50/50 samvær - delt omsorg?

[Gjest TS]

I dag flytter man ikke ut før avtalen om barn er på plass.

Vet om nyskilte, det flyttet de ikke fra hverandre før avtale var på plss.

De med ett barn har delt bosted og de med 2 barn har ett barn hver med bosted, da blir begge foreldre enslige forsørgere.

Det erndres dette, tinge er ikke som før.

Godt å høre at du ikke har samme oppfating som meg. Likevel føler jeg det fremdelses er slik - men dette gjelder gjerne unge foreldre. Dette kan jo ha en viss sammenheng.

TS

[Sophie-Ann]

Den største forskjellen er at med delt bosted, kan man ikke bytte adresse på barnet uten den andres samtykke. Barnet kan da enten bytte adresse annethvert år, eller bare bli stående folkeregistert hos den ene.

Man kan dele barnetrygden pluss den utvidede, så det blir 970 kr ekstra i mnd på hver.

Man får skatteklasse 2 annethvert år, med mindre man har felles barn med ny samboer (da får man heller ikke halvparten av den utvidede barnetrygden)

Økonomisk betyr det at støndad til barnetilsyn faller bort, samt overgangsstønad, hvis man har dette.

[Gjest TS]

Takk for alle svar

[Gjest sigurd]

Jammenmeg godt vi har en ekspert blant oss!!!!

[Gjest sigurd]

I de tilfeller der barna er glade i, og trygge på begge sine foreldere må jo 50/50 deling være helt topp? Jeg forutsetter at foreldrene bor nært hverandre. Ungene har sine rom, sine leker osv, er vel ikke noe problem at ungene har dette hos begge sine foreldre..? Det fokuseres på at dette skulle være frustrerende for barna, hvorfor det? Det er vel heller et spørsmål hva som er den beste løsningen for barnet, når foreldrene først har funnet det best å skille lag. Er begge foreldrene skikket til å være gode foreldre sier det seg vel selv hva som er best også for barnet! Har foreldrene det bra har barna det også bra, å vise versa. Desverre tror jeg dette fra kvinnesiden ofte har vikarierende motiv, å det kalles PENGER!

[Gjest "gjest"]

delt omsorg er vel og bra for da får barnet like mye kontakt med begge sine foreldre.men barnet får ingen sted som er sitt orntlige hjem.det blir 2 hjem og 2 ulike hjemmer å forholde seg til.dette er svært forvirrende for barn.det vil vere ulike regler annen hver uke og barnet sine interesser kommer helt i bakgrunn.

foreldrene får fri uke og kan gjere det dei ønsker når dei har fri.barnet får aldri sin fri og blir forvirret av å bo i en bag.ingenting er orntlig deres.kler der og kler her.

synest dette er en foreldre egoistisk løsning.

barnet bør bo hos den forelderen som barnet føler seg tryggest hos,og helst i det hjemmet som en gang var felleshjem( ikke alle som overtar det da)

Nemlig.

Jeg hadde heller vært helgemamma enn å gå med på noe sånt.

[Gjest damen]

50/50 med foreldre som bor i nærheten av hverandre og ellers samarbeider godt nok er i mine øyne det beste alternativet. Det blir netto mindre bytte av hjem enn ved "vanlig samvær" der man bytter 2 ganger per uke, og gjerne har et oppbrudd midt i uka.

Med 50/50 er det lettere å følge opp lekser, trening, venner, interesser etc.

Alt etter barnas alder kan 50/50 bety bytte hver uke, eller hver 14.dag for de som er større, men det tar man med barna etterhvert som de vokser til og får erfaringer med hva de liker best.

[Gjest Gorgonzola]

50/50 samver og delt omsorg må vel vera det same?

Det heter ikke samvær når ungen er like mye hos begger foreldrene.

Samvær er når ungen er hos far annenhver helg og en dag i uka.

Foreldreansvar har begge foreldre uavhengig av hvor mye de ser sin egen unge.

Delt omsorg er at ungen bor like mye hos den ene som hos den andre.

Denne populære ordningen er et resultat av likestilling og foreldres egoistiske kamp for å markere seg, overfor den andre og overfor omgivelsene.

Far - fordi han skal bevise at han er likestilt og har lik foreldreverdi som mor.

Mor - fordi hun skal/må vise for omverdenen at selv kvinner har tatt inn over seg at likestilling betyr å gi fra seg noe også.

Det er hovedregelen!

Så finnes det noen fornuftige foreldre som evner å sette barnets behov langt foran sine egne. De kan komme frem til at det absolutt beste for barnet er at det/de ser like mye til hver av foreldrene. Så legger de et løp i forhold til det, planlegger, avtaler, samkjører, svelger kameler og forsaker både det ene og det andre.

De har kun det å bevise at den dagen ungen flyr ut som myndig så har hun/han blitt en reflektert oppegående smart og sosialt sikker ung voksen som har ambisjoner med livet og verden.

Ære være dem!

Alt for mange krangler/sloss/går med på delt omsorg som ikke burde gjort det. Delt omsorg krever nitid, omfattende, detaljert samarbeid. Om både ungen(e) og faktisk sitt eget nye liv. Nye partnere osv. Dessuten vet alle - innerst inne - at kvinnen (dvs mor), tross alt, oppfattes som/er opphøyd til å være litt mere verd/bedre som forelder. Å hevde noe annet er å lure seg selv og andre. Den løgnen lever vi på, selv i kjemperike-likestilte-2012-Norge.

Endret 16. mars 2012 av Gorgonzola

[Gjest damen]

Det var da en grov overgeneralisering Gorgonzola...

Kjenner du mange som har 50/50 og har brent seg på det?

Jeg er enig i at det kan bli en slitsom kabal om ikke foreldrene klarer å samarbeide, men etter egen erfaring der både egne og stebarn har hatt både "vanlig" og 50/50, så ser jeg jo at det ble klart mer ro i hjemmet når ungene fikk lengre perioder hos begge foreldre.

Og det var også ungenes egne ønsker som ble hørt. De ville være like mye hos mamma og pappa, og ingen av de er nødt til å drasse med seg bagger og kofferter fra hjem til hjem. Begge hjemmene er fullt utstyrte, og veien imellom så kort at det er bare å stikke innom og hente hvis det er noe.

Når det ikke fungerer så er det ikke ordningen i seg selv det er noe feil med, men foreldrenes manglende evne til å samarbeide å se forbi seg selv og egne konflikter. Alt ungene vil er å ha det rolig og at mor og far skal oppføre seg.

[Gjest Gorgonzola]

Det var da en grov overgeneralisering Gorgonzola...

Kjenner du mange som har 50/50 og har brent seg på det?

Jeg er enig i at det kan bli en slitsom kabal om ikke foreldrene klarer å samarbeide, men etter egen erfaring der både egne og stebarn har hatt både "vanlig" og 50/50, så ser jeg jo at det ble klart mer ro i hjemmet når ungene fikk lengre perioder hos begge foreldre.

Og det var også ungenes egne ønsker som ble hørt. De ville være like mye hos mamma og pappa, og ingen av de er nødt til å drasse med seg bagger og kofferter fra hjem til hjem. Begge hjemmene er fullt utstyrte, og veien imellom så kort at det er bare å stikke innom og hente hvis det er noe.

Når det ikke fungerer så er det ikke ordningen i seg selv det er noe feil med, men foreldrenes manglende evne til å samarbeide å se forbi seg selv og egne konflikter. Alt ungene vil er å ha det rolig og at mor og far skal oppføre seg.

Nei, det er ingen grov generalisering. Det er en observasjon basert på mer enn noen kjente, blant annet empirisk valid materiale som jeg ikke kan kildehenvise til her.

Poenget mitt er altså to-delt.

1. Man skal være meget bevisst hva en slik ordning faktisk innebærer

2. Svært mange fikser ikke dette og det går kraftig ut over ungene.

Jeg er enig med deg i mye av det du sier. Jeg er selv en delt omsorg pappa og vet hva som kreves. Og du har rett i alle fordelene for ungene dersom foreldrene samarbeider til det beste for barna. Det handler selvsagt om mye mye mer enn treningsbag'er og hvor mange sett superundertøy som handles inn.

Det er ikke til å stikke under en stol at mange foreldre ikke fikser ordningen. Har de ikke evnet å kommunisere/bli enige mens de bodde under samme tak er sjansen stor for at det forsetter når de flytter fra hverandre. I tillegg ramler det inn nye partnere som "blander seg", på godt og vondt.

Det at ungene skal bli hørt er fint, flott og riktig. Nå vet vi at en stor andel av dem som går fra hevrandre har unger under tre år er det litt værre. Da er det foreldrene som, sammen med andre voksne kanskje, må finne ut av hvordan verden for dem og deres barn skal se ut de neste årene.

Og det er hverken lett eller preget av noen automatikk.

[Gjest damen]

Skjønner hva du sier, og er enig.

Det er ikke alle som burde prøve seg på 50/50. Og det er jo de parene som ikke klare å samarbeide som er gjengangerene i rettsystem og hjelpeapparat, og det er deres unger som statistisk sett klarer seg dårligst:(

Triste greier.

[Gjest gjest]

Det er ikke lenger noe som heter "delt omsorg". Enten er 1 forelder bostedsforelder og 1 er samværsforelder hvor det vanlige er delt foreldreansvar (men man må nødvendigvis ikke ha delt foreldreansvar heller), eller man kan ha delt fast bosted som innebærer at begge foreldrene er bostedsforelder men som ikke innebærer flere rettigheter annet enn ift at begge foreldrene må være enige dersom barnet skal skifte adresse, samt skatteklasse to annethvertår og dobbel barnetrygd til begge foreldrene.