Har ikke lyst å leve lengre. Mistet absolutt all motivasjon til å eksistere.

[Gjest Gjest]

Her sitter jeg på en hybel alene, samboeren min gjorde det slutt for 3 mnd siden etter et forhold som har vart hele vårt voksneliv. Vi er i slutten av 30 årene nå. Hun har innledet et nytt forhold til en kar som er 8 år yngre enn seg selv. Nå er barna våre hos henne sammen med den nye karen. Hele livet mitt har stoppet opp. Hun har gått fra en tilværelse hvor vi har bygget bra liv sammen. Vi hadde alt i livet, jeg er i en posisjon hvor jeg tjener utrolig bra, vi hadde alt av materielle goder, hus til over 10mil, 2 biler, båt osv

Men hun mistet følelsene for meg, da tok hun snippsekken sin å dro. At penger gjør enn lykkelig kan jeg motbevise, jeg hadde byttet ut alt for å få henne tilbake. Nå er alt til salgs. Jeg sitter igjen i en bra økonomisk situasjon. Men det er det eneste. Men det betyr ingenting. Uten kjærlighet er det null verdt. Livet for meg er endt. Eneste som jeg lever for nå er våre små barn. De må ha en far. Hadde ikke vært for dem hadde jeg ikke levd lengre. Følelser etter så mange år har det så stor betydning? Jeg følte en kjærlighet for henne, men de sterke følelsene var ikke der. Men jeg kunne fint ha levd med det resten av livet. Jeg brydde meg om henne og var utrolig glad i henne. Hun følte det samme, men manglet de intime følelsene for meg. Det var nok til å droppe alt for å oppleve de følelsene igjen.

[Rosenknoppen]

[Gjest MorAase]

Har han andre mer penger en deg?

[Gjest henriett3]

Stakkars deg

Det tar vel litt tid, men jeg tipper du kommer til å se annerledes på det når du kommer over det.

Ikke så mye jeg kan si egentlig. Men det går nok bra

[Nabokona]

Her sitter jeg på en hybel alene, samboeren min gjorde det slutt for 3 mnd siden etter et forhold som har vart hele vårt voksneliv. Vi er i slutten av 30 årene nå. Hun har innledet et nytt forhold til en kar som er 8 år yngre enn seg selv. Nå er barna våre hos henne sammen med den nye karen. Hele livet mitt har stoppet opp. Hun har gått fra en tilværelse hvor vi har bygget bra liv sammen. Vi hadde alt i livet, jeg er i en posisjon hvor jeg tjener utrolig bra, vi hadde alt av materielle goder, hus til over 10mil, 2 biler, båt osv

Men hun mistet følelsene for meg, da tok hun snippsekken sin å dro. At penger gjør enn lykkelig kan jeg motbevise, jeg hadde byttet ut alt for å få henne tilbake. Nå er alt til salgs. Jeg sitter igjen i en bra økonomisk situasjon. Men det er det eneste. Men det betyr ingenting. Uten kjærlighet er det null verdt. Livet for meg er endt. Eneste som jeg lever for nå er våre små barn. De må ha en far. Hadde ikke vært for dem hadde jeg ikke levd lengre. Følelser etter så mange år har det så stor betydning? Jeg følte en kjærlighet for henne, men de sterke følelsene var ikke der. Men jeg kunne fint ha levd med det resten av livet. Jeg brydde meg om henne og var utrolig glad i henne. Hun følte det samme, men manglet de intime følelsene for meg. Det var nok til å droppe alt for å oppleve de følelsene igjen.

Huff da, trist å høre! Eneste rådet er vel å fokusere på noe annet - det du greier. Kanskje du kan unne deg å tenke på noen andre i noen små glimt? Bare for å tørre å kjenne at verden er litt annerledes når man er alene enn når man er sammen med noen. Ta deg råd til en guttetur et sted og presse deg til å oppleve noe nytt - ikke damer, men nye opplevelser, som kan gi nye impluser, nye tanker. Selv om man ikke er på jakt etter en annen, kan det være greit å åpne tankene for andre ting. Hvis dere har et godt vennskap greier dere forhåpentligvis å ha en god ordning nå med barna. Du høres ut som en bra fyr. Og da tenker jeg ikke bare på pengene... Lykke til:-)

[Gjest Avarlita]

Du kommer til å ha vondt en god stund enda, og jeg tror det beste du kan gjøre er å akseptere det. Men å akseptere det, er ikke noe man enkelt gjør, og det man aksepterer en dag, aksepterer man ikke dagen etter. Ting forandrer seg. Men det er også det du må gjøre.

Å miste det man tenker på som sitt liv, kan ikke aksepteres uten videre (men du må prøve), og det verste er gjerne at folk rundt deg forventer det skal gå bedre med deg måned etter måned. Når det ikke skjer, eks føler du helt likedan etter 8 måneder kontra 3 måneder, mister du forståelsen fra de rundt deg. De mener jo du burde ha skjønt det til nå, men det har du jo ikke gjort. Da føler du i tillegg at du mister venner og støttespillere. Hold ut her også, og aksepter at det skjer.

På et merkelig vis er du heldig. Du slipper å leve med en person som bare later som hun er interessert i deg, hun er nok glad i deg, ingen tvil om det, men interessen er borte. Du har en mulighet (som jeg forstår du ikke ser) til å finne et helt nytt liv. Å finne en annen dame, som er bedre, snillere, sexyere osv, er nok et alternativ, men jeg vil heller anbefale deg å bli en bedre venn med deg selv. Hva vil DU, hvordan vil du ha livet DITT, uten at det skal rettes etter noen andre. Nå har du en mulighet til å finne ut hva du selv ville gjort, uten påvirkning fra andre. Du har uante muligheter foran det i livet. Ikke tenk nytt forhold... tenk på livsglede Om det innebærer nytt forhold eller ikke, vil tiden vise.

Jeg skulle vel egentlig skrevet at jeg er en som har opplevd denne overgangen, men det stemmer nok ikke. Jeg har vært i et meget langt forhold jeg nylig kom ut av, og det var jeg som dro. Ikke på grunn av at jeg ønsket en annen mann, jeg ville bare være fri. Jeg er 37 år og har ingen barn. Jeg forlot en person som deg. Man kan ikke legge skyld og ikke skyld i slike ting, shit happens. Ting forandrer seg. Til deg har alt forandret seg noe vanvittig... men det vil skje igjen

[AnonymBruker]

That`s life. Been there, done that.

Ja, du har kjærlighetssorg, men drit i henne. Ikke bruk tid på noen som ikke vil ha deg.

Bry deg om barna, og vær samarbeidsvillig angående barna, men høflig og nøytral til henne.

Se en annen vei og etterhvert møter du kanskje en annen dame som vil ha deg.

Du er jo rik, så det burde jo ikke være et problem ...

[Gjest Gjest]

Fryktelig trist å høre din historie. Vært der selv, og det gjør ennå vondt. Du sier hun forsvant for 3 mnd siden, og allerede ett nytt forhold som barna har omgang med? Hun kan ikke fulgt mye med i timen. De fleste meklere anbefaler ikke å presentere sin nye flamme for barna, før det er gått MINST år. Synd å si det, men det er bedre fisk i sjøen. Prøv å få omsorgen om du kan. Du bør ha en god sak, om du ønsker det.

[Herr Langbein]

Roll with the punches jeg har min egen tråd et sted her med en lik historie. Noen ganger er ikke livet lett. Og da må vi bare takle det som best vi kan.

Tenk på deg selv. Tenk muligheter. Jobb strukturert med sorgen.

Jeg ble dumpet for 12 uker siden, etter 12 år. Nå er jeg på alenetenkeferie en uke, og det finnes ingen enkel utvei.

men sånn er det, og har vi inget valg får vi bare overleve til det går over.

[ini]

Jeg vet ikke helt hva jeg kan si for å gjøre det bedre, men tro meg; det blir bedre. Bare gi det litt tid.

[Rumle]

[*Sinnataggen*]

kjære trådstarter. det gjør vondt å lese innlegget ditt. kjærligheten er vakker og spennende, deilig og pirrende. helt til den ene blir brent og ikke vil mer. når den andre da sitter igjen alene og uten livet man hadde sett for seg, da ramler verden sammen.

heldigvis du har barn som holder deg nok oppe til å ikke dukke hodet under vann. ingenting jeg skriver her vil kunne få deg til å føle deg bedre, men jeg ville bare få sagt at jeg føler med deg, og ja det blir bedre etterhvert. stå på, hold ut.

når man er i en slik situasjon og tenker på framtidige forhold ønsker man å ikke innlede forhold fordi dem gjør så vondt når dem tar slutt, men man lærer aldri. på godt og vondt.

[AnonymBruker]

Veldig bra, Solosuper.

Og gjest over deg håper jeg blir slettet.

[AnonymBruker]

Ikke gråt over spilt melk!

[Gjest Håpløs]

Jeg har ofte litt av de samme følelsene som deg selv om jeg aldri har vært i et langvarig forhold. Husk at du har mye andre mangler. Du har jobb, du har penger til å kjøpe deg en bra bolig, du har barn som trenger deg, du har råd til å spise god mat hver dag, du har friske ben å gå på og du kan trene, du har helt sikkert kamerater du kan treffe, du er ung nok til at det finnes masse single damer for deg. Tenk på alle menneskene i verden som ikke har en brøkdel av de mulighetene du har!

[I Grosny]

Du går igjennom en veldig vond tid nå, men du har faktisk stått av de tre verste månedene. Sorgen vil bli lettere , og mindre frekvent.

Du har mista ei dame som ikke fortjente deg, fordi hun ikke begjærte deg nok. Nå er du fri til å finne ei dame som fortjener deg og begjærer deg, og jeg skal love deg at når den tid kommer, så angrer du på at du ikke ble dumpet før.

Ta vare på deg selv, tren , spis og sov godt. Vær med venner. Se morsomme filmer. Gjør ting du føler entusiasme for.

Selv er jeg entusiatisk med damer, og logget meg fort inn på Match, og gledet meg med gode brevvekslinger og en del greie og mislykkede møter. Det var faktisk en fin tid det også, selv om sorrgen kom i stormkast innimellom.

[AnonymBruker]

Du skal ikke basere egen lykke på andre mennesker enn deg selv, jeg synes du virker som en pingle.

Reis deg og start med å gjøre noe meningsfullt. det er tusenvis av mennesker der ute som har det værre enn deg så slutt og klag.

forresten så var den ene innlegget over her hvordan du skulle ta moren psyko, ikke hør på det-kan ikke være helt frisk

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for oppfordring til lovbrudd.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest Gjest]

Siden du sier at dere var samboere, så regner jeg med at du sitter igjen med meste ikke sant? Reglene er jo ganske greie på det området når det kommer til samboerskap. Siden du har(regner med) kjøpt det meste av det du beskriver der så er det ditt når oppgjørets tid kommer. Hvis ikke den nye karen er en riking, så kommer hun til å slite..Kanskje komme krypende tilbake. Da bør du IKKE ta henne tilbake. Det hadde vært den største feilen du hadde begått av dem alle! Lykke til

[Gjest Geir]

Du kommer til å ha vondt en god stund enda, og jeg tror det beste du kan gjøre er å akseptere det. Men å akseptere det, er ikke noe man enkelt gjør, og det man aksepterer en dag, aksepterer man ikke dagen etter. Ting forandrer seg. Men det er også det du må gjøre.

Å miste det man tenker på som sitt liv, kan ikke aksepteres uten videre (men du må prøve), og det verste er gjerne at folk rundt deg forventer det skal gå bedre med deg måned etter måned. Når det ikke skjer, eks føler du helt likedan etter 8 måneder kontra 3 måneder, mister du forståelsen fra de rundt deg. De mener jo du burde ha skjønt det til nå, men det har du jo ikke gjort. Da føler du i tillegg at du mister venner og støttespillere. Hold ut her også, og aksepter at det skjer.

På et merkelig vis er du heldig. Du slipper å leve med en person som bare later som hun er interessert i deg, hun er nok glad i deg, ingen tvil om det, men interessen er borte. Du har en mulighet (som jeg forstår du ikke ser) til å finne et helt nytt liv. Å finne en annen dame, som er bedre, snillere, sexyere osv, er nok et alternativ, men jeg vil heller anbefale deg å bli en bedre venn med deg selv. Hva vil DU, hvordan vil du ha livet DITT, uten at det skal rettes etter noen andre. Nå har du en mulighet til å finne ut hva du selv ville gjort, uten påvirkning fra andre. Du har uante muligheter foran det i livet. Ikke tenk nytt forhold... tenk på livsglede Om det innebærer nytt forhold eller ikke, vil tiden vise.

Jeg skulle vel egentlig skrevet at jeg er en som har opplevd denne overgangen, men det stemmer nok ikke. Jeg har vært i et meget langt forhold jeg nylig kom ut av, og det var jeg som dro. Ikke på grunn av at jeg ønsket en annen mann, jeg ville bare være fri. Jeg er 37 år og har ingen barn. Jeg forlot en person som deg. Man kan ikke legge skyld og ikke skyld i slike ting, shit happens. Ting forandrer seg. Til deg har alt forandret seg noe vanvittig... men det vil skje igjen