mannen sier jeg er for streng

[AnonymBruker]

I går kveld sa mannen til meg at han er blitt spurt på jobb om han vil bli med ut en kveld når prosjektet de jobber med er ferdig. Han har dratt ut lenge det å fortelle meg det, fordi han var redd for om jeg skulle bli sur. Han sier at jeg er litt for streng, og at jeg burde kjenne ham bedre.

Bakgrunnen for at han mener jeg er for streng er at en gang jeg hadde en veldig dårlig dag fortalte han at noen av dem på jobben skulle ut og spise pizza og gå ut på byen etterpå. Dette var midt i uka, så jeg spurte om han også skulle ut og drikke etterpå. Han svarte at han ikke visste hva han skulle, så jeg sa at det er greit for meg, bare han ikke kommer hjem etter alle andre har lagt seg og vekker alle. Tydeligvis hadde jeg sagt det på en veldig krass måte og det kom ut helt annerledes enn hva jeg hadde tenkt.

Når det er sagt så har jeg aldri hatt noen god erfaring med alkohol. Når jeg var liten og foreldrene mine gikk ut våknet jeg alltid. Faren min kom ravende hjem dritings og vekket meg. Jeg var livredd. Det henger igjen selv nå når jeg er 30.

En eks kom også hjem stupfull midt på natta. Da hadde han vært ute halve natten, og klarte å spenne i dører og vegger og vekket til og med min eldste som lå å sov i sprinkelsengen da.

Mannen min har aldri gjort noe slik. Det verste han har gjort etter en tur på byen er å komme hjem noen timer etter han hadde sagt, og at han ikke tok telefonen når jeg ringte for å være sikker på at alt var i orden og for å sjekke at ingenting hadde skjedd. Og det er faktisk ikke verdens undergang, jeg vet det.

Likevel virker det som at jeg ubevisst straffer ham for andres synder og opplevelser jeg har hatt på grunn av andres idioti. Og jeg vet at det er feil, og jeg vil jo ikke at det skal være slik. Og jeg vil ihvertfall ikke at han skal gå glipp av noe med kompiser på arbeidsplassen på grunn av min fortid

Hvordan kan jeg klare å slappe av og faktisk skyve fra meg tanken på hva alle andre har gjort og faktisk klare å snu tankegangen i rett retning? Mannen er jo dritlei av festing, så jeg vet jo at han aldri ville drukket seg fra sans og samling. Om det skulle skjedd så måtte det vært et uhell på grunn av lite søvn eller for lite mat eller noe.

Jeg føler meg som en bitch av en annen verden. Skjønner nesten ikke at han holder ut med meg hvis det er slik han føler det

[Cata]

Jeg synes nå mannen din overdriver en smule . Hadde du blitt hysterisk og nektet ham å gå ut med kollegene/kompiser osv. så hadde han hatt et poeng, men jeg synes det er nokså rimelig forlangende å si at han må være stille hvis han kommer hjem etter at alle andre har lagt seg.

Muligens tolket han deg sånn at "han måtte komme hjem før alle gikk og la seg" og ikke "vær stille hvis du kommer etter at vi har lagt oss".

Prat med gubben .

[Mr.Omg]

Mannen din er en skikkelig dramaqueen

[AnonymBruker]

Ja, godt mulig han overdriver ja. Men når jeg har en dårlig dag så har jeg litt lett for å bli kjefete og sur også, og jeg tror kanskje det var en slik dag den gangen han refererte til.

Han sier at han vil ta hensyn til meg og hvordan jeg har opplevd ting før, men jeg synes egentlig at han var den som var litt for krass i går.

Det er enda et par uker til det evt. var snakk om fest. Når det kommer så kommer det ihvertfall ikke så brått på meg med alt annet i tillegg slik som i går, og da tror jeg nok at jeg klarer å "roe" ham litt i forhold til det.

Men han sier at selv om han ikke går inn for å gjøre noe dumt, så kan det jo skje hvem som helst. Plutselig smeller det, og det kan jo skje når en har fått i seg mindre enn hva en vanligvis tåler. Og i tilfellet det skjer så er han redd for at jeg kommer til å bli sur og skjelle ham ut.

I verste fall så kommer han vel med noen dumme og småfrekke kommentarer som er ment å være morsomme, og jeg ber ham om å holde kjeft og legge seg til å sove. Men jeg hadde jo ikke giddet å skjelle ham ut bare fordi han hadde vært uheldig og drikka virket annerledes enn hva det normalt sett gjør.

TS

[Gjest MorAase]

Hva med å sette deg ned å snakke med ham om dette? Slik at han forstår din skepsis, og du lærer deg å ikke forvente det verste hver eneste gang.

[AnonymBruker]

Hva med å sette deg ned å snakke med ham om dette? Slik at han forstår din skepsis, og du lærer deg å ikke forvente det verste hver eneste gang.

Ja det er meningen det. Men med barn i hus så blir det ikke så enkelt akkurat nå. Vi får se hvordan humøret er i kveld. Akkurat nå så orker jeg ikke en slik diskusjon. Han vet hva som gjør at jeg blir skeptisk og slikt, men han vet også at jeg ikke ser på ham som samme sorten som de som har vist seg å være utilregnelige. Men når jeg svarte på den måte for et par måneder siden så følte han at jeg så på ham på samme måten som på dem visst. Og det gjør at han lister seg rundt om det er fare for at jeg blir sur eller har noe å klage på....

TS