Singel, og blir stadig avvist fra par ...

[AnonymBruker]

Jeg er singel, og har vært det ganske lenge nå - en del år. Syns det er helt greit, men om jeg skulle møte noen er jeg ganske klar for et forhold!

Jeg kjøpte meg en koslig og hyggelig rekkehus-leilighet i sommer. Ferdig å studere og jobber og tjener bra, og syns det var på tide å eie. Lei av å leie. Godt å komme seg inn på boligmarkedet!

Tingen er at rundt meg bor det bare par. De fleste har ikke barn - enda - men noen har babyer eller småbarn.

De fleste som bor her er ganske unge - mot slutten av 20årene eller er i 30-årene et sted. Men noen er i 40 og 50-åra har jeg sett.

Tingen er at alle er ganske avvisende. Eller, akkurat når jeg flyttet inn var alle veldig hyggelige og slo av en prat. Men etterhvert som de damene skjønte at jeg var singel, avviste de meg nesten. Mennene deres pratet mye med meg før, noe som bare var hyggelig, men nå slår de bare av en liten prat om de kommer gående alene.

Ingen av damene er så interessert i å bli kjent.

Føler meg ganske ensom her. Jeg vet at OM jeg hadde hatt en mann, ville jeg blitt mer inkludert.

Tror damene at jeg skal stjele fra de mennene, eller?

Det er iallfall ikke min intensjon. Har ingen interesse for det, og er bare interessert i å ha en godt naboskap.

Tidligere i høst var det dugnad her, og da endte jeg opp med å prate med mennene, siden damene bare var avvisende. Var et par eldre damer som var hyggelige mot meg. Værre med de yngre ...

[Gjest gjest]

De tror sikkert du er ute etter mennene deres. Så de har sagt noe til mennene sine om at de ikke får prate så mye med deg mer. Derfor de sier lite nå i forhold til de andre gangene du har møtt dem.

En del kvinner burde skjerpe seg.

[Aspera]

Er resten av nabolaget veldig inkluderende med hverandre? Det er ikke sikkert intensjonen deres er å fryse deg ute, kanskje de er som meg som ikke er så flink til å snakke med eller inkludere naboer, men jeg pleier å være litt ekstra flink i begynnelsen bare for å få dem til å føle seg litt mer velkomne

[Gjest Gjest]

Jeg tenker i grunn ikke at man skal være venner med folk i nabolaget. Er ikke så vanlig her i Norge. Det er ikke sikkert det har noe med at du er singel å gjøre, i det hele tatt. Folk er opptatt med sitt, og skjønner kanskje ikke at du er ute etter vennskap.

[Gjest Gjest]

hva forventer du egentlig? at naboene skal invitere deg på middag eller aktiviteter? høres ut som om du har et ganske normalt naboforhold til naboene dine.

[Gjest "gjest"]

He, he, damerne renner rundt og kakler seg imellom at du er ute etter fyrene deres og har gitt en beskjed til sine menn om at hun der snakker vi ikke med.

[Kråkesaks]

Jeg er enig med de andre her. Naboene hilser jeg på og snakker litt med nå og da, men jeg finner ikke på ting med de. På sommeren hender det vi inviterer de til en kopp kaffe på verandaen, men ellers er ikke naboene nære venner.

Dessuten er det også sånn at de man inngår vennskap med også er folk man har noe til felles med. Som barnløs har jeg for eksempel mange barnløse venner. Familiene har sikkert sine nettverk uten at det betyr at de misliker deg på noe vis.

[Kontormus]

Jeg vil si dette er typisk kvinner!

Ser ikke noe galt i å ha en godt forhold til sine naboer, det skaper en viss trygghet. Det er ikke dermed sagt at man skal reise på ferie sammen.

Men det er kvinner i et nøtteskall å se en eller annen "trussel" ved kvinner som ikke er i samme situasjon som dem. Og det sier litt om hvordan makt er fordelt rundt om i de tusen hjem uten og gå nærmere inn i den dynamikken.

Hev deg over det. Vær hyggelig og imøtekommende, etter hvert kommer noen til å være takknemlig for å ha deg som nabo.

[AnonymBruker]

De ser deg som en trussel rett og slett. Det er det samme overalt, ikke bare når det gjelder naboer, men i det store og hele. Er du singel kvinne- uansett alder, og i tillegg ikke så verst å se på, kan du nesten glemme å få nye venner blandt par. Jeg har vært singel i mange år, og har opplevd det utroligste. Kvinner som holder mennene sine i ørene og omtrent nekter dem å snakke med andre damer er ikke noe nytt. Det er igrunnen veldig trist å se på. Jeg er overhodet ikke interessert i opptatte menn, ser ikke på dem som "menn" i det hele tatt, men som mennesker. De er totalt uaktuelle for meg. Det er også trist å se at kvinner stoler så lite på mennene sine- tilogmed etter mange års ekteskap.

Når det gjelder single menn, er saken derimot en helt annen. De har par som venner som den mest selvfølgelige ting. En voksen ungkar får julekurver til jul og blir dullet med av kvinner i ekteskap. Hvor mange par er det ikke som har en slik "evig ungkar" som venn? Han inkluderes i alt.

Utrolig egentlig..

[AnonymBruker]

Hadde det likedan da jeg leide i et ganske nytt boligstrøk. Alene med barn på nesten samme alder som de andre. Ble ekskludert fra alt sosialt, fra sankthansbål til gløggdrikking før jul. Dette var aktiviteter som nabolaget fant på sammen. Dette fortalte de om da jeg flytta inn, men ble jeg spurt om å bli med når de skulle? Måtte betrakte det hele fra vinduet. Folk i Norge er generelt opptatte med seg og sitt og gidder ikke bruke noe energi på andre, nye. De tenker kun på seg selv. Jeg flytta. Orka ikke sånt.

[Gjest Nanette]

De ser deg som en trussel rett og slett. Det er det samme overalt, ikke bare når det gjelder naboer, men i det store og hele. Er du singel kvinne- uansett alder, og i tillegg ikke så verst å se på, kan du nesten glemme å få nye venner blandt par. Jeg har vært singel i mange år, og har opplevd det utroligste. Kvinner som holder mennene sine i ørene og omtrent nekter dem å snakke med andre damer er ikke noe nytt. Det er igrunnen veldig trist å se på. Jeg er overhodet ikke interessert i opptatte menn, ser ikke på dem som "menn" i det hele tatt, men som mennesker. De er totalt uaktuelle for meg. Det er også trist å se at kvinner stoler så lite på mennene sine- tilogmed etter mange års ekteskap.

Når det gjelder single menn, er saken derimot en helt annen. De har par som venner som den mest selvfølgelige ting. En voksen ungkar får julekurver til jul og blir dullet med av kvinner i ekteskap. Hvor mange par er det ikke som har en slik "evig ungkar" som venn? Han inkluderes i alt.

Utrolig egentlig..

Trodde det var meg det var noe galt med, men er det virkelig sånn det er? Tenk så kjedelig den dagen man kjøper seg hus og flytter, alene. Og på grunn av at man er alene, skal man bli totalt ekskludert fra alt. Tragisk. Hva ER det med samfunnet vårt?

[Gjest Håsslesten]

hva forventer du egentlig? at naboene skal invitere deg på middag eller aktiviteter? høres ut som om du har et ganske normalt naboforhold til naboene dine.

Eh...hem, nå er det forskjell på naboskap rundt om i det ganske land da. Der f.eks. jeg kommer fra er det slett ikke uvanlig å be/bli bedt på middag en gang i blant. Og vi behøver ingen skriftlig invitasjon med dato, klokkeslett og kleskode for å ta en kopp kaffe sammen og skravle litt heller.

Motsetningen finner man vel i Oslo da antar jeg... Der er man visst ikke på hils engang, verken i blokka på østkanten, i panoramaleilighetene på Aker Brygge eller i villastrøkene i Holmenkollåsen, etter hva jeg har hørt.

Og dette trives man med, jaja... (hver sin lyst).

Poenget mitt er: hva er egentlig forskjell på naboer og folk flest ellers?

Kan det ikke finnes like gode vennskapsemner blant naboer som ellers i samfunnet?

Jeg har inntrykk av at Oslofolk går med skylapper ut og inn av blokka si, eller hvor de nå enn bor, og jeg fatter ikke hvorfor det må være slik. I mine øyne er det i hvertfall milevis unna normalt (og en av grunnene til at jeg klokelig styrte unna "strømmen" av folk som på død og liv skal inn der og bosette seg).

[Gjest Gjest]

jeg og mannen bodde også på ett sånt sted i begynnelse av vårt forhold. Vi flyttet pga av naboene var over på terrassen helen veien Vi orker ikke å ha nære relasjoner ved våres naboer. Etterhvert ble det en del utrosksap. Nabo mannen hadde sex med nabo konå... Vi trakk oss unna og bare hilser på folk.

Så ikke sikkert det er noe deg det gale med, men det kan være at enkelte par er ute etter å bli kjente med andre par. Single ønsker å bli kjente med single. Barnefamilier vil bli kjente på med barnefamilier. * de som vil være utro treffer andre som ønsker å være utro osv hehe * Håper du forstår poenget. Ble litt rotete skrevet :-/

[Miranda16]

Jeg synes ikke at du skal ta det personlig. Er ikke så vanlig å være venner med naboene særlig i Oslo.

Å være venninne med naboen kan fort bli ganske slitsomt. Kan du hjelpe meg med ditt og datt, kan jeg låne... Hvis majoriteten har barn og mann som krever sitt på ettermiddag og helg så sier det vil litt seg selv. De fleste av mine venninner er småbarnsforeldre og jobb og vi har svært sporadisk kontakt.

[AnonymBruker]

Dette er akkurat som å høre mitt nabolag på det lille tunet jeg bor. Forskjellen er bare at jeg har en mann. Jeg opplever det samme som deg, de fleste var veldig hyggelige i starten og stoppa for å hilse og snakke. De ville vite litt hvem vi var, hvor vi kom fra etc. Alle hilste og mange slo av en liten prat. Man er jo selvsagt litt nysjerrig på de nye naboene.

Så etter hvert avtok den store imøtekommenheten, og i dag er jeg bare på hils med de aller fleste. Mannen og nabomannen snakker litt sammen, gjerne om ny grill/ny bil etc. Grunnen til at vi ikke snakker så mye tror jeg har lite med meg eller mannen min å gjøre, men mer at de i starten bare var nysjerrige for at kontakten så gikk tilbake til helt normal nabokontakt hvor man hilser, snakker sammen på dugnad og kanskje låner et egg eller en kopp sukker.

Det du beskriver høres for meg ut som et helt vanlig nabolag og en helt vanlig nabokontakt. De hilse i starten for å gjøre et godt inntrykk på deg, og får å få vite litt om hvem denne nye personen vegg i vegg var. Men så legger den effekten seg, og kontakten avtar, helt naturlig. Man går tilbake til å ikke være den spennende nyinflytta men en helt vanglig nabo. De aller fleste vet at det er best å ikke bli venn med naboen, fordi man da kan bli veldig nære om man skulle være uenige/bli uvenner eller at det fort kan bli for invaderende med at den ene alltid oppsøker den andre på verandaen eller ellers når de skal slappe av.

De fleste ønsker ikke å bli venner med naboen. Det hander ikke om at du er singel, at de ser på deg som en trussel eller at de er sjalu etc. Det handler rett og slett om helt normale naboforhold. Du kan tjene litt på å ikke tolke ting ut i fra at du er singel, men også se på at det som skjer deg kunne ha skjedd hvem som helst.

[Gjest Michelle82]

Du er super deilig, og alle damene er redde for at du skal stjele mannen deres.

[AnonymBruker]

Jeg er singel, og har vært det ganske lenge nå - en del år. Syns det er helt greit, men om jeg skulle møte noen er jeg ganske klar for et forhold!

Jeg kjøpte meg en koslig og hyggelig rekkehus-leilighet i sommer. Ferdig å studere og jobber og tjener bra, og syns det var på tide å eie. Lei av å leie. Godt å komme seg inn på boligmarkedet!

Tingen er at rundt meg bor det bare par. De fleste har ikke barn - enda - men noen har babyer eller småbarn.

De fleste som bor her er ganske unge - mot slutten av 20årene eller er i 30-årene et sted. Men noen er i 40 og 50-åra har jeg sett.

Tingen er at alle er ganske avvisende. Eller, akkurat når jeg flyttet inn var alle veldig hyggelige og slo av en prat. Men etterhvert som de damene skjønte at jeg var singel, avviste de meg nesten. Mennene deres pratet mye med meg før, noe som bare var hyggelig, men nå slår de bare av en liten prat om de kommer gående alene.

Ingen av damene er så interessert i å bli kjent.

Føler meg ganske ensom her. Jeg vet at OM jeg hadde hatt en mann, ville jeg blitt mer inkludert.

Tror damene at jeg skal stjele fra de mennene, eller?

Det er iallfall ikke min intensjon. Har ingen interesse for det, og er bare interessert i å ha en godt naboskap.

Tidligere i høst var det dugnad her, og da endte jeg opp med å prate med mennene, siden damene bare var avvisende. Var et par eldre damer som var hyggelige mot meg. Værre med de yngre ...

Damene var hyggelige heeelt til de fant ut at jeg var singel.

Det eneste sosiale som de pleier å finne på er dugnader og sommergrillfester.

Jeg bor faktisk i holmenkollåsen. Naboene akkurat her er på hils, men alle har sitt å gjøre i hverdagen.

Nei, jeg må ikke være venner med de, men det er hyggelig å kunne slå av en prat når man møtes i garasjen eller utenfor huset når man har tid.

Kanskje de er redde for at jeg skal invadere livene deres? Jeg er en rolig dame, så tror ikke det...

Jeg er klassisk pen, så kanskje det er noe med at jeg er singel da ... det tenker jeg.

MEN jeg vil bare ha et godt forhold til naboene mine!

Har et godt forhold til de eldre parene her. De er hyggelige og bryr seg om meg siden jeg bor alene. De sier at jeg må bare si ifra om det er noe.