Å være fornøyd med sin egen kropp

[AnonymBruker]

Hei, tenkte bare jeg ville dele noen tanker.

Jeg var alltid kraftig da jeg var liten, og hadde store komplekser som barn. Da vi skulle måle hvor brede vi var rundt livet (!) da vi var 7 år gamle, trakk jeg inn magen fordi jeg var redd for å være tykkere enn de andre.

Jeg gikk rundt og trakk inn magen. Etterhvert som jeg ble eldre, begynte jeg å drite i det og slappe av. Jeg vokste og ble slankere. Da jeg begynte på vgs, ble jeg veldig slank og hadde ingen komplekser når det kom til kroppen i det heletatt. Jeg var fornøyd og følte jeg hadde en fin kropp.

Så fikk jeg meg kjæreste, og begynte etter et par år å legge på meg. Vet ikke hva som skjedde, men det ble sikkert en forstyrrelse med forbrenningen, for jeg spiste ikke mer enn jeg hadde pleid.

Og som følge av vektøkning og hormoner, kom strekkmerker. Først noen, så mange. Mest på rumpe/lår/hofter. Ingen på magen. Noen på bryst. Jeg la kanskje på meg rundt 15-20 kg (fra 50 til 65-70).

Det hender jeg tenker på det og jeg ser at jeg har lagt på meg, jeg føler at klær ikke passer og jeg merker at jeg er tyngre. Men utseendemessig, bryr jeg meg ikke! Jeg klarer ikke å bry meg om det. Jeg føler det er meningsløst å bry meg om det, for jeg har en tro på at det er mye viktigere å være god mot andre og å være et godt menneske enn det er å være slank og at andre synes en har fin kropp. Kjæresten min bryr seg ikke, jeg bryr meg ikke.

Og det er egentlig litt deilig å være fornøyd med sin egen kropp selvom man ikke er supermodell eller like fin som før. Det er herlig å ha et avslappet forhold til sin egen kropp, i motsetning til hva jeg hadde som barn.

Hvis noen prøver å kommentere det med et negativt tonefall, ignorerer jeg det bare og tenker at det er synd at de er så opptatt av sånt og at de prøver å si dumme ting.

Jeg spiser sunt og variert i ukedagene og lar meg selv være litt friere i helgen, uten at jeg skal overdrive.

Jeg har så mange andre problemer psykisk, så det er veldig deilig for meg at jeg ikke klarer å bry meg om vekta