Som lyn fra klar himmel..

[AnonymBruker]

Cirka ett år siden jeg flyttet inn til kjæresten min som bodde i en annen by enn meg. Vi har alltid hatt det supert på så og si alle plan. Han er så behagelig å være sammen med, vi har samme drømmer. Hadde allerede kjøpt drømmehuset som vi har pusset opp til vårt eget og hadde begynt på å prøve å bli gravide. Men så er det jo en bakside av "gullmedaljen", og det er at jeg har barn fra et tidligere forhold. Selv om jeg hadde hovedomsorgen og hadde bestemmelsesrett mtp. flytting, så stevnet han meg og vant rettsaken. Ergo har jeg vært uten min 3,5 år gamle datter i nesten ett år nå. Planen min var å gjenopprette saken til våren, da jenta ikke takler å bo hos sin far.. Samtidig tenker jeg.. Hva om jeg taper saken igjen? Da er det jo naturlig at jeg flytter tilbake til gamleplassen...

Og det er DER bruddet startet. Kjæresten(eller eksen nå da) vil ikke være med meg. Han skal bo i byen sin, pga. omgangskretsen hans, pga. jobben hans, pga. dårlig samarbeid og mye krangling med barnefar. I hans verden skal et voksent menneskes behov gå foran en liten jentes behov. Det har gnaget i meg lenge. Diskusjonen startet igår kveld da jeg tok opp at jeg følte meg usikker på det å bli gravid nå, i forhold til dersom jeg taper rettsaken nå. Det skjønte han ikke...

Jeg kan ikke være sammen med en mann som ikke klarer å sette seg inn i små barns behov, og som er ufattelig selvsentrisk som voksen person.

Jeg elsker ham, forguder ham.. Han er verdens herligste mann.. Men så er det den lille feilen der.. Synd og trist. Har jeg gjort det rette? En del av meg er lettet, og jeg gleder meg til å se jenta mi igjen. Men en annen del av meg gjør meg usikker. Jeg mister ikke ham, men mange gode venner jeg har fått gjennom ham, en fantastisk svigerfamilie. Og jenta mi mister mye av vennene sine hun har fått gjennom han. Hun har også blitt knyttet til ham.

[Gjest Regza]

.

Endret 8. april 2012 av Regza

[AnonymBruker]

Godt å høre at noen skjønner valget mitt. I tidligere forhold(med jentas far btw.) så har jeg vært svak, og gått inn i forholdet gang på gang på gang.. Mest fordi han maste og tryglet. Det gjør ikke min nåværende mann/eks. Og godt er det.. For innerst inn vet jeg at jeg har gjort det rette.. Selv om det gjør vondt, fordi jeg elsker ham. Toppen av det hele hadde jo vært om jeg faktisk var gravid nå, da vi har vært prøvere i en-to måneder.. Huff, som jeg roter til livet mitt.

[lulle]

Jeg syns at den av dere med mest tungtveiende grunner skal flytte på seg. Med mindre han har alvorlig sykeforeldre/omgangskrets eller andre tungveiende grunner, syns jeg samværet med datteren din teller mest. Jeg syns du kunne ventet med å gjøre det slutt til du hadde alle kortene på bordet. Synes du handlet overilt og lurer dermed på om dette er et karaktertrekk hos deg eller en engangshendelse.

[AnonymBruker]

Alle kortene på bordet? Hva mener du med det?

Det å ta opp en sak for retten vil koste meg mellom 20-40 000, og dersom jeg taper må jeg dekke den andre partens utgifter. Jeg holder enda på å betale på kostnadene for sist rettsrunde. Jeg er ikke rik. Hvis det var det du mente da?

[lulle]

Alle kortene på bordet? Hva mener du med det?

Det å ta opp en sak for retten vil koste meg mellom 20-40 000, og dersom jeg taper må jeg dekke den andre partens utgifter. Jeg holder enda på å betale på kostnadene for sist rettsrunde. Jeg er ikke rik. Hvis det var det du mente da?

Kanskje jeg misforstod? Jeg forstod det sånn at du skulle til sak uansett, men det er kanskje sånn at du får barnet tilbake/samvær, uten rettsak om du flytter?

[AnonymBruker]

Ja, jeg får barnet tilbake ved delt bosted dersom jeg flytter.

[lulle]

Ja, jeg får barnet tilbake ved delt bosted dersom jeg flytter.

Men i åpningsinnlegget ditt skriver du at du skal gå til ankesak. Jeg tok utgangspunkt i det. Da syns jeg du skulle gjort det, og sett utfallet før du gjør det slutt. Du må jo ha tenkt litt gjennom saker og ting i og med at du vurderer å få ett nytt barn, samtidig som du ikke har samvær med datteren som du allerede har... Du høres litt impulsiv ut.

[AnonymBruker]

Mulig jeg uttrykte meg litt feilaktig. Planen er å gå til ankesak, men denne blir jo lagt på is nå. Det er jo en risiko å tape i retten for andre gang. Da risikerer jeg å sittte med en gjeld opp imot hundre tusen tilsammen.

Det som var hovedgrunnen til bruddet var hans manglende forståelse for hvordan det er å være bort fra barnet sitt såpass lenge av gangen, og bare se henne annenhver helg. Jeg føler han vil ha barn med meg kun for å få meg til å bli hos ham. Jeg trenger en mann som er villig til å se et lite barns perspektiv, og legge unna sine voksne behov. Vi voksne er tilpasningsdyktige, og det ergrer meg at barnet er det som må komme som andre prioritering. Jeg føler at hele forholdet blir satt på vent, dersom han velger å gjøre det slutt med meg dersom jeg taper saken.

Og ja, jeg er nok litt impulsiv av meg, men magefølelsen innerst inne sier dette er det riktige.

[lulle]

Mulig jeg uttrykte meg litt feilaktig. Planen er å gå til ankesak, men denne blir jo lagt på is nå. Det er jo en risiko å tape i retten for andre gang. Da risikerer jeg å sittte med en gjeld opp imot hundre tusen tilsammen.

Det som var hovedgrunnen til bruddet var hans manglende forståelse for hvordan det er å være bort fra barnet sitt såpass lenge av gangen, og bare se henne annenhver helg. Jeg føler han vil ha barn med meg kun for å få meg til å bli hos ham. Jeg trenger en mann som er villig til å se et lite barns perspektiv, og legge unna sine voksne behov. Vi voksne er tilpasningsdyktige, og det ergrer meg at barnet er det som må komme som andre prioritering. Jeg føler at hele forholdet blir satt på vent, dersom han velger å gjøre det slutt med meg dersom jeg taper saken.

Og ja, jeg er nok litt impulsiv av meg, men magefølelsen innerst inne sier dette er det riktige.

Da skjønner jeg bedre :-) Hadde gjort det samme selv hvis jeg fikk følelsen av at "mannen min" ikke ville stå på min side last og brast.

[micromaya]

JA. Jeg synes du har gjort det helt rette! La for all del datteren din kommer foran en mann som allerede nå viser at han ikke er villig til å stå last og brast ved din side!

(Snakker av dyrekjøpt erfaring)

[Gjest Pia]

Synes du har gjort det riktige. Barna kommer alltid først.

[AnonymBruker]

Har hatt kaffebesøk av en god vennine. Har fått pratet litt med henne, og nå er jeg enda sikrere i min sak. Hurra for gode, støttende og direktetalende venniner:)

Men i hvilken ende begynner man? Per idag har jeg ingen fast jobb(Lånekassen forsørger meg, men det er jo ikke snakk om mye), jeg har ingen leilighet(leiemarkedet i byen jeg flytter til er dyrt og vanskelig).. Jeg har jo et lass av møbler her.. Hvor skal jeg gjøre av det i mellomtiden? Jeg har fått tilbud om å bo hos flere venniner, men hva med de helgene jeg har jenta mi? Hun kan vel ikke bo på sofaen hos dem. Jeg har også lovt å ha henne en ukes tid når pappaen skal på et seminar..

Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne. Gruer meg til å fortelle familien min om dette.