Det å sove ned barnet.

[Psst...]

Enig med Seraphine. Det viktigste må vel være at man finner en løsning som fungerer for familien. Nyt tiden med deres egne unger og ikke vær så opptatt av hvordan andre arrangerer sine liv. Tiden går så altfor fort, og jeg tviler vel på om tenåringsjenter/gutter vil sette pris på om foreldrene ligger i senga til de sovner.

[Gjest Anonymous]

Dette var ironisk ment, for dem som ikke skjønte det. Vi sover sammen alle fire og synes det fungerer ok, har ikke behov eller ønske om å forandre på dette. Sove sammen er helt ok, sove hver for seg er helt ok, så lenge man får sove og er fornøyd med egen ordning er det vel samme søren hvordan man gjør det?

hehe....ser det når. Leste vel litt for fort igjenom.

:Innrømmer feil:

[julibrud 2004]

Har kun "sovet" med barna mine hvis de er veldig syke og trenger ekstra omsorg, Men til vanlig legger ejg ned minstemann nusser han godnatt og går ut av rommet. Eldstemann som er 4 år, får gjerne et lite eventyr på sengekanten før det sies godnatt...

[Gjest LoisLane]

jeg har ligget hos barna mine til de har sovnet, det har stort sett vært koselig for alle parter. Noen perioder har vært slitsomme, men jeg synes det har vært godt å ha denne kosestunden sammen. Hvis de har behov for det, skal ikke jeg nekte dem kroppskontakt og kos! Det har gått stort sett greit å få dme ut av senga etterhvert som de har blitt eldre.

Ser det er mange mønsterforeldre og -barn her: Ære være dem. Men da jeg som ung mor lot ungen min få ligge i senga mi etter flere mislykte skrikeforsøk, trodde jeg faktisk at jeg var den eneste. Det har livet etterhvert vist meg at jeg ikke var. Som sagt - jeg gir gjerne barna mine den ekstra nærheten hvis de trenger det.

[Gjest Primula]

Jeg ligger sammen med mitt barn på 2 år..

Hun har stort sett vært flink til å legge seg og jeg har vært konsekvent på å legge henne i egen seng og la henne sovne der alene. Men i høst har det blitt mye styr med sovinga. Etter at pappan flyttet,har hun vært mye der og til farmor, og reglene er ikke de samme overalt... Konsekvensen har blitt at hun ikke vil legge seg uten at jeg ligger sammen med henne. Hun er nok blitt bortskjemt ja.. Samtidig har i vært plaget av at hun våkner om natta og gråter akkurat som hun er redd for noe. Siden jeg ikke vil gjøre henne mer redd, synes jeg ikke at jeg kan la henne være alene når hun skal legge seg.. Har som mål at det skal ta kortere tid for hver gang. I begynnelsen tok det en time før hun sovnet, nå 20 min.

[Gjest Mangomama]

Her sovner ungene kl 19.00 omtrent, den minste til puppen (snart 5 mnd) og eldste etter litt sang.

Allverdens med tid til å være voksen etter at de sover da. Eller barnslig om vi vil

[murmeldyret]

Vi hadde veldig gode leggerutiner for lillepia på 2 år. Da hun sluttet med babysafe, ble hun samtidig veldig uvillig til å legge seg. Skriking hver kveld, men hun roet seg rimelig fort. Vi måtte kanskje inn til henne 2-3 ganger før hun gav seg.

I det siste har hun vært mye syk med influensa og feber. De siste ukene har hun sovnet i armene våre (inne på hennes soverom). Hun vil IKKE legges rett i senga si. Jeg vet vi må gjennom en ny omvendigsprosess etterhvert. Men samtidig så koser jeg meg sånn nå når jeg skal legge henne, og hun sover så fort i amene mine også. Vi velger å utsette problemet en stund til

[Gjest Anonymous]

Så man er dårlig mor da som ligger hos barna til de sovner eller har dem inne på sitt eget soverom?

Min eldste sønn på 4 år er fryktelig mørkeredd og er mye plaget med mareritt. Jeg sitter/ligger hos ham til han sovner og våkner midt på natten av at han legger seg inne hos oss.

Min yngste på 2 år har bestandig ligget inne hos oss ( i egen seng ) fordi han er sterkt plaget med astma og har pustemaskin om natta.

Jeg har aldri hatt barnevakt til den yngste fordi ingen ønsker og ha ansvaret hvis noe skulle skje.

Jeg sover fire - fem timer om natten og har aldri sovet en hel natt på fire år.

Da eldstemann var 2 år og byttet fra sprinkelseng til juniorseng var han ett mareritt å legge. Vi kunne holde på to tre timer hver eneste kveld, og med en nyfødt i huset som til stadighet var inn og ut av sykehuset kunne dette bli litt slitsomt.

Men allikevel de er barn, de har ikke bedt om å bli født, det er noe vi som foreldre velger frivillig. Derfor synes jeg at mange foreldre som ønsker seg " voksentid " hver eneste bidige kveld og synes ungene er vanskelige å ha med å gjøre hvis de ikke sovner av seg selv med en gang, de er utrolig EGOISTISKE.

Et barns personlighet gjenspeiler som oftest foreldrene. Mao har du pyton barn har du stort sett pyton foreldre, har du omtenksomme barn har du som oftest omtenksomme foreldre osv osv.

Hvis man da klager fordi man ikke har tid til å være sammen på kveldstid fordi barna ikke vil legge seg, kan man stille spørsmålet om man i det hele tatt skulle blitt foreldre.

:evil: :evil: :evil:

Cathrine

[Gjest Anonymous]

Så man er dårlig mor da som ligger hos barna til de sovner eller har dem inne på sitt eget soverom?

Min eldste sønn på 4 år er fryktelig mørkeredd og er mye plaget med mareritt. Jeg sitter/ligger hos ham til han sovner og våkner midt på natten av at han legger seg inne hos oss.  

Min yngste på 2 år har bestandig ligget inne hos oss ( i egen seng ) fordi han er sterkt plaget med astma og har pustemaskin om natta.

Jeg har aldri hatt barnevakt til den yngste fordi ingen ønsker og ha ansvaret hvis noe skulle skje.

Jeg sover fire - fem timer om natten og har aldri sovet en hel natt på fire år.

Da eldstemann var 2 år og byttet fra sprinkelseng til juniorseng var han ett mareritt å legge. Vi kunne holde på to tre timer hver eneste kveld, og med en nyfødt i huset som til stadighet var inn og ut av sykehuset kunne dette bli litt slitsomt.

Men allikevel de er barn, de har ikke bedt om å bli født, det er noe vi som foreldre velger frivillig. Derfor synes jeg at mange foreldre som ønsker seg " voksentid " hver eneste bidige kveld og synes ungene er vanskelige å ha med å gjøre hvis de ikke sovner av seg selv med en gang, de er utrolig EGOISTISKE.

Et barns personlighet gjenspeiler som oftest foreldrene. Mao har du pyton barn har du stort sett pyton foreldre, har du omtenksomme barn har du som oftest omtenksomme foreldre osv osv.

Hvis man da klager fordi man ikke har tid til å være sammen på kveldstid fordi barna ikke vil legge seg, kan man stille spørsmålet om man i det hele tatt skulle blitt foreldre.

:evil:  :evil:  :evil:  

Cathrine

Nei, ingen sier at du er en dårlig mor av den grunn. Hvorfor er du sånn på defensiven da? Føler du selv at du er en dårlig mor?

Trenger han medisinsk behandling stiller du i grunnen i en litt annen kategori enn foreldre med friske barn, det er jo temmelig usammenlignbart...

Og: slik livene de fleste av oss lever, er det knapt med tid for å ta vare på parforhold og derfor må de fleste av oss slå to fluer i en smekk for ikke å plassere ungene på helgebarn-statistikken: få inn gode rutiner raskt og ta vare på parforholdet på kveldstid når rutinene er innarbeidet.

Er jo temmelig enkelt å stille spørsmål ved om man burde bli foreldre bare fordi man prioriterer sånn da. En annen ting er at mange familier ikke har mulighet til å innrette hele sine liv etter ett barn, fordi de har flere.

La hjernen gå en runde til og se om du skjønner noe av dette...

[cubbyhouse]

I utgangspunktet så trengs det ikke noe særlig til av noe som helst spesielt for å kunne sove ved siden av et barn. Eneste man bør være var på er at man kan rulle over barnet dersom barnet er svært lite. Noen barn sover rolig mens andre er som å ha en orkan i sengen.

Hos meg er det ganske enkelt: Dersom mine barn vil sove hos meg, så får de lov til dette. Denne tryggheten vil jeg at skal være åpen... :kgsmil:

CubbyHouse