Hypotyreose og trening

[Gjest Guri]

Jeg fikk påvist hypotyreose for 5 år siden. Spiser 125mg Levaxin pr dag, og er et vidundermenneske i forhold til før jeg fikk medisinen (hadde vært syk i flere år før dette, uten å vite hvorfor jeg var trøtt og sliten). Jeg føler meg imidlertid ikke helt frisk, føler jeg har en begrenset mengde energi som jeg må spare til jobb og "viktige" ting, det betyr at trening o.l. blir det bare mindre og mindre av. Opplever av og til å bli "syk" av trening. Får tretthetsreaksjon og noen ganger vondt i halsen dagen derpå. Noen som har vært gjennom dette og funnet treningsformen igjen? Eller må man venne seg til at man ikke kan ta seg like hardt ut som før? Håper noen har egne erfaringer å by på:-) Gjerne andre tips til kosthold o.l. for personer med lavt stoffskifte - ikke så lett å få noe ut av legene om dette.

[Hugtatt]

Jeg kan ikke trene slik at jeg sliter meg helt ut, men lett trening slik at jeg blir varm funker.

Gjør jegmeg selv sliten, så ligger jeg å sover i flere dager etterpå. Skjelver av kuldefølelse og føler rett og slett jeg har feber og influensa.

Har hatt stoffskifte i 8 år, fremdeles ikke stabil på medisindoseringen.

[Gjest Linda]

Hei, trener ikke selv, men her er dét JEG gjør for å få mer energi. Først: Be legen din om å skrive ut liothyronin i tillegg til levaxin, begynte selv på dette i mai, og har fått tiltakslysten tilbake (da jeg begynte på levaxin for ti år siden sluttet jeg å fryse, og begynte å få normal søvnrytme igjen, men har hatt vanskeligheter med tiltak frem til nå nylig). Ta tilskudd av D-vitamin og selen, hvis ikke du klarer å få inn dette naturlig gjennom kostholdet, som jo er dét beste. (Tips: Én paranøtt om dagen dekker anbefalt dagsdose av selen.) Hold deg unna gotteri og sjokolade så langt du klarer, egentlig er alle former for karbo negativt for oss, - dét er selvfølgelig umulig å kutte helt ut, men prøv å gå for lavkarbo i så mange måltider du klarer. Altså sørg for at inntaket av fett alltid er høyere enn inntaket av karbohydrater. Ellers viser nyere forskning at vi med denne sykdommen kan være mer sensitive enn andre, og jeg har vært nødt for å lære meg å si nei, og unngå mennesker som ikke tilfører livet mitt noe godt. Dét er jo i og for seg noe alle burde ta til etterretning, - har bare merket meg at jeg blir mye mer sliten enn andre når jeg er rundt mennesker som prøver å snylte på energien min. Håper dette var til hjelp, - lykke til med treningen.

[Gjest Linda]

Og én ting til, har ikke prøvd dét selv, men kommer fra en familie hvor ikke mindre enn åtte! har denne sykdommen. Sant som du sier at ikke legene sier mye, og selvom de har langt mer kunnskap nå, mangler mange fortsatt nok kunnskap. Spander en time hos endokrinolog, de er spesialister og kan gi deg langt mer informasjon enn én vanlig allmennpraktiserende kan. Min søster tar dessuten tarmskylling noen ganger i året (har ikke prøvd selv) og føler dét hjelper. Og til slutt noe du sikkert allerede vet: Ta ALDRI medisin sammen med mat og kosttilskudd, enten en halvtime før eller to timer etter. Siden dette er en autoimmun sykdom er dét viktig å ha en 'funksjonsdyktig' tarm, noe vi ofte kan slite med å ha, for en tarm med soppinfeksjoner (mer vanlig enn man skulle trodd) stjeler MYE energi! Så om du ikke prøver tarmskylling, finn en god rensekur du tar i begynnelsen av hver sesong, altså hver tredje måned. Jeg gjør selv dét, og dét hjelper. Dessuten tar jeg et avføringsmiddel som heter Frukt og grønt, små terninger som tygges, én gang i måneden. Hjelper masse på energien dét og. Antioksidanter, som gojibær (ikke kjøp på helsekost, svindyrt, men i butikker med asiatisk mat) er bra. Og drikk MASSE grønn te. Sånn, dét var alt jeg kom på så langt, poster igjen kommer jeg på noe mer.

[Gjest Guri]

TS:

Tusen takk for gode og lange svar! Godt å høre hva andre gjør for å få det bedre. Jeg tar med meg tipsene ang kosthold og vitaminer, får prøve meg frem og se hva som er bra for meg! Har prøvd å få henvisning til endokrinolog, men fikk svar tilbake at jeg hadde en velsubstituert hypotyreose og de mente derfor jeg ikke trengte det. Uten å ta meg inn til samtale, bare ved å se på prøvene. Ble ganske opprørt da jeg fikk brevet, for nå hadde jeg endelig bestemt meg for å komme videre til spesialist for å ta en ordentlig runde på dette. Jeg har det bra nok til at jeg fungerer i hverdagen, men ikke så bra at jeg kan trene og være aktiv på ettermiddagene i tillegg til jobb slik som andre gjør. Man leser selvfølgelig mer enn fastlegene om sin egen sykdom, og kan på mange måter mer, skal høre ang liothyronin, har hørt flere som blir bedre av det. Har det selv slik du sier at omgivelsene krever mye energi fra meg, og det gjør at jeg i perioder holder meg mye alene, men det er noe helt annet enn hva jeg egentlig ønsker. Jeg trives godt sammen med folk, og har flotte folk rundt meg, men jeg kjenner det kan kreve mye i perioder. Kunne vært interessant å lese den forskningen du henviser til mht det. Det som plager meg mest er at før jeg ble syk så trente jeg mye, og fikk mye energi av det. Det gjorde at jeg kom meg over dårlige dager o.l. uten at det ble tyngre enn nødvendig. Nå opplever jeg at eneste måten å få tilbake energien på er å slappe av, ta det rolig hjemme, gå en rolig tur e.l. Og det skal vel ikke være sånn. Trist å høre med deg Dermika som også opplever det på samme måten. (Og sikkert du også Linda, selv om du skriver at du ikke trener, så har det kanskje ikke med lyst å gjøre) Det oppleves som om kroppen går på sparebluss selv om den får nok mat - dvs. hvis jeg trener slik at jeg blir svett og sliten så går det greit der og da, men dagen etter virker det som om kroppen ikke greier å ta imot maten jeg spiser. Jeg spiser godt, men den kommer liksom ikke inn i hodet og kroppen, hvis dere skjønner hva jeg mener..:-)

Takk begge to for svar - skriv gjerne mer om hvordan dagene deres er, er litt nysgjerrig på hvordan andre har det. Kjenner ingen med sykdommen, så vidt jeg vet i allefall. Og andre også, noen som har noen gode tips??

[AnonymBruker]

Først: Be legen din om å skrive ut liothyronin i tillegg til levaxin, begynte selv på dette i mai, og har fått tiltakslysten tilbake

Kqn man bare be legen om å skrive ut det uten videre? Har det ikke noe med T3-nivået å gjøre? Jeg er heller ikke bra, TSH er fint, men jeg føler meg utenfor og slapp og tiltaksløs og føler ofte at jeg brygger på influensa. Jeg trner og får i perioder energi av det og i perioden blir jeg bare sliten.

[Gjest Linda]

Hei igjen, T3-nivåene kommer ikke opp 'riktig' fordi de påvirkes av levaxinen, og derfor må du til spesialist for å måle dette. Legen min har også sagt at nå som jeg har begynt på liothyronin, vil heller ikke T4-nivåene kommet ut riktig, fordi liothyroninen også påvirker T4 nivåene. Har heldigvis lege som har god kjennskap til dette, og han sa ingenting om at jeg måtte ta prøver for å se om jeg trengte tilskuddet. For igjen, dét kan ikke måles når man tar levaxin. Tydeligvis mange leger som ikke skjønner dette, min forrige sa jeg helt fint kunne ta levaxin rett før jeg tok blodprøver f.eks. og dét er jo så feil som dét kan få blitt! Man skal ALLTID komme fastende fra medisin når man tar blodprøver, minimum ta medisin tolv timer før, ellers virker dét som kroppen har høyere nivåer enn den faktisk har. Legen min har heldigvis tillit til meg, og vet jeg har såpass god kjennskap til sykdommen min, at jeg hadde kjent dét med én gang hvis liothyronin var feil for meg. Begynte som sagt på den i mai, i bare i løpet av tre dager ble jeg helt durasell:-D Egentlig ble jeg bare frisk igjen, men når man har gått uten tiltak i ti år, blir overgangen så stor at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med all energien plutselig;-) Kom som et sjokk, og fikk faktisk en kort sorgprosess over alt jeg hadde mistet bare fordi legene aldri hadde foreslått denne medisinen for meg. Var jo mamma som fortalte MEG om dette;-) Vær bare klar over dette 'negative' aspektet ved å begynne på liothyronin, for man har jo psykologisk vent seg til å leve med lav energi, og så har man plutselig mer enn nok, så man blir faktisk litt 'identitetsforstyrret' en periode, i hvert fall hvis man har vært syk i mange år. Litt 'artig' for har ei venninne som hadde en lignende reaksjon som meg, selv om hun har en helt annen sykdom. Hun har ADD, noe hun mest sannsynlig har hatt hele livet og først fikk påvist for ett år siden. Hun fikk både angst og var deprimert noen måneder, fordi personligheten hennes forandret seg så mye da hun begynte på ritalin. Til dét positive, så absolutt, men det er jo sånn med oss mennesker, - vi er redde for å ha det bra hvis vi har blitt vant med å ha det dårlig. Først nå er jeg vant med å være 'nye' Linda, så tok noen måneder for meg og. Ikke sikkert du reagerer på samme måte, men bare vær klar over at det kan skje, for da takler du dét bedre, samtidig som du vet at dét IKKE dreier seg om psykiske problemer, mer en kropp som tilpasser seg det nye. Ellers sa jeg feil ang. den forskningen, glemte i farten hvor jeg hadde hørt det, og det er, igjen, fra mamma;-) Dette er noe vi åtte, i min familie, har kommet frem til sammen, så da blir jo ikke dette hverken representativ eller empirisk forskning:-D Du spør også om hvordan dagene går, og jeg har selvfølgelig dager hvor jeg er mer sliten enn andre, men har ikke alle dét? Hva meg angår har jeg nemlig ingen sykdom lenger, - så lenge jeg får i meg medisiner, riktig mat og kosttilskudd er jeg som alle andre:-) Samtidig er det viktig å huske på at selv om vi har samme sykdom, blir dessverre ikke alle friske. Synd.

[Gjest Emera]

Hei, Linda, innlegg blir lettere å lese hvis du lager avsnitt i teksten. Kanskje spesielt for de hypotyroide som sliter med brainfog.

[Gjest Guri]

Hei igjen, T3-nivåene kommer ikke opp 'riktig' fordi de påvirkes av levaxinen, og derfor må du til spesialist for å måle dette. Legen min har også sagt at nå som jeg har begynt på liothyronin, vil heller ikke T4-nivåene kommet ut riktig, fordi liothyroninen også påvirker T4 nivåene. Har heldigvis lege som har god kjennskap til dette, og han sa ingenting om at jeg måtte ta prøver for å se om jeg trengte tilskuddet. For igjen, dét kan ikke måles når man tar levaxin. Tydeligvis mange leger som ikke skjønner dette, min forrige sa jeg helt fint kunne ta levaxin rett før jeg tok blodprøver f.eks. og dét er jo så feil som dét kan få blitt! Man skal ALLTID komme fastende fra medisin når man tar blodprøver, minimum ta medisin tolv timer før, ellers virker dét som kroppen har høyere nivåer enn den faktisk har. Legen min har heldigvis tillit til meg, og vet jeg har såpass god kjennskap til sykdommen min, at jeg hadde kjent dét med én gang hvis liothyronin var feil for meg. Begynte som sagt på den i mai, i bare i løpet av tre dager ble jeg helt durasell:-D Egentlig ble jeg bare frisk igjen, men når man har gått uten tiltak i ti år, blir overgangen så stor at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med all energien plutselig;-) Kom som et sjokk, og fikk faktisk en kort sorgprosess over alt jeg hadde mistet bare fordi legene aldri hadde foreslått denne medisinen for meg. Var jo mamma som fortalte MEG om dette;-) Vær bare klar over dette 'negative' aspektet ved å begynne på liothyronin, for man har jo psykologisk vent seg til å leve med lav energi, og så har man plutselig mer enn nok, så man blir faktisk litt 'identitetsforstyrret' en periode, i hvert fall hvis man har vært syk i mange år. Litt 'artig' for har ei venninne som hadde en lignende reaksjon som meg, selv om hun har en helt annen sykdom. Hun har ADD, noe hun mest sannsynlig har hatt hele livet og først fikk påvist for ett år siden. Hun fikk både angst og var deprimert noen måneder, fordi personligheten hennes forandret seg så mye da hun begynte på ritalin. Til dét positive, så absolutt, men det er jo sånn med oss mennesker, - vi er redde for å ha det bra hvis vi har blitt vant med å ha det dårlig. Først nå er jeg vant med å være 'nye' Linda, så tok noen måneder for meg og. Ikke sikkert du reagerer på samme måte, men bare vær klar over at det kan skje, for da takler du dét bedre, samtidig som du vet at dét IKKE dreier seg om psykiske problemer, mer en kropp som tilpasser seg det nye. Ellers sa jeg feil ang. den forskningen, glemte i farten hvor jeg hadde hørt det, og det er, igjen, fra mamma;-) Dette er noe vi åtte, i min familie, har kommet frem til sammen, så da blir jo ikke dette hverken representativ eller empirisk forskning:-D Du spør også om hvordan dagene går, og jeg har selvfølgelig dager hvor jeg er mer sliten enn andre, men har ikke alle dét? Hva meg angår har jeg nemlig ingen sykdom lenger, - så lenge jeg får i meg medisiner, riktig mat og kosttilskudd er jeg som alle andre:-) Samtidig er det viktig å huske på at selv om vi har samme sykdom, blir dessverre ikke alle friske. Synd.

TS:

Takk for flott og optimistisk svar! Virkelig godt å høre noen som har blitt bedre og ser lys i tunnelen! Jeg skal ta dette opp med legen min, det hadde vært en drøm å få litt forandring. Skjønner det du sier om at man må venne seg til det, på samme måte som man har vent seg til at livet går litt saktere etter man ble syk. Aldeles supert å høre at du ikke føler deg syk lenger - og når det gjelder forskning, så anser jeg deres familie på 8 som mer tillitsvekkende enn det de legene jeg har snakket med har sagt, så hva som er best empirisk forankret, det kan man jo diskutere. Dere har jo kjent det på kroppen selv og ikke lest et sted om noen som har snakket med noen som kjente noen som testet ut et forsøk på noen som kanskje hadde lignende symptomer. Så jeg stoler på dere jeg. Hvis legene hadde gjort det samme så hadde det kanskje ikke vært så lange ventelister. Blir mange legebesøk vettu når de ikke kan svare ordentlig for seg... Jaja, det er vel bare jobben deres, ikke selve livet. Takk igjen for at du hadde litt ekstra energi til å skrive et langt innlegg.-)

[AnonymBruker]

så fint å høre andres erfaringer! Har selv fått hypotyreose, prøvene viste det for 9 mnd siden. Før det var jeg også slapp, trøtt osv, men blodprøvene har alltid vært innenfor referanseverdiene. Så på en måte "endelig" var de utenfor, og jeg har begynt på levaxin. De to første ukene var fantastiske! Skjønner hva du mener Linda- jeg fikk også plutselig et mye lenger døgn! Sov vanlig og var våken og nokså energisk da jeg først var våken. Men så har det egentlig gått nedover. Prøver å ha gode rutiner ang mat, trening og det meste, så energien skal holde seg noenlunde stabil også. Men så kommer det noen trøtte dager innimellom, og føler meg både apatisk og med for lite energi til å gjøre noe med det.

Og legen min? Har tatt blodprøver 4 ganger. Hvor ofte tar dere andre? hvor ofte i begynnelsen? Nå er det over 3 mnd siden sist Jeg må jo ta initiativ til alt, ellers skjer det ingenting. Men jeg orker jo ikke!

Uannsett- Linda og andre- veldig kjekt å høre om folk med hypotyreose som fungerer som "alle andre"! Jeg hadde igrunn bestemt meg for å ikke joine noe forum ol, feks sonjas stoffskifteforum, for alle er jo så negative. Jeg gidder ikke den negative energien, for jeg er jo positiv, selv med hypotyreose.

[Hugtatt]

Jeg er innom for blodprøver hver 5 uke, og inne hos legen hver 6 uke:)

[AnonymBruker]

Jeg er innom for blodprøver hver 5 uke, og inne hos legen hver 6 uke:)

hvilke medisiner går du på? har dere noen "plan" for stoffskiftet? du har vel endret dosering og litt sånn i løpet av de 8 årene? men enda ikke funnet noe som funker helt?

[Hugtatt]

Levaxin 125µ 5 dager i uka og 150µ 2 dager i uka. Endrer dosering omtrent hver gang jeg tar blodprøve, da det svinger hele tiden. Vi har vel mer eller mindre gitt opp, og håper at jeg skal bli frisk og oppegående etterhvert.