Brudd med kjæresten etter 3 år

[Hecates]

Eg veit ikkje heilt kor eg skal begynne, men idag slo eg og kjæresten(eksen blir det vell no) opp etter nesten 3 år, det har vore 3 turbelente år, der vi hadde pause på 3mnd men blitt sammen igjen, og eg trudde virkelig at denna gangen skulle det funke, eg hadde virkelig lyst at det skulle funke, men det skjedde ikkje. Det har vore endel ting som har gjort at det har endt opp slik som detta, og eg gidde ikkje ramse opp, vi har nesten slått opp mange ganga dei siste 1-2 mndane, men eg har aldri klart å fullføre det, det har alltid vore eg som har tatt opp emnet om å slå opp sida eg ikkje har vore so sikker i det siste. Men no slite eg med om eg skal gå tilbake til han, og prøve en siste gang, som eg sikkert har sakt alt for ofte i det siste. Eg har gitt han veldig mange sjangsar i løpet i året på ting han sa han skulle skjerpe seg på, som å sette pris på meg, og vere der meir for meg, og å ta initiativ til meir, kanskje prøve å overraske meg eller prøve å gjere meg glad, gjere noko som han veit eg blir glad for(noko han aldri ha gjort).. Men det har ikkje skjedd...

Men eg er så ufattelig glad i han, han er min bestevenn og den eg kan vere meg sjølv med, han godtar meg nett som eg er, og eg kan stole 110% på han..Når eg lese om andre sine problem og grunnar til at dei slo opp føler eg nesten at eg ikkje veit kva eg gir slipp på..At kanskje det er eg som har for høge krav..Eg såg for meg framtida med han, unga, hus, dyr..

Eg er og vettskremt for å vere "på markedet" igjen, eg har virkelig ikkje lyst til det, er ikkje noko som skremme meg meir trur eg. Men eg kan fokusere meir på meg og mine ting, enn å bruke energi på han og problem. Eg veit ikkje om eg kanskje burde gjort en bedre innsats.

Veit ikkje om det er eit spørsmål inni den lange teksten, eg lure iallefall på om eg skal gå tilbake, om det er verdt det denna gangen, om kanskje denna gangen funka det..

[AnonymBruker]

Om du har sånne forventinger til en kjærste, tror jeg du bør leve lenge som singel. Det er din jobb å sørge for at du er glad. Hvorfor kan ikke du overraske han, i stedet for å vente på at han skal gjøre det med deg? Er ikke alle som er slik, og det høres ut som du har store forventinger til hva en person skal gjøre for deg. Kanskje du skal senke kravene dine, og ikke forvente for mye for det er som regel når man forventer ting at man blir skuffet.

[Blender]

Eksen min og jeg slo opp for tok uker siden. Jeg hadde samme forventninger til ham som det du har, eller det er de forventningene jeg kunne sette fingeren på, for det var noe jeg så manglet. Vi har surret rundt i et halvt år, nesten av og på, bare vi har vært sammen hele tiden. Han lovet å bli bedre, og jeg forventet og forventet. Jeg innså for et par måneder siden at det ikke er verken han eller meg det er noe galt med, og de forventningene jeg hadde, kom bare av mye annet som ikke stemte mellom oss. Jeg klarer å gjøre meg selv glad, men jeg var ikke lykkelig sammen med han.

Det kan godt hende vi finner tilbake til hverandre, men etter fire år trenger jeg nok å "finne meg selv" i den betydning av at jeg aner ikke hva annet kjærlighetslivet har å by på.

Nei, ikke gå tilbake fordi det føles vondt. Det ER vondt å gå fra sin kjæreste gjennom mange år, men plutselig står Mr. Right foran deg, og deres kjemi er så bra at han ikke trenger å overaske deg for at du skal føle deg lykkelig. Ta tiden til hjelp, jeg har troen på at er det virkelig meningen at noen skal være sammen, ja, så ender det sånn!

Lykke til og til deg

[Gjest Baardsen]

Gi ham boka "Hes from Mars, shes from Venus"! Og så bør dere ta en prat nær han har lest den. Da forstår han hvor viktig oppmerksomhet og overraskelser er for deg. Tror dere har en framtid sammen - han må bare lære seg å forstå deg (kvinne), og ikke minst, du må lære deg å forstå han (mann!).

[Hecates]

Tusen takk for gode svar, godt å få litt innspill fra utsida!