Gjest hermine Skrevet 9. oktober 2011 #21 Skrevet 9. oktober 2011 Tok ikke noe av det du skrev som kritikk Siden det virker som du vet noe om dette... Hvorfor ser ikke barnevernet på fars omsorgsevne? Er ikke det naturlig at de gjør det da han er en av barnas omsorgspersoner? Ser den med far som rusmisbruker, men hvordan skal mor da hindre samvær, rettensvei? Det eneste som ikke kan brukes mot deg er at du stopper samværet etter å ha gått rettens vei. Siden far ikke står med hovedomsorgen ser ikke barnevernet på fars evne. Dvs, de kan mene han er uskikket etter f.eks en bekymringsmelding rettet mot far, men det er du som innkalles. Du vil informeres og ballen kastes til deg. De kan nok tipse deg ang videre gang også. Jeg ville tatt kontakt med advokat først og fremst og også kontaktet helsestasjon. De har kanskje noen barna kan prate med. Ofte må begge foreldrene samtykke men helsesøster f.eks kan barnet selv oppsøke uten å spørre foreldre;)Det du også kan gjøre er nok å be om bekreftelse fra far om psykologi time til sønnen. Nekter han kan du ta det via barnevernet så kan de hjelpe deg på den måten;) Da stilles i et svært dårlig lys!
MaxUflax Skrevet 9. oktober 2011 #22 Skrevet 9. oktober 2011 Å, ellers, så mener jeg at det burde vert skuddpremie på fjotte-fedre, og onde stemødre!! Burde det ikke stått ; "Å, ellers, så mener jeg at det burde vert skuddpremie på fjotte-fedre/mødre, og onde stemødre/fedre!!" Dette går begge veier vettu. Sånn om saken er det vel på tide for mor å besøke far, OG stemor å høre hva som skjer?? Kanskje forklare stemor noe hun ikke har fått beskjed videre fra far om ang klager fks?? Ikke vet jeg, men kan ikke understreke nok hvor viktig kommunikasjon kan være, spesielt når man leser denne saken. Få til en dialog med far og stemor, hør de ut først, si dine ting som blir fortalt til henne og sett krav til henne. Det kan du faktisk da du har omsorg for barna.
Ariam Skrevet 9. oktober 2011 Forfatter #23 Skrevet 9. oktober 2011 Det eneste som ikke kan brukes mot deg er at du stopper samværet etter å ha gått rettens vei. Siden far ikke står med hovedomsorgen ser ikke barnevernet på fars evne. Dvs, de kan mene han er uskikket etter f.eks en bekymringsmelding rettet mot far, men det er du som innkalles. Du vil informeres og ballen kastes til deg. De kan nok tipse deg ang videre gang også. Jeg ville tatt kontakt med advokat først og fremst og også kontaktet helsestasjon. De har kanskje noen barna kan prate med. Ofte må begge foreldrene samtykke men helsesøster f.eks kan barnet selv oppsøke uten å spørre foreldre;)Det du også kan gjøre er nok å be om bekreftelse fra far om psykologi time til sønnen. Nekter han kan du ta det via barnevernet så kan de hjelpe deg på den måten;) Da stilles i et svært dårlig lys! Takk for svar. Syns fremdeles det er rart at barnevernet ikke ser på begge foreldrenes omsorgsevne, men hvis det er slik at far ikke blir sett på så er det vel heller ikke noe poeng i å kontakte barnevernet i første omgang? Uansett så ma jeg gjøre noe, klarer ikke helt å se hva riktig ennå men.. Dette er allefall noe som jeg tenker mer og mer på, og som jeg ikke kommer til å slå meg til ro med før jeg kommer fram til en løsning. Lurer på å skrive en mail/sms e.l. til far, og legge fram bekymringen min på en saklig måte. Men det spørs om jeg kommer noen vei med det?
Ariam Skrevet 9. oktober 2011 Forfatter #24 Skrevet 9. oktober 2011 Burde det ikke stått ; "Å, ellers, så mener jeg at det burde vert skuddpremie på fjotte-fedre/mødre, og onde stemødre/fedre!!" Dette går begge veier vettu. Sånn om saken er det vel på tide for mor å besøke far, OG stemor å høre hva som skjer?? Kanskje forklare stemor noe hun ikke har fått beskjed videre fra far om ang klager fks?? Ikke vet jeg, men kan ikke understreke nok hvor viktig kommunikasjon kan være, spesielt når man leser denne saken. Få til en dialog med far og stemor, hør de ut først, si dine ting som blir fortalt til henne og sett krav til henne. Det kan du faktisk da du har omsorg for barna. Vi har vært i dialog, med en tredjepart. Men det er et par år siden nå. Desverre så ønsker ikke stemor dette. Har fått tilbud fra fam.vern kontoret om at vi kan sitte sammen alle tre. Men det var ikke aktuelt fra stemors side. Så desverre så kommer jeg ikke noen vei der. Og å treffe stemor uten tredjepart ønsker ikke jeg, da det sansynligvis ender med at jeg blir fullstendig overkjørt siden stemor er svært "dyktig" å uttrykke seg verbalt uten at man kommer til ordet selv.
Gjest hermine Skrevet 9. oktober 2011 #25 Skrevet 9. oktober 2011 Takk for svar. Syns fremdeles det er rart at barnevernet ikke ser på begge foreldrenes omsorgsevne, men hvis det er slik at far ikke blir sett på så er det vel heller ikke noe poeng i å kontakte barnevernet i første omgang? Uansett så ma jeg gjøre noe, klarer ikke helt å se hva riktig ennå men.. Dette er allefall noe som jeg tenker mer og mer på, og som jeg ikke kommer til å slå meg til ro med før jeg kommer fram til en løsning. Lurer på å skrive en mail/sms e.l. til far, og legge fram bekymringen min på en saklig måte. Men det spørs om jeg kommer noen vei med det? Prøv skriv han en saklig mail hvor du ikke kritiserer for mye, men rett og slett sier at noe må gjøres for barnet sin del. Og spør han deretter hvilke tiltak som bør settes i gang. Slik kaster du ballen litt til han og får også svart på hvitt hva han mener om saken. Jeg ville ringt barnevernet og tatt en uformell prat med dem hva slags rettigheter dette barnet har. Det du må huske på at de svarene du får er etter barnevernloven og ikke barneloven. Ifølge barnevernloven skal du nekte samvær, ifølge barneloven er det ulovlig trenering siden du ikke har noen rettskjennelse på det.
Ariam Skrevet 9. oktober 2011 Forfatter #26 Skrevet 9. oktober 2011 Prøv skriv han en saklig mail hvor du ikke kritiserer for mye, men rett og slett sier at noe må gjøres for barnet sin del. Og spør han deretter hvilke tiltak som bør settes i gang. Slik kaster du ballen litt til han og får også svart på hvitt hva han mener om saken. Jeg ville ringt barnevernet og tatt en uformell prat med dem hva slags rettigheter dette barnet har. Det du må huske på at de svarene du får er etter barnevernloven og ikke barneloven. Ifølge barnevernloven skal du nekte samvær, ifølge barneloven er det ulovlig trenering siden du ikke har noen rettskjennelse på det. Skal forsøke det med mail, men tror desverre ikke det kommer så mye konstuktivt ut av det. Men det er verdt et forsøk i allefall. Og et "bevis" som jeg senere kan vise til hvis samværet ikke kan gjennomføres som normalt. Tror også jeg skal ringe barnevernet, og bare prate med de. Fint at du gjør meg oppmerksom på hvilken lov jeg må tenke ut fra når jeg prater med de. Men et annet spm, hvilken evt lov forholder fam.vern kontoret seg til?? Har fått anbefalinger fra de en gang tiligere om å holde barna hjemme i forbindelse med en episode hvor far og jeg ikke var enige om at barna trengte en "pause". Vet de bare er et rådgivende/meklende organ uten myndighet. Var det feil av meg å høre på dem, og kan det brukes mot meg senere?
MaxUflax Skrevet 9. oktober 2011 #27 Skrevet 9. oktober 2011 Vi har vært i dialog, med en tredjepart. Men det er et par år siden nå. Desverre så ønsker ikke stemor dette. Har fått tilbud fra fam.vern kontoret om at vi kan sitte sammen alle tre. Men det var ikke aktuelt fra stemors side. Så desverre så kommer jeg ikke noen vei der. Og å treffe stemor uten tredjepart ønsker ikke jeg, da det sansynligvis ender med at jeg blir fullstendig overkjørt siden stemor er svært "dyktig" å uttrykke seg verbalt uten at man kommer til ordet selv. Så det kan like godt ha seg at far i dette tilfellet ikke selv har myndighet da? Klart stemor er problemet slik saken er å lese her. håper du finner løsning, men trist at far må miste kontakt med barna pga en slik kvinne. Barnevernet er absolutt veien å gå her å få fra at stemor er problemet og ikke far. Lykke til
Gjest hermine Skrevet 9. oktober 2011 #28 Skrevet 9. oktober 2011 Skal forsøke det med mail, men tror desverre ikke det kommer så mye konstuktivt ut av det. Men det er verdt et forsøk i allefall. Og et "bevis" som jeg senere kan vise til hvis samværet ikke kan gjennomføres som normalt. Tror også jeg skal ringe barnevernet, og bare prate med de. Fint at du gjør meg oppmerksom på hvilken lov jeg må tenke ut fra når jeg prater med de. Men et annet spm, hvilken evt lov forholder fam.vern kontoret seg til?? Har fått anbefalinger fra de en gang tiligere om å holde barna hjemme i forbindelse med en episode hvor far og jeg ikke var enige om at barna trengte en "pause". Vet de bare er et rådgivende/meklende organ uten myndighet. Var det feil av meg å høre på dem, og kan det brukes mot meg senere? I en evt. rettsak ville nok faren brukt det mot deg ja, men om det hadde hatt noen hensikt er vanskelig svare på. Så lenge der ikke er et mønster tror jeg ikke retten vektlegger slike engangstilfeller. Barna har også noe de skulle ha sagt når de er over 7 år. Barneloven, som omhandler barnas rett til samvær er hva FVK forholder seg til. Også den loven prøver sikre barna mot skadelig samvær, men desverre ser en ofte at retten til samvær med begge foreldrene er sterkere.
Ariam Skrevet 9. oktober 2011 Forfatter #29 Skrevet 9. oktober 2011 Så det kan like godt ha seg at far i dette tilfellet ikke selv har myndighet da? Klart stemor er problemet slik saken er å lese her. håper du finner løsning, men trist at far må miste kontakt med barna pga en slik kvinne. Barnevernet er absolutt veien å gå her å få fra at stemor er problemet og ikke far. Lykke til Der slo du spikeren midt på hodet... Far har ingen myndighet(uten at jeg er flue på veggen og vet dette sikkert...), men barna forteller at "far er redd for å få kjeft av stemor.. derfor støtter han oss ikke" Ja det er veldig trist at far mister kontakten med barna, og jeg tror desverre ikke han ser det selv før det er for sent. Og tar jeg kontakt med barnevernet legger jeg selvsagt vekt på at stemor er problemet, selv om far også er det siden han ikke står opp for barna sine.
Gjest hermine Skrevet 9. oktober 2011 #30 Skrevet 9. oktober 2011 Der slo du spikeren midt på hodet... Far har ingen myndighet(uten at jeg er flue på veggen og vet dette sikkert...), men barna forteller at "far er redd for å få kjeft av stemor.. derfor støtter han oss ikke" Ja det er veldig trist at far mister kontakten med barna, og jeg tror desverre ikke han ser det selv før det er for sent. Og tar jeg kontakt med barnevernet legger jeg selvsagt vekt på at stemor er problemet, selv om far også er det siden han ikke står opp for barna sine. For en utrolig tøffel! Og for en utrolig ekkel kvinne denne stemoren er. Skjønner ikke hva som foregår i hodet til et slikt menneske. Hadde det kommet en mann inn i dette huset som hadde kalt barna mine og oppført seg sånn hadde han vært ute ganske kjapt;) Lykke til. Håper barnevernet kan hjelpe deg noe. De kan kanskje være behjelpelig med å finne noen som kan prate med barna. Etter de er 7 år har de rett til å bli hørt. Dette står i loven og den rettigheten kan ikke faren ta fra dem ved å nekte dem. Foreldreansvar eller ei;)
Ariam Skrevet 9. oktober 2011 Forfatter #31 Skrevet 9. oktober 2011 For en utrolig tøffel! Og for en utrolig ekkel kvinne denne stemoren er. Skjønner ikke hva som foregår i hodet til et slikt menneske. Hadde det kommet en mann inn i dette huset som hadde kalt barna mine og oppført seg sånn hadde han vært ute ganske kjapt;) Lykke til. Håper barnevernet kan hjelpe deg noe. De kan kanskje være behjelpelig med å finne noen som kan prate med barna. Etter de er 7 år har de rett til å bli hørt. Dette står i loven og den rettigheten kan ikke faren ta fra dem ved å nekte dem. Foreldreansvar eller ei;) Tusen takk for støtten folkens, det er godt å høre at andre også ser det jeg ser(selv om dere bare har den ene siden av saken..) Men det er svært vondt å stå i denne situasjonen som mamma, fordi jeg ønsker jo selvsagt barnas beste og er sååå redd for å gjøre noe feil, ikke gjøre nok osv. Jeg var til og med hos psykolog selv for noen år siden fordi jeg slet med problemer ang far og stemor, hun hjalp masse selv om jeg bare pratet med henne to ganger.
Ariam Skrevet 10. oktober 2011 Forfatter #32 Skrevet 10. oktober 2011 En liten oppdatering... Har i dag vært i kontakt med barnevernet, og de forsto godt hvorfor jeg kontaktet dem. Men de følte at jeg burde prøve andre veier først. Fikk forslag om å kontakte barn- og familie team i kommunen, noe jeg også gjorde. På BFT mente de at det var min plikt som mor og hovedomsorgsgiver til barna og skjerme dem fra det jeg anså som skadelig samvær, dette i følge barneloven, og at det evt var opp til far å gå til sak mot meg, for å da bevise at hjemmet var trygt og godt nok for barna. De så jo selvsagt konflikten med at samme lov også pålegger meg som bostedsforelder å sørge for at barna fikk samvær med begge foreldrene sine. Og at jeg i mellomtiden kunne bestemme at far gjerne kunne ha samvær med barna, men at det skulle skje uten at de skulle behøve å være med stemor. Ble også enig med BFT at jeg skulle sende en saklig mail til far, og se hva han mente vi burde gjøre.Mail er derfor sent, ikke noe svar fra far ennå... Har bestemt meg for at jeg ikke kommer til å la far gjennomføre vanlig samvær denne uken, samtidig som jeg selvsagt avventer hans eventulle svar på min henvendelse. Igjen , tusen takk for støtten og rådene jeg fikk i går TS 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå