter for utseende mitt og har møtt masse hyggelige folk

Så flott at du har det mye bedre! Husker du at vi skrev litt privat angående at du skulle ha tatovering? Trenger du mer av det spesielle jeg tilbød deg da?

[DysterPytten]

Jeg ble mobbet på barne og ungdomsskolen... Så ble jo mye stygt sagt om meg der.

I eldre dager kan jeg komme med en historie. Jobber som telemontørlærling, og så var jeg på byen ei natt. Plutselig kommer det bort en kar til meg, par år eldre og tar tak i meg: DU er faen meg den VÆRSTE montøren i heile byen! Du burde FAEN meg finne deg en annen jobb! TALENTLØS er du. Nettet mitt funker jo FAEN MEG IKKE! *Firma* må jo ALLTID komme å rette opp feil du lager! TALENTLAUSE KJERRING! Dere har INGENTING i dette yrket å gjøre!

Sto å skjelte meg rett ut fremfor mange andre. Jeg sto der som et naut og kan ikke huske å noen gang ha vært hos han for å gi han ei internettlinje, men men:p

[Anglofil]

Snakker om mobbere....

Noe som provoserer meg er at veldig, veldig mange mobbere ikke vet at de mobbet. De er enten så forkvaklede i tankegangen at de ser på det som uskyldig erting, eller så har de rett og slett fortrengt at de har ødelagt andre mennesker.

Andre mobbere som i voksen alder faktisk innser hva de har gjort, gjør seg selv om til offeret. I stedet for å fokusere på mobbeofferet som i 15 år har slitt med sosial angst og selvbildet, syntes mobberen som uendelig synd på seg selv fordi han/hun har så "dårlig samvittighet".

Igjen, det er bare meg meg meg meg meg. Mobberen kommer i første rekke, offeret med ødelagt liv får komme i andre.

Selvfølgelig finnes det de som vokser opp til å bli ok folk også, og som faktisk oppriktig angrer og til og med kanskje sier unnskyld til ofrene sine.

Føler veldig på at min tidliger bestevenninne passer i denne kategorien. Mine mobbere fra barneskolen føler jeg ikke nag mot, de hadde det vondt selv og jeg tror de gjorde som de gjorde for å ikke bli mobbet selv. De gjorde det de kunne for å overleve. Handlingene deres var jævlige, men jeg klarer å forstå. Det er vondt, men det er ingenting som preger meg sånn sett.

Bestevenninnen min derimot har jeg store problemer med å i det hele tatt unnskylde. Hun ble mobbet selv på ungdomsskolen, jeg kjente meg igjen i henne, jeg slapp unna mobbing på ungdomsskolen, men jeg visste jo hvordan det var. Jeg følte enorm empati og sympati med henne, og hun betydde mye for meg. Sommeren før vi begynte på videregående var alt som før, og vi dro på kino sammen uka før vi begynte i samme klasse på vgs.

Dagen jeg begynte på vgs snakket hun ikke med meg en gang. Jeg skjønner i dag hvor usikker og falsk hun egentlig er. Jeg var nemlig en av de som turte å stå opp mot en av de populære jentene i klassen, som min tidligere bestevenninne svært gjerne ville bli venn med. Jeg syntes mange av dem var overfladiske, hvor lommeboka betydde mer enn personlighet (dette var en skole hvor penger var viktig, hvor folk fikk bil i 18 årsgave og ja, i det hele tatt).

På de tre årene min tidligere bestevenninne og jeg gikk i samme klasse snakket hun til meg én eneste gang. Nei, to, hvis jeg ikke husker feil. Den ene gangen gav jeg henne julegave, for å prøve å vise litt godwill, for å vise at jeg brydde meg. Hun gav en tilbake, en gave som tydelig viste at jeg burde innrette meg etter klassens sosiale orden. Skal ikke si hva gaven var, men det var ikke vanskelig å se hva hun ville få frem.

Andre gangen var da hun sa til meg (når jeg fortalte en annen i klassen at jeg søkte lærerhøgskolen) "lærerhøgskolen, alle kan jo komme inn der" mens hun himlet med øynene. Forøvrig tok hun selv en utdanning som "alle" kan komme inn på, uten at det har noe å si. Man skal velge det man brenner for eller ønsker å bli, men det går faktisk an å se på seg selv og forstå hvor dumt det hele virker.

Mvh Yvonne

[Gjest Hikken]

Så flott at du har det mye bedre! Husker du at vi skrev litt privat angående at du skulle ha tatovering? Trenger du mer av det spesielle jeg tilbød deg da?

Jeg møtte løpe i innboksen og skjekke hva det var vi snakket om, jeg hadde helt glemt det Men tror ikke jeg trenger det, siden jeg har det ganske bra nå med meg selv

[Gjest Eurodice]

Jeg møtte løpe i innboksen og skjekke hva det var vi snakket om, jeg hadde helt glemt det Men tror ikke jeg trenger det, siden jeg har det ganske bra nå med meg selv

Det synes jeg er kjempebra .

[Gjest Hikken]

Det synes jeg er kjempebra .

Jeg også!

[AnonymBruker]

Snakker om mobbere....

Noe som provoserer meg er at veldig, veldig mange mobbere ikke vet at de mobbet. De er enten så forkvaklede i tankegangen at de ser på det som uskyldig erting, eller så har de rett og slett fortrengt at de har ødelagt andre mennesker.

Andre mobbere som i voksen alder faktisk innser hva de har gjort, gjør seg selv om til offeret. I stedet for å fokusere på mobbeofferet som i 15 år har slitt med sosial angst og selvbildet, syntes mobberen som uendelig synd på seg selv fordi han/hun har så "dårlig samvittighet".

Igjen, det er bare meg meg meg meg meg. Mobberen kommer i første rekke, offeret med ødelagt liv får komme i andre.

Selvfølgelig finnes det de som vokser opp til å bli ok folk også, og som faktisk oppriktig angrer og til og med kanskje sier unnskyld til ofrene sine.

når man får dårlig samvittighet er det fordi man føler MED offeret. hva mener du de skal gjøre? eller mener du at de later som de har dårlig samvittighet? de kan jo ikke annet enn å si unskyld og føle med offeret

[Alice123]

når man får dårlig samvittighet er det fordi man føler MED offeret. hva mener du de skal gjøre? eller mener du at de later som de har dårlig samvittighet? de kan jo ikke annet enn å si unskyld og føle med offeret

Nei, jeg mener vel ikke at de later som de har dårlig samvittighet. Det er fint at de forstår hva de har gjort og har dårlig samvittighet.

Det jeg reagerer på, er at de syntes så jævla synd på seg selv.

De har sååååå dårlig samvittighet for hva de gjorde, at de syntes så ufattelig synd på seg selv. Og deres dårlige samvittighet og selvsympati kommer før den sympatien de føler for offeret.

Og det er så betegnende, syntes jeg. At selv når de innser hva de har gjort, så er de så ekstremt selvsentrerte at de faktisk greier å selv fremstille seg som et offer oppe i det hele. Du har brukt flere år på å ødelegge et annet menneske, men det er først og fremst deg selv du syntes synd på.

Det er som sagt også de som ikke er slik, og som har sympati for offeret og har dårlig samvittighet og greier å forholde seg til det hele som et normalt menneske. Det er ikke de jeg skriver om.

[Eliine]

Hjerteskjærende å lese om alt det forferdelige folk har bltt kalt

Kan ikke huske å ha blitt sagt noe negativt til, men opplever innimellom når vi er på ferie at småjenter river tak i armen til en av foreldrene når de ser meg og sier "barbie" eller "oi,kan barbie gå på ordentlig"? Det er bare søtt da

Også opplever jeg innimellom at helt ukjente folk tar tak i håret mitt bakfra og drar i det,fordi de tror det er uekte :S Veldig spesiell oppførsel synes jeg =/

[Gjest Hikken]

Kan ikke huske å ha blitt sagt noe negativt til, men opplever innimellom når vi er på ferie at småjenter river tak i armen til en av foreldrene når de ser meg og sier "barbie" eller "oi,kan barbie gå på ordentlig"? Det er bare søtt da

Barbie er jo snasen hun