så utrolig lei meg

[Gjest sofie]

må bare få ut litt frustrasjon...har vært sammen med min samboer gjennom 11 år og vi har 3 barn sammen. her om dagen kom jeg tilfeldigvis over en meld han hadde skrevet til en veninne av seg (ingen snoking altså,skulle bare sende en meld fra hans tlf for å skjekke saldoen på vår bankkonto)på meld stod det at han tenkte så mye på henne og at han hadde gjordt det i flere år.og hva betydde det egentlig.det stod også at han ville så gjærne snakke med henne,men tørde ikke...føler meg så dum og sveket! vet med sikkerhet at det aldri blir de to,men det at han har følelser for henne plager meg veldig. ikke ser jeg for meg et liv uten han heller! vi har jo også tross alt 3 barn sammen og forholdet oss imellom har som regel vært bra. aner ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå. har ikke konfrontert dette med han enda,for jeg vet ikke hva jeg skal si el gjøre...skal jeg evt "kaste vekk" 11 år til el skal jeg begynne på nytt alene med 3 barn,uten utdannelse og hjem??? nesten som jeg skulle ønske at jeg aldri så denne meld

[AnonymBruker]

Du må nesten ta det opp med han... Slik at dere får ordnet opp i det. Krev svar.

Utdannnelse kan du begynne på nå vet du

[AnonymBruker]

Uff så trist for deg..

Krev en forklaring på hvordan han ser for seg fremtiden og hvordan han tenker rundt dette. Hvis han har så sterke følelser for noen andre kanskje han ikke har de følelsene for deg lenger som gjør at han kan gå trofast 11 år til?

God klem, håper du/dere finner en løsning

[I Grosny]

må bare få ut litt frustrasjon...har vært sammen med min samboer gjennom 11 år og vi har 3 barn sammen. her om dagen kom jeg tilfeldigvis over en meld han hadde skrevet til en veninne av seg (ingen snoking altså,skulle bare sende en meld fra hans tlf for å skjekke saldoen på vår bankkonto)på meld stod det at han tenkte så mye på henne og at han hadde gjordt det i flere år.og hva betydde det egentlig.det stod også at han ville så gjærne snakke med henne,men tørde ikke...føler meg så dum og sveket! vet med sikkerhet at det aldri blir de to,men det at han har følelser for henne plager meg veldig. ikke ser jeg for meg et liv uten han heller! vi har jo også tross alt 3 barn sammen og forholdet oss imellom har som regel vært bra. aner ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå. har ikke konfrontert dette med han enda,for jeg vet ikke hva jeg skal si el gjøre...skal jeg evt "kaste vekk" 11 år til el skal jeg begynne på nytt alene med 3 barn,uten utdannelse og hjem??? nesten som jeg skulle ønske at jeg aldri så denne meld

Jeg vet ikke hvordan du skal takle dette. Elsker han deg fortsatt? (Husk at det er mange som elsker kona si selv om de samtidig kjenner ting for andre).

Jeg tror dere bør jobbe med å få forholdet mer på skinner igjen. kanskje med samlivskurs.

Jeg håper dere får det til.

[Gjest julie]

takk for svar alle sammen.alltid godt med litt forståelse og sympati vet jeg må snakke med han,men har heldigvis litt tid til å fordøye det og finne ut hvordan jeg skal få sagt alt jeg vil si.han jobber i nordsjøen,så han kommer ikke hjem før om et par uker.

[Gjest Gjest]

takk for svar alle sammen.alltid godt med litt forståelse og sympati vet jeg må snakke med han,men har heldigvis litt tid til å fordøye det og finne ut hvordan jeg skal få sagt alt jeg vil si.han jobber i nordsjøen,så han kommer ikke hjem før om et par uker.

Det gjør gubben min også. Og jeg setter meg ned og skriver laaaaange gjennomtenkte mailer til ham hvis det er noe... For der ute kan han ikke gjøre noe annet enn å jobbe og tenke på hva jeg sa! Ingen distraksjoner. Muligheten til å skli ut i krangel er minimal.

Og man trenger ikke slite med ting som "jeg skal ikke grine når jeg sier dette.." osv.

Ikke lat som dette aldri skjedde..det har skjedd. Og han bør ha en forklaring.

[Gjest medsøster]

Det du skal gjøre er å skaffe deg en utdannelse og begynne å ruste deg selv til å kunne stå alene med ansvar for tre barn. For du _kan_ uansett hvor gammel du måtte være.

Ikke ta det ille opp, for dette er ikke rettet bare til deg, men mer en generell betraktning jeg har. Jeg begriper ikke hva det er som gjør at kvinner tør å stille seg så dårlig i livet at de velger å ikke utdanne seg, men føde barn og sørge for at mannen blir rik på kunnskap og arbeidserfaring. Nok om det.

Nå har du fått et skudd for baugen og skjønner nok at livet du lever er svært skjørt. Fokuser på deg selv nå, realiser drømmene du har hatt og vis barna dine at deres mor ikke er en som kjører seg selv i grøften for at andre skal komme seg opp og få de beste forutsetningene i livet. Vis dem at de har en handlekraftig mamma som tar vare på seg selv! Dette kan du gjøre enten du velger å fortsette samlivet eller ei. Lykke til!

[Shinana]

Det du skal gjøre er å skaffe deg en utdannelse og begynne å ruste deg selv til å kunne stå alene med ansvar for tre barn. For du _kan_ uansett hvor gammel du måtte være.

Ikke ta det ille opp, for dette er ikke rettet bare til deg, men mer en generell betraktning jeg har. Jeg begriper ikke hva det er som gjør at kvinner tør å stille seg så dårlig i livet at de velger å ikke utdanne seg, men føde barn og sørge for at mannen blir rik på kunnskap og arbeidserfaring. Nok om det.

Nå har du fått et skudd for baugen og skjønner nok at livet du lever er svært skjørt. Fokuser på deg selv nå, realiser drømmene du har hatt og vis barna dine at deres mor ikke er en som kjører seg selv i grøften for at andre skal komme seg opp og få de beste forutsetningene i livet. Vis dem at de har en handlekraftig mamma som tar vare på seg selv! Dette kan du gjøre enten du velger å fortsette samlivet eller ei. Lykke til!

Signerer denne!

Uansett hva som måtte bli resultatet av det du oppdaget på telefonen hans så må du begynne å tenke på deg selv. Det er en enorm tilfredsstillelse å vite at man kan forsørge seg selv og barna sine uten hjelp fra andre. Skaff deg en kompetanse/utdannelse som er din, bare din. Da vil selvfølelsen og tryggheten vokse. Sier også lykke til!