En veldig masete ny bekjent, hvordan få avstand?

[AnonymBruker]

ja jeg vet det er mange som syns jeg er feig, og det er jeg og. Men jeg klarer ikke være så direkte og ærlig og jeg syns det er helt høl i hue at hun ikke skjønner dette selv at hun ikke kan holde på sånn. Men ja, det skal nok mye til før jeg sier ifra sånn som du foreslår akkurat der, skulle ønske jeg turte men er for feig

Synes ikke du er feig, jeg skjønner godt du kvier deg og ikke har lyst til å si til noen at "duh, ta ti skritt tilbake". Du er jo i en ekstremsituasjon med denne dama.

Ah, men, situasjonen er jo en utmerket mulighet for å utfordre unnvikelsen du føler. Felles venninne er jo enig i at dette må ta slutt, du gir blanke i dama og vil helst at hun skal forsvinne. Du har ingenting å tape på å utfordre "konfrontøren" i deg selv. Har ingen løsning til deg men selv ville jeg brukt situasjonen, når jeg selv ikke har noe å tape på det, på å bli litt mer selvhevdende med slike valser av mennesker som kan dukke opp i livet fra tid til annen.

Lykke til!

[Gjest marianneV]

Tusen takk for svara dere.

Ja jeg får bare ta en dag av gangen nå og se om hun blir like ekstrem når hun bytter stall og vi ikke sees, eller at det ikke blir naturlig at vi sees så ofte som vi gjør nå. Men kjenner jeg henne rett så kommer hun til å være like ekstrem på tlf og vil hjem til meg og ha meg hjem til henne og dra på kino og shopping og skoleting med barna (skole greier er ikke naturlig å spørre venninner om vil bli med på, syns det er helt merkelig at hun tror jeg vil bruke min fritid på å sitte og se på unger synge på en avslutning)

Det er en grunn til at jeg ikke har fått unger enda. Nei, jeg får bare prøve å gli sakte men sikkert unna, og om hun aldri gir seg eller tar hintet så får jeg enten bytte nr eller si ifra på den mest hyggelige måten jeg klarer ja. Orker ikke ha henne i livet mitt, hun er bare en byrde blitt.

[AnonymBruker]

jeg synes litt synd på henne. til tross for at hun er plagsom. og til tross for at jeg har opplevd sånn selv.. hun har sikkert ikke så mange gode venner. nettopp på grunn av at hun ikke har sosiale antenner..

[Gjest marianneV]

Ja, på en måte så er det vel kanskje synd på henne da hun ikke har så mange venner sånn sett, men på en annen måte så burde hun være voksen nok til å skjønne at man ikke skal sluke folk sånn som hun gjør. Jeg føler det er veldig personlig fordi det kun er meg hele døgnet rundt som står i hodet på henne. Og jeg blir irritert når hun ikke er sånn mot andre, men kun meg. Om det gir noen mening.

Hun har bra sosiale antenner sånn sett etter hva jeg ser hvordan hun er med andre, men hun er så intens mot meg og det blir bare ekkelt. Først synes jeg hun var kul og grei å ha med å gjøre, men nå har jeg begynt å virkelig mislike henne sterkt fordi hun skal invadere livet mitt til de grader, og hele døgnet dagen lang.

Jeg tror nok at hun vet at hun invaderer veldig for hun skriver noen ganger at jeg bare må si ifra om hun forstyrrer, men jeg får meg bare ikke til å si "ja faktisk, så forstyrrer du ganske mye" det blir liksom så ekkelt at jeg ikke klarer si det til henne selvom hun faktisk spør. Og den skal jeg ta på min kappe såklart, men bare det at hun spør sier jo litt om at hun faktisk merker det selv at hun går over grensene. Og normale mennesker da vil jo ta avstand fra å være så klengete og masete om de merker selv at de er for pågående, ville jeg tror ihvertfall!

Ja er sikkert fler her som tenker at jeg faktisk da må si ifra til henne siden hun spør men for meg så klarer jeg bare ikke hente den inni meg å si det til en person. Men det er klart, blir det for ille og hun ikke roer seg nå etter hun har byttet stall så må jeg da gi henne litt mere tydeligere hint og mer klartekst så godt jeg kan.

Dette er som å ha en masete gutt som er stormforelska i deg men som du bare syns er ekkel og kvalm om og ikke vil ha noe med å gjøre. Bare at dette er en dame i midten av 30 åra som egentlig ikke burde hatt tid til å jakte på en venninne sånn overhodet.

[Gjest mhm]

Ja, på en måte så er det vel kanskje synd på henne da hun ikke har så mange venner sånn sett, men på en annen måte så burde hun være voksen nok til å skjønne at man ikke skal sluke folk sånn som hun gjør. Jeg føler det er veldig personlig fordi det kun er meg hele døgnet rundt som står i hodet på henne. Og jeg blir irritert når hun ikke er sånn mot andre, men kun meg. Om det gir noen mening.

Hun har bra sosiale antenner sånn sett etter hva jeg ser hvordan hun er med andre, men hun er så intens mot meg og det blir bare ekkelt. Først synes jeg hun var kul og grei å ha med å gjøre, men nå har jeg begynt å virkelig mislike henne sterkt fordi hun skal invadere livet mitt til de grader, og hele døgnet dagen lang.

Jeg tror nok at hun vet at hun invaderer veldig for hun skriver noen ganger at jeg bare må si ifra om hun forstyrrer, men jeg får meg bare ikke til å si "ja faktisk, så forstyrrer du ganske mye" det blir liksom så ekkelt at jeg ikke klarer si det til henne selvom hun faktisk spør. Og den skal jeg ta på min kappe såklart, men bare det at hun spør sier jo litt om at hun faktisk merker det selv at hun går over grensene. Og normale mennesker da vil jo ta avstand fra å være så klengete og masete om de merker selv at de er for pågående, ville jeg tror ihvertfall!

Ja er sikkert fler her som tenker at jeg faktisk da må si ifra til henne siden hun spør men for meg så klarer jeg bare ikke hente den inni meg å si det til en person. Men det er klart, blir det for ille og hun ikke roer seg nå etter hun har byttet stall så må jeg da gi henne litt mere tydeligere hint og mer klartekst så godt jeg kan.

Dette er som å ha en masete gutt som er stormforelska i deg men som du bare syns er ekkel og kvalm om og ikke vil ha noe med å gjøre. Bare at dette er en dame i midten av 30 åra som egentlig ikke burde hatt tid til å jakte på en venninne sånn overhodet.

det må være veldig slitsomt.. Jeg tror kanskje at hun føler seg ensom, at det er et tomrom hos henne eller noe hun savner fra andre mennesker som hun ser akkuratt i deg. Hun har 3 barn + mann men det er vel sånn at når barna blir større, går på skole så klarer de mye på egenhånd og foreldrene har mye bedre tid for seg selv også.. da benytter hun den tida til å sende sms eller ringe til deg hehe

[MalloryK]

Hvordan har det gått?

[AnonymBruker]

Ja, på en måte så er det vel kanskje synd på henne da hun ikke har så mange venner sånn sett, men på en annen måte så burde hun være voksen nok til å skjønne at man ikke skal sluke folk sånn som hun gjør. Jeg føler det er veldig personlig fordi det kun er meg hele døgnet rundt som står i hodet på henne. Og jeg blir irritert når hun ikke er sånn mot andre, men kun meg. Om det gir noen mening.

Hun har bra sosiale antenner sånn sett etter hva jeg ser hvordan hun er med andre, men hun er så intens mot meg og det blir bare ekkelt. Først synes jeg hun var kul og grei å ha med å gjøre, men nå har jeg begynt å virkelig mislike henne sterkt fordi hun skal invadere livet mitt til de grader, og hele døgnet dagen lang.

Jeg tror nok at hun vet at hun invaderer veldig for hun skriver noen ganger at jeg bare må si ifra om hun forstyrrer, men jeg får meg bare ikke til å si "ja faktisk, så forstyrrer du ganske mye" det blir liksom så ekkelt at jeg ikke klarer si det til henne selvom hun faktisk spør. Og den skal jeg ta på min kappe såklart, men bare det at hun spør sier jo litt om at hun faktisk merker det selv at hun går over grensene. Og normale mennesker da vil jo ta avstand fra å være så klengete og masete om de merker selv at de er for pågående, ville jeg tror ihvertfall!

Ja er sikkert fler her som tenker at jeg faktisk da må si ifra til henne siden hun spør men for meg så klarer jeg bare ikke hente den inni meg å si det til en person. Men det er klart, blir det for ille og hun ikke roer seg nå etter hun har byttet stall så må jeg da gi henne litt mere tydeligere hint og mer klartekst så godt jeg kan.

Dette er som å ha en masete gutt som er stormforelska i deg men som du bare syns er ekkel og kvalm om og ikke vil ha noe med å gjøre. Bare at dette er en dame i midten av 30 åra som egentlig ikke burde hatt tid til å jakte på en venninne sånn overhodet.

Du tuller nå, ikke sant? Hun har faktisk gitt deg en helt åpen mulighet til å si at det kanskje blir litt mye, og allikevel har du ikke klart å si i fra? Jeg skjønner at hun er plagsom, men er hun så plagsom som du sier, så må du faktisk sette foten ned. Og det kan faktisk gjøres på en ålreit måte. Sånn det er nå, kan det være at du en dag eksploderer fullstendig og blir skikkelig slem mot henne i steden, når det endelig sprekker for deg. Og det er mye verre enn om du sier ifra nå, for hun har ingen mulighet til å se det komme så lenge du ikke engang klarer å svare ærlig på direkte spørsmål fra henne om hun forstyrrer deg!? Jeg kjenner jeg blir litt matt over din egen tiltaksløshet ifht situasjonen også. Sorry asså, det er ikke vondt ment. Jeg syns bare at man har ansvar for seg selv og sitt eget liv. Føler man seg direkte trakassert og forfulgt av et annet menneske, så gir man klar beskjed.

Neste gang hun skriver "Du må bare si i fra om jeg forstyrrer", så svarer du ganske enkelt: "Takk for at du sier det :-) For sannheten er at det blir litt for mange sms og oppringninger fra deg i løpet av en dag, og jeg blir litt stresset av at det piper og kimer i telefonen min hele tiden. Så jeg hadde satt stor pris på om du bare sender sms og ringer dersom det er noe spesielt du vil. Håper du forstår at det ikke er vondt ment Ha en fin dag! :-)"

Snillere tror jeg nesten ikke det går an å si det, og allikevel være rimelig klar på at det er på tide at hun roer seg ned noen hakk.

Såpass klarer du vel å få deg til å skrive?!