Behandling av depresjon

[AnonymBruker]

Det er nok ikke første eller siste gang noen oppretter en tråd ang depresjon. Men jeg gjør et forsøk på en ny:

Jeg er veldig deprimert, med tendenser til suicidale tanker og mye gråt/likegyldighet. Medisinert 10 mg cipralex, psykologsamtaler. Utviklet middels sterk sosial angst.

Med dette som utgangspunkt, finnes det annen behandling som er mer effektiv? Har gått til samtaler og brukt medisiner i 4-5 år, uten bedring. Det er alltid en tilbakevending, og nå er jeg drit lei livet mitt Finnes det annen form for behandling enn samtaler? Håper noen der ute har hatt nytte av annen behandling og vil dele med meg Vil virkelig opp og videre, men sitter fast.

[AnonymBruker]

Man må jobbe med hjernen sin selv også. Men en metode som jeg selv bruker nå er EMDR, kanskje noen der du går holder på med denne metoden. Det hjelper veldig mye på meg, få det ryddigere i hodet og enklere å jobbe med meg selv.

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er å følge de rådene du får hos profesjonelle. Jeg er selv i startgropa for å spørre fastlegen min om han kan henvise meg til en psykolog.

Jeg burde vært der for lenge siden, for jeg sliter med såkalt "utbrennthet" men jeg vet ikke om det er det samme som en depresjon. Jeg er vertfall ikke i noe godt humør for tiden. Sover dårlig. Fysiske plager fra stresset har jeg utviklet. Liker for det meste å være for meg selv. Jeg tror jeg trenger litt hjelp til å få stablet meg tilbake på føttene. lykke til skal du ha i vertfall.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt depresjon i 4-5 år selv, og har vært så langt nede at jeg var på grensen til undervektig og ville ikke spise i håp om at da jeg la meg, våknet jeg aldri opp mer.

Hadde sterk sosial angst og forakt for andre mennesker.

Det som hjalp meg var å få en kjæreste som forstod meg, men da er man heldig!

Noe annet som har hjulpet meg har vært å være i et tiltak med andre mennesker et par-tre ganger i uka da vi gjør ting som ikke normalt er en del av hverdagen til de fleste. Og en inntekt.

Hva som hjelper for deg kommer an på hvilken situasjon du er i. Om du er slik jeg var, lav selvtillit, ingen inntekt og sosial angst, kan det hende at det jeg skrev om over hjalp.

PS: Jeg har aldri brukt noen piller mot det i det hele tatt, det kan lett bli en sovepute.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt depresjon i 4-5 år selv, og har vært så langt nede at jeg var på grensen til undervektig og ville ikke spise i håp om at da jeg la meg, våknet jeg aldri opp mer.

Hadde sterk sosial angst og forakt for andre mennesker.

Det som hjalp meg var å få en kjæreste som forstod meg, men da er man heldig!

Noe annet som har hjulpet meg har vært å være i et tiltak med andre mennesker et par-tre ganger i uka da vi gjør ting som ikke normalt er en del av hverdagen til de fleste. Og en inntekt.

Hva som hjelper for deg kommer an på hvilken situasjon du er i. Om du er slik jeg var, lav selvtillit, ingen inntekt og sosial angst, kan det hende at det jeg skrev om over hjalp.

PS: Jeg har aldri brukt noen piller mot det i det hele tatt, det kan lett bli en sovepute.

Mener: Der gjør vi ting som ikke normalt er en del av hverdagen til de fleste. Og så fikk jeg meg en inntekt.

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å kontakte kommunen og spørre om de har et psykisk helsetilbud som du kan kontakte. Mange steder har de folk du kan prate med på lavterskelbasis, de har aktiitetsgrupper og lignende. *klem*

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange svar, og jeg er helt enig med en av dere anonyme om at piller fort kan bli en sovepute. En periode hvor jeg virkelig slet med depresjon så måtte jeg ha en noe høy dose Zoloft til jeg hadde vært innlagt og fått behandling utover disse poliklinikk-samtalene, og det var ikke bare en sovepute den gangen. Men nå så ser jeg ikke nytten av å bruke disse pillene... Er i en annen fase av livet og depresjonen er ikke "livsfarlig" lengre. =)

Men tror det som hjelper langsiktig med en forandring i livet, hverdagen har tross alt mye å si. Skal sjekke ut EMDR, tusen takk! Ikke hørt om før. Og man kommer ingen vei uten å fysisk gjøre noe konkret (Men det kan være vanskelig når man sitter i en ond sirkel av depresjon og angst..)

[AnonymBruker]

TS over her

[Gjest Bartenina]

Ikke at jeg har peiling, men hva med å unne deg en slags luksus i livet for å øke livskvaliteten? I mitt tilfelle ville det vært en hest eller en hund. Og jeg har selv vært med på å dra en halveis suicidal og veldig deprimert venn ut av gjørma, uten at jeg en gang visste det, kun fordi jeg var en venn, og vi gjorde mye gøy sammen :-)

[AnonymBruker]

Du har peiling, tydeligvis. Enda et godt tips Setter pris på at fremmede mennesker hjelper meg med slike svar

En hund ja.. Alltid ønsket meg det:) Men må ta det i fremtiden, har en baby for øyeblikket og har mer enn nok med meg selv og babyen. Og babyen er litt luksus, man får verdens beste lønn- men det koster mye særlig med en depresjon som har tynget meg i massevis av år

[AnonymBruker]

ECT (elektrosjokk) har god effekt på mange. Det ser litt ekkelt ut, men det ser verre ut enn det er. Har det vært diskutert?

[Kosemose]

Kjære TS og andre som skriverom personlige opplevelser i denne tråden. På KG har vi nulltolleranse for innlegg med selvmordstanker. Dette blant annet fordi vi ikke kan vite noe om kompetansen til de som svarer dere. Tråden stenges derfor, og jeg anbefaler dere å oppsøke fastlegen deres.

Mvh

Kosemose, mod