Tips og råd

[Gjest TS]

Hei, Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg kan få til et bedre samarbeid med bf, tenker det er påtide med mekling kanskje?

Det har seg slik at jeg har vært alene siden fødselen, bf var motivert i starten og stillte opp mye da ettersom begge var glade for barnet. Men de siste mnd har han forandret seg totalt. Han bor på andre siden av landet nå, men kommer fra der jeg bor og har alltid sakt at han skulle flytte tilbake etter noen år siden han ville ha og se ungen mest mulig.

Han er på besøk hos moren ca 1 gang i mnd (hun bor i nærheten) og har pleid å hatt samvær da, men i sommer ville han plutselig ikke. Han så han ikke en eneste gang i sommerferien sin (han var hjemme hele ferien) og har bare sett han to ganger etter det.

Første gangen han hadde han etter det (fra torsdag til søndag) hadde han ungen til fredag, resten hadde moren hans ungen, og så gikk han selv ut på fredagen og på telttur med en kompis på lørdagen. Da jeg prøvde å forklare han hva jeg synes om at han ikke brukte mye tid på ungen ble han sur, selv om jeg selv mener jeg prøvde å si det på en saklig måte. Men det endte med at jeg til slutt sa til han at vi får prøve å bare snakke sammen med ting som har med ungen å gjør (side han brakte opp mange andre ting og skjelte meg ut). Siden vi hadde hatt privat avtale fra før, og han begynte å slutte å betale gikk jeg til nav og søkte om fastsettelse av bidrag slik at det ble tatt gjennom nav. Da ble han enda surere og klaget enda mer på at nav ikke tok hensyn til at han hadde tatt opp boliglån, noe jeg ikke visste om at han hadde tatt opp, men nå fant jeg ut hvor leiligheten han hadde kjøpt var, den var en helt annen plass en der han bor og hær, så rekner med at han ikke har tenkt å ha mer kontakt med ungen enn det han har fra før av, noe jeg syns er veldig trist og gjør veldig vondt å tenke på, siden han var så gira på å flytte hit for noen mnd siden for han ville være mest mulig med ungen sin, men nå gir han helt totalt f

[Gjest fr21_5ffdsa]

Jeg tror nok det er på tide at du får hjelp av en eller flere fagpersoner som kan hjelpe deg/dere...

[AnonymBruker]

Du får sørge for at ungen kan ha kontakt med farmoren sin og være på besøk der. Du kan ikke få gjort noe ift hvor far velger å bosette seg.

[Gjest Ruccola]

Hm, har du et nytt forhold eller noe som gjør at han snudda sånn på flisa?

Hvor gammelt er barnet blitt? kanskje han bare ikke ble så knyttet som han trodde han skulle bli. Menn blir ofte ikke det før barna kan prate og få seg forstått

Anbefaler mekling eller fagpersoner ja. Dette skal du ikke slite med alene.

[AnonymBruker]

Sliter litt med det samme som deg.

Enda barnefar bor bare ti min kjøring ifra oss er samvær noe han sjelden har tid til.Enten er det jobb,eller så har han jo så mye annet og gjøre.Som og feste og prioritere sosial omgang med andre.

Jeg har gjort alt for samvær,og barnefar prater så stort om at han vil se han mere osv.

Vet det var en periode han fortalte andre at jeg nektet han faktisk,mens realiteten er at jeg maste på han for og få igang samvær.

Enkelte er helt utrolige...

Vil ikke far,så får man ikke gjort stort med det dessverre.

Man får ikke påtvunget noen samvær,og hvis du hadde klart det vil du vel ikke at barnet ditt skal være i hendene på en som egentlig ikke bryr seg?

jeg tør ikke det iallefall.Min er så liten ennå så han trenger konstant oppsyn.

Ha en far da som f.eks sitter på dataen eller ser tv mens mini løper rundt og gudene vet hva som kan skje..eller at han overlater barnet til andre for og ut og drekka er ikke noe mitt barn skal vokse opp med iallefall.

Du får prøve og jobbe deg gjennom skuffelsen.Tenk på deg og barnet, og lev livet så godt det lar seg gjøre.

Til syvende og sist er der barnefaren sitt tap.

Hans valg,hans handlinger,hans tap.

Trenger du avlastning har du muligheter for det gjennom kommunen eller barnevernet.

Så lenge far ikke er i bilde kan du søke om avlastning en helg i mnd.

Regner med at dette er folk som man kan stole på.

Lykke til videre

[Gjest TS]

Hm, har du et nytt forhold eller noe som gjør at han snudda sånn på flisa?

Hvor gammelt er barnet blitt? kanskje han bare ikke ble så knyttet som han trodde han skulle bli. Menn blir ofte ikke det før barna kan prate og få seg forstått

Anbefaler mekling eller fagpersoner ja. Dette skal du ikke slite med alene.

Ja jeg er i nytt forhold nå, men det vet han ikke helt om enda siden det bare er noen dager siden jeg og han jeg er sammen med ble sammen og vi ikke har snakket noe særlig.

Jeg trenger foreløpig ikke noe avlastning gjennom komunen, siden jeg har mye kontakt med farmoren hans som spør selv om å få ha han på overnatting/besøk av og til og føler det jeg klarer meg fint med det

[Gjest TS]

Sliter litt med det samme som deg.

Enda barnefar bor bare ti min kjøring ifra oss er samvær noe han sjelden har tid til.Enten er det jobb,eller så har han jo så mye annet og gjøre.Som og feste og prioritere sosial omgang med andre.

Jeg har gjort alt for samvær,og barnefar prater så stort om at han vil se han mere osv.

Vet det var en periode han fortalte andre at jeg nektet han faktisk,mens realiteten er at jeg maste på han for og få igang samvær.

Enkelte er helt utrolige...

Vil ikke far,så får man ikke gjort stort med det dessverre.

Man får ikke påtvunget noen samvær,og hvis du hadde klart det vil du vel ikke at barnet ditt skal være i hendene på en som egentlig ikke bryr seg?

jeg tør ikke det iallefall.Min er så liten ennå så han trenger konstant oppsyn.

Ha en far da som f.eks sitter på dataen eller ser tv mens mini løper rundt og gudene vet hva som kan skje..eller at han overlater barnet til andre for og ut og drekka er ikke noe mitt barn skal vokse opp med iallefall.

Du får prøve og jobbe deg gjennom skuffelsen.Tenk på deg og barnet, og lev livet så godt det lar seg gjøre.

Til syvende og sist er der barnefaren sitt tap.

Hans valg,hans handlinger,hans tap.

Trenger du avlastning har du muligheter for det gjennom kommunen eller barnevernet.

Så lenge far ikke er i bilde kan du søke om avlastning en helg i mnd.

Regner med at dette er folk som man kan stole på.

Lykke til videre

Hei, takk for det Som sakt lengre oppe så er det liksom ikke selve avlastningen jeg er ute etter egentlig, men tenker på ungen.

Utrolig frekt av bf'en din å si til folk at du har nektet han samvær, bf her har ikke sakt noe slikt direkte (som jeg vet om da) men kjenner meg egentlig veldig igjen med det du skriver om at du selv spurte om han ville ha samvær, jeg måtte gjøre det også en stund, hvis ikke skjedde det ingenting (tror jeg), samtidig som jeg har hørt i ettertid at han har sakt til folk at han vil ¨kjempe¨ for å ha ungen mer (noe som høres veldig ut som om jeg skulle ha nektet han samvær), men jeg tror rett og slett de tenker på ryktet sitt når de sier slikt, for ingen synes synd på en far som plutselig stikker fra ungen sing og ikke tar kontakt.. Og når vennene hans (også de felles bekjendte) merker at han har ungen veldig lite når han er i området så spør de vel om han ikke skal ha samvær snart eller gleder seg å se ungen.. Er jo utrolig patetisk av de, men heldigvis så vet de som vi har som felles venner hvem som snakker sant, siden jeg er med de ofte og dermed har hørt selv at jeg har ringt og spurt osv.. Og at han kommer med alle mulige unnskyldninger for å slippe.. Men nei, vil ikke tvinge frem samvær, vil bare ha et ærlig svar av han om han vil ha mer samvær eller ikke og hva han tenker om det.