Hva er det med meg?

[Gjest idioten]

Hva er det med meg som i de fleste timer av døgnet er missfornød med kroppen min, veier ca 15 kg for mye. Er lei meg når jeg er sammen med venninder som er slankere, blir deppa over at de får det til.MEN jeg klarer alikevel ikke å være flink med mat og trene. Jeg får aldri satt igang..

Jeg tenker noen ganger da at kankjse jeg egentlig er fornøyd da,men vet innerst inne at jeg ikke er det.

Hvor er motivasjonen?

Hva var det som skulle til for deg for at du tok tak i det, og holdt deg der..?

[AnonymBruker]

For meg var det egentlig en jeg er forelsket i som var motivasjonen. Vi diskuterte litt overvekt og sånt, fortalte at han hadde gått ned 5 (ikke så overflødig akkurat) kilo, hvor enkelt det egentlig er. Hvor mye vann egentlig metter osv. Alt dette VET jeg jo, men jeg tok det til meg selv om vi ikke egentlig diskuterte om meg. Det er bare å gjøre det, sånn egentlig. Jeg har hatt et turbulent forhold til mat så lenge jeg kan huske, men plutselig endret det seg. Et punkt man bare får nok. At man kan faktisk gjøre noe. At man ikke trenger å føle seg som flodhesten. At man kan overvinner maten i tankene, maten sier ikke "spiis meeeg" lenger. Det er ikke så vanskelig egentlig. Kiloene vil gå av så lenge man spiser mindre og drikker mer vann.

Jeg hadde 10 overflødige kilo, som nå er 6.

Man trenger ikke å føle seg deppa! Følelsen av stolthet når man hiver resten av pizzastykket, følelsen av å føle seg fortere mett, og fortere kvalm om man skulle spise alt for mye en dag. Den er så utrolig god. Og nå er jeg faktisk forent med den milde sultfølelsen, jeg merker den ikke lenger.

Det viktigste? Ikke endre dramatisk på kostholdet. Ikke kvern tankene rundt det en gang. Lag mindre porsjoner og hopp over enkelte mellommåltid. 5 måltid blir lett kaotisk, tenk noe så enkelt som frokost, lunsj, middag. Og kvelds om dagen har vært krevende. Prøv å kutte ut/ned snopet og konsumer mer grønnsaker.