Savner henne, venninne...

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg savner. Det er tomt uten henne, vi hadde tre uker sammen nå i høst og nå sitter vi 200 mil fra hverandre.

Vi kan være stille sammen, vi kan være kryptisk og irriterte, vi har det morsomt, vi forstår hverandres behov.

Og nå savner jeg henne. Tre uker der vi delte samme seng flere netter når vi lå på hotell. Vi spiste oss mette, men jeg gikk alene og spiste frokost da hun ikke liker å spise så tidlig. Koset meg masse.

Etter ferien dro vi hjem til henne, og kom i prat både om å starte firma sammen, diskuterte hvordan vi ville fungert sammen, men har lagt planene litt på is en liten stund pga markedet nå.

Vi snakket også om å flytte sammen, men i hver sin boenhet. Vi har til dags dato ikke falt for samme mann, selv om vi har likt hverandres menn.

Nå er vi begge single, hun er skilt og jeg er bare litt skadeskutt.

Men om vi virkeliggjør planene og flytter og jobber sammen, vil ikke menn føle seg utenfor og begynne å skape splitt og hersk? Men vi vil lett avsløre det eller blir det for trangt for en mann å måtte leve sammen med to sterke kvinner, dele bofelleskap mens man dater og kanskje føle seg litt utenfor?

Hva hvis hun finner en jeg ikke liker, og jeg føler meg forlatt?

Men først og fremst, vil noen mann godta å leve så tett på to sterke kvinner?

[AnonymBruker]

Du bør være forberedt på at menn vil forvente trekant med et slikt opplegg.

[Roo]

Min erfaring som samboer med venninne er IKKE bra. Vi var bestevenner og alt var en dans på roser før vi flyttet sammen. Vi begynte å krangle om alt fra oppvask til støy/besøk i de sene nattetimer på en hverdag..

Dog var vi pur unge, but still... Jeg ville tenkt meg godt om. Det er STOR forskjell på å være under samme tak i tre uker, kontra det å faktisk bo sammen permanent.

Man blir lei av "alle" om det blir for intenst.

Får jeg spørre hvor gamle dere er?

[AnonymBruker]

Du bør være forberedt på at menn vil forvente trekant med et slikt opplegg.

Ja, men vi er ikke bifile. Grunnen til at vi deler seng når vi sover på hotell er for å slippe å betale dobbel pris. Det er jo kun duster av menn som vil føle at trekant er naturlig hvis han elsker en kvinne?

Ts

[AnonymBruker]

Min erfaring som samboer med venninne er IKKE bra. Vi var bestevenner og alt var en dans på roser før vi flyttet sammen. Vi begynte å krangle om alt fra oppvask til støy/besøk i de sene nattetimer på en hverdag..

Dog var vi pur unge, but still... Jeg ville tenkt meg godt om. Det er STOR forskjell på å være under samme tak i tre uker, kontra det å faktisk bo sammen permanent.

Man blir lei av "alle" om det blir for intenst.

Får jeg spørre hvor gamle dere er?

Vi er åttiåtte år gamle tilsammen. Alså cirka førtifire.

Du har rett, men hvordan ville en mann taklet det hvis han ble en del av oss to og den ene var singel?

Jeg vet ikke, fordi vi begge er bevisste på at mannen i begge vårt liv ikke er her.

Hva hvis vi aldri møter noen den rette mer?

Skal vi møtes når vi er for gammel til å ha det morsomt sammen? På gamlehjemmet?

Vi bestemte oss tidlig og lagde en avtale når vi var barn, vi skulle gi siste dødshjelp hvis den andre så ut til å bli skadet og hadde smerter, men vi gjorde det aldri når det skjedde.

Vi har ikke hatt kontakt de årene jeg ble hippie og hun ble velutdannet. Mest på grunn av mine holdninger den gang til strebere.

Men vi tok opp kontakten, og den har vært pleiet sporadisk mens årene har gått. De siste årene har vi hatt mer kontakt enn før, selv om vi er forskjellig som dagen er lang.

Hun vet at jeg kan ha hippiefaktorer par ganger i året. Da er jeg ikke erotisk men sender henne kort i posten stemplet, i fra horestøket på Istedgade 1980.

Hva er egentlig problemet med å bo sammen, å starte firma sammen er hakket verre eller er det ikke? Da blander man økonomi inn i vennskap, og hva er bedre enn det?

ts

[Sissa]

Mamman til typen bor med en venninne, og det virker ikke som det er noe problem.

Om de skal til mannfolk, drar den ene ut så den andre får være i fred, eller så drar de ut med mannfolket..

[Roo]

For å snu litt på det, jeg ville aldri flyttet inn med kjæresten min og hans kompis. Ser for meg at det er belastende for både privatliv og parliv. Dog er det jo par som lever lykkelig sammen uten å være samboere. Gøy at ikke alle er like Selv om dere nå er single så kan jo det forandre seg. Dere har jo sikkert bedre utgangspunkt ift om dere hadde vært 17 år. Dere er voksne og kjenner hverandre godt.

Hvorfor kan dere ikke feks være naboer istedenfor? Og drive business sammen? På den måten kan dere jo henge sammen som "erteris" når dere vil, samtidig som dere har muligheten til å gå hvert til sitt ved behov. Jeg synes det høres heftig ut å dele både arbeidsplass og bolig.

Men det høres nå ut som du har tenkt mye på dette, og egentlig har bestemt deg!? Alt i alt så er det jo deres avgjørelse

[Shinana]

Hei TS!

Først av alt; ALDRI start firma sammen med en venn! Sjansene for at det ikke vil gå bra er svært store. Ufattelig mange eksempler på at man da mister hverandre som venner. Så mitt råd er å se bort ifra den planen, og heller fokusere på å være venner i fremtiden.

Om dere velger å bo sammen så kan det sikkert gå bra det, men det blir nok vanskelig for de mennene som evt. våger å komme inn i bildet. Det går vel fint an å være nære venner uten å bo under samme tak? Hvis der ikke er andre følelser inne i bildet da, men det vil i så fall være en annen historie.

Endret 12. oktober 2011 av Shinana