Hvor lenge er det normalt?

[Gjest Wanted]

.. At barnet er "mammadalt"?

Har en sønn på nærmere 2 år og han har alltid vært super mammadalt og elsker å være med meg. Noe jeg selvfølgelig synes er veldig stas. Det er jo så herlig å få bekreftelse fra disse små menneskene.

Men tingen er også den at jeg kan bli veldig sliten. Det er bare jeg som er god nok til å lekes med. Det er bare jeg som får løfte han, det er bare jeg som får legge han and so on. Kan liste opp hundre punkter. Selvsagt kommer pappaen inn i bildet flere ganger, men da blir han alltid hysterisk og kaster seg rundt mens han gråter og gråter.

Jeg har jo lest og hørt fra andre at det er helt normalt at barnet i starten er "mest glad i mamma".

Men hvor lenge da???? frustrert!!!

[Gjest Bomullsdott]

Jeg er 17 år og fremdeles mammadalt. :gjeiper:

[Gjest Annaires]

Frøkna her på 2,5 er mammadalt, men pappan steller, trøster og legger alikevel. Det er jo viktig å vise henne at pappa er en likeverdig omsorgsperson. Samme med besteforeldrene.

Du har jo gjort deg selv en bjørnetjeneste ved å gjøre sønnen din så avhengig av deg at ingen andre duger...

Hvor lenge de er mammadalt varierer sikkert.

[Gjest Wanted]

Frøkna her på 2,5 er mammadalt, men pappan steller, trøster og legger alikevel. Det er jo viktig å vise henne at pappa er en likeverdig omsorgsperson. Samme med besteforeldrene.

Du har jo gjort deg selv en bjørnetjeneste ved å gjøre sønnen din så avhengig av deg at ingen andre duger...

Hvor lenge de er mammadalt varierer sikkert.

Unnskyld?

Jeg har forsøkt å la pappaen gjøre så mye som mulig, og vi praktiserer lik fordeling, det er bare det at det er mye skrik og tårer hver gang pappa trår til. Derfor lurte jeg på hvor lenge dette er normalt. Og jada, jeg vet at alle barn er ulike, men var likevel interessert i å høre om andres erfaringer.

Vi har forresten ingen besteforeldre eller annen familie i nærheten, så jeg er klar over at dette nok også er noe av grunnen.

Men om du ikke har bedre ting å komme med enn å svare på den måten så..

[Gjest imli]

Eg har også ein gut på 2 år som er veldig mammadalt. Ingen andre enn eg som duger når det er noko Veit ikkje kvifor det er slik, eg har jo gjort akkurat dei same ting med eldstemann, som ikkje er slik i det heile tatt. Trur det mest handlar om tilfeldigheitar. Eg uroar meg ikkje, reknar med det går over

[Mamma1]

Samme her. Kun jeg er bra nok. Det går over:-)

[Gjest Gjest]

Min jente er 2,5 år. Jeg kan ikke gå på do, ikke på kjøkkenet, jeg må være ved hennes side hele tiden. Når pappan tar henne er det intens hyling. Når jeg dusjer, sitter hun og ser på og gir råd om såpe og sjampo. Når jeg blar i avisen, kommer hun med Albert åberg. Når jeg rydder på kjøkkenet eller lager mat, sitter hun på benken og glor på meg. Slik har det alltid vært.

[Gjest Annaires]

I fare for å bli halshugd,,,

Dere som har det slik at pappaen ikke får ta noe del i barnet, og barnet bare hyler når det er pappa, ikke mamma som skal ordne noe. Har dere virkelig, da mener jeg VIRKELIG, lagt til rette for at han skal være likeverdig for barnet?

Har en følelse av at de mammaene som "klager" på at barnet er mammadalt ofte egentlig liker å være den prioriterte forelderen. Og at pappan bare duger når de først er slitne pga problematisk legging o.l.

[Gjest imli]

I fare for å bli halshugd,,,

Dere som har det slik at pappaen ikke får ta noe del i barnet, og barnet bare hyler når det er pappa, ikke mamma som skal ordne noe. Har dere virkelig, da mener jeg VIRKELIG, lagt til rette for at han skal være likeverdig for barnet?

Har en følelse av at de mammaene som "klager" på at barnet er mammadalt ofte egentlig liker å være den prioriterte forelderen. Og at pappan bare duger når de først er slitne pga problematisk legging o.l.

Kan berre svare for meg sjølv, men her var ikkje pappaen spesielt interessert i ungane. Han kunne leike med dei og sånt, men den daglege omsorgen meldte han seg ut av (og ja, eg prøvde verkeleg å få han meir på banen, men han hadde andre interesser, for å seie det slik). Me blei skilt då minstemann var 8 mnd, så klart det er naturleg at han har best forhold til meg.

[Gjest Gjest]

I fare for å bli halshugd,,,

Dere som har det slik at pappaen ikke får ta noe del i barnet, og barnet bare hyler når det er pappa, ikke mamma som skal ordne noe. Har dere virkelig, da mener jeg VIRKELIG, lagt til rette for at han skal være likeverdig for barnet?

Har en følelse av at de mammaene som "klager" på at barnet er mammadalt ofte egentlig liker å være den prioriterte forelderen. Og at pappan bare duger når de først er slitne pga problematisk legging o.l.

Tja - mor ammer. Natt og dag. Mor har lengst permisjon. Det er vel derfor det blir slik?

[Gjest Wanted]

I fare for å bli halshugd,,,

Dere som har det slik at pappaen ikke får ta noe del i barnet, og barnet bare hyler når det er pappa, ikke mamma som skal ordne noe. Har dere virkelig, da mener jeg VIRKELIG, lagt til rette for at han skal være likeverdig for barnet?

Har en følelse av at de mammaene som "klager" på at barnet er mammadalt ofte egentlig liker å være den prioriterte forelderen. Og at pappan bare duger når de først er slitne pga problematisk legging o.l.

Ja, da må jeg halshugge deg!!! :kjefte:

Det er da helt naturlig at mor tilbringer mer tid med barnet når det er lite? Kanskje ikke bare naturlig, men også vanlig og normalt. Mor pleier å ha lengst permisjon og ammer barnet de første 6-12 mnd. Far kommer muligens hjem fra jobb kl 16.00, og barnet skal legge seg kl 18.30.

Du kan jo gjøre matematikken selv dersom mor er hjemme med barnet i ca 1 år uten at barnet har annen familie rundt seg.

Pappaen får selvfølgelig ta like mye del i barnet, men det er blitt slik av naturlige årsaker at jeg ofte tok meg mer av stell, mating og diverse.

Nå som barnet er større, så tar vi va omtrent like mye. Det er til og med pappaen som leverer og henter i bhg.

Og noen dager i uken studerer jeg så sent at jeg ikke får se barnet mitt disse dagene i det hele tatt.

Tror ikke at du helt skjønner hva du snakker om når det kommer til årsakene du tror ligger til grunne.