Gå til innhold

Hva gjør jeg når barnet lyver?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg har en stedatter på snart 6 år. Har kjent henne i 1 1/2 år nå, og bodd sammen med faren hennes i ett år.

Problemet er at hun er så fæl til å lyve. Hun er ei flott og frisk jente og er veldig søt og god, og har ingen grunn til å lyve, men det gjør hun. Dette er ikke historier som hun dikter opp, men mest løgner om de andre barna og hva de gjør mot henne. Hun lyver også dersom jeg spør henne om hun har gjort forskjellig, som å vaske seg, pusse tennene, gre håret, spise opp maten sin, osv. (hun sier selvfølgelig ja, mens de andre barna hyler at nei, det har hun IKKE!!)Dette er jo bare småting, og jeg har ikke konfrontert henne med det så mange ganger ennå. Men jeg begynner å bli lei av at hun slår en løgn så lett. De andre barna (søsteren hennes på 9 og min sønn på 6) er også lei av løgnene hennes, og klager over at hun lyver.

Faren hennes tar ikke dette opp med henne, til tross for at han også opplever at hun lyver. Det virker som om han ikke bryr seg. Jeg har liten lyst til å ta dette opp med han, er redd for at han skal tro at jeg kritiserer henne (og jeg er jo så glad i henne, at det vil jeg ikke at han skal tro!)

Har dere et tips om hva jeg bør gjøre overfor henne?

Hvilken straff passer i såfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei på deg!!

Det er et kjent problem det du beskriver. Jeg har en datter på syv år som er nøyaktig slik. Det jeg har gjort er å sette med ned sammen med henne og pratet med henne om hvorfor hun føler hun må lyve, og jeg har fortalt om konsekvensene det KAN føre til at hun lyver. (At andre kanskje ikke vil være venner med henne, at når hun snakker sant, så er det ingen som vil tro henne, at hun veldig lett kan få skylden for det andre gjør, fordi "alle" vet at hun lyver likevel) Jeg tror hun forstår hva jeg mener, men det hender hun glemmer seg likevel. Så jeg fortsetter å snakke, fortelle, tegne og forklare. Det er det eneste som hjelper. Jeg tror IKKE, og jeg gjentar: IKKE at det hjelper med straff!! Overhodet ikke. Barn som lyver slik min datter er et barn som har problemer av noe slag. Min datter har et sykelig oppmerksomhets behov som INGEN kan klare å dekke. Hun sliter med å finne sin plass i familie strukturen med stefar og mamma, og pappa en annen plass. Hun sliter med å finne plassen sin i søsken rekken. Hun er ikke særlig populær blant de andre søsknene, og det blir fort en vond sirkel. Jeg ser på min datter og tenker at hun er ekstremt sårbar. Det er vanskelig å bli stor jente, og at alt jeg kan gjøre er å vise henne at jeg elsker henne og fortelle henne på ny og på ny hvor den rette stien er....

Det er din mann ikke griper fatt i det er vel kanskje litt typisk?? Han synes sikkert det er vanskelig å ta slike ting av redsel for barnets reaksjon (pappa er dum, jeg vil heller til mamma...) Men du virker som en flott omsorgsperson, så jeg ser ingen grunn til at ikke DU skal kunne ta det med henne. Du er glad i henne og hun er glad i deg. Så hvorfor ikke??

Det hender at min samboer griper fatt i ting med mine barn, og det er ofte bedre enn hvis jeg gjør det. Av en eller annen grunn icon_smile.gif Enkelte ting er HAN flinkere til å forklare, mens andre ganger er det JEG som kan gjør det best.

Stå på!! Ikke straff henne. Hun skjønner nok ikke helt hva hun gjør, og hun har det sikkert litt vondt inni seg. Samvittigheten begynner nemlig å utvikle seg i fem- seks års alderen......

Lykke til!!12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Vær nøye på at du ikke spør om ting som hun vil lyve om. Har du vasket opp?

Forventer du det, og hun vil glede deg, men må lyve for ikke å såre?

Jeg syns ikke du skal spørre henne om ting du vet hun vil lyve om så andre barn hører på

Hvorfor må du påpeke at det er din stedatter?

Det er et barn i fam? og de andre er ikke slik.

Kan det være noe barnet er ukonfortabel med.

Dette er ikke uvanlig hos barn, men du får det til å virke som hun er noe enestående for det er så ille med løgnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til siste anonym:

Du var da innmari negativ til stemor her? Det er klart det har betydning at det er stedatteren. Før det første kan familiesituasjonen, som innleggsforfatteren skriver, ha betydning for hvor/om barnet føler seg tilpass i familien. Hvis jenta ikke har funnet plassen sin mellom stesøsken, helsøsken, stemor og far, kan det gjøre utslag i "vanskelig" oppførsel. (ikke at jenta er vanskelig, men at dette er et problem det kan være vanskelig å vite hva en skal gjøre med). Og dessuten skjønner jeg denne stemoren veldig godt når hun sier at hun er redd for at faren skal tro hun kritiserer datteren hans.

Til deg som skrev innlegget:

Det så ut som du fikk en del gode tips omkring hva du kan si til henne om konsekvenser ol, jeg vet ikke annet enn at du får prøve dem ut og se om det bedrer seg.

En annen ting. Jeg er heller ikke tilhenger av å straffe barn, men jeg mener bestemt at det skal reageres når barnet gjør noe det ikke har lov til.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Vær nøye på at du ikke spør om ting som hun vil lyve om. Har du vasket opp?

Forventer du det, og hun vil glede deg, men må lyve for ikke å såre?

Jeg syns ikke du skal spørre henne om ting du vet hun vil lyve om så andre barn hører på

Hvorfor må du påpeke at det er din stedatter?

Det er et barn i fam? og de andre er ikke slik.

Kan det være noe barnet er ukonfortabel med.

Dette er ikke uvanlig hos barn, men du får det til å virke som hun er noe enestående for det er så ille med løgnene.

Tror ikke hun lyver for å unngå å såre, hun har nok ikke behov for det. Dessuten er hun så liten ennå (6 snart) at hun blir ikke spurt om å vaske opp!!!

Men å vaske fingre og munn før og etter hun spiser - det må hun.

Jeg får henne ikke til å lyve foran de andre barna - barna roper jo ut når hun kommer med en løgn! Og hvordan rettferdiggjøre det da, når hun slipper unna gang på gang pga at hun lyver, mens de gjør som de blir bedt om?

Jeg påpeker at det er min stedatter fordi jeg er usikker på hvordan jeg kan be henne slutte med dette. Barn reagerer forskjellig på tiltale fra sin mor enn på tiltale fra en annen!

Jeg har faktisk enda en stedatter, men hun lyver ikke. Og alle tre er vår familie.

Hun er faktisk enestående, fordi hun er et fantastisk flott barn! Hun er unik og veldig morsom og sprudlende, men det at hun lyver ødelegger for henne - fordi andre ikke stoler på henne!!!!

Jeg vil henne bare godt jeg, og når jeg mener straff mener jeg ikke fysisk, men andre tiltak. Slik at hun skjønner at det ikke lønner seg å lyve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg tror ikke unger lyver. Jeg tror ikke de vet hva ordet lyve betyr. Jeg går på et kurs for å bli familiekontakt, der ble akkurat dette diskutert. Det er viktig å lære de hva som er rett og galt. Jeg tror også at de mange ganger sier det de tror de voksne ønsker å høre. Men i bunn og grunn, så mener jeg at dette er et rop om omsorg. Sier ikke at dere er dårlige foreldre, men hun savner noe. Min venninne, som har det på denne måten, og som har to andre barn, tok seg tid til den ene jenta, og de gjorde ting, som BARE de to gjorde. Hvis noen har noen synspunkter på dette, skriv gjerne en mail eller personlig melding. Engasjerer meg i sånne ting!

Hilsen meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei

Har en sønn på 11 år og jeg hvet ikke om han lyver for oss eller ikke. Saken er at det har forsvunnet penger fra fars pengebok, og det har skjedd minst 3 ganger. Og da er det snakk om en hundrelapp og noe smått. Når vi konfronterer vår sønn med dette så nekter han for det. Vi blir veldig usikre da våre låsevaner ikke er helt bra - vi låste bare en mellomdør og la nøkkelen i en sko. Men da vi oppdaget at penger forsvant begynte vi å låse ytterdøra, og la nøkkelen på et avtalt sted utenfor huset (fordi vi bare hadde en nøkkel). Så forsvant det penger igjen!?! Selv om bilen min stod parkert utenfor...

Så jeg lurer.....og sønnen vår nekter for dette. Synes det er vanskelig, vil jo ikke mistro sønnen min.

I alle tilfelle skal jeg prøve å snakke til han om det jeg har lest her, det var mange gode råd. Dessverre ingen fra meg...icon_smile.gif

Mvh Alice

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...